Spørsmål: Etter å ha studert i to år, forstår jeg nå at det er intensjonen som er det viktigste langs den spirituelle veien. Hvordan overvinner jeg min motvilje mot å bli inkludert i gruppen? Den har plutselig begynt å angripe meg, og forhindrer meg i å holde på intensjonen.
Svar: Betal noen for å sørge for at du kommer deg til leksjonen hver eneste dag. Skriv under på en avtale der du forplikter deg til å miste noe om du ikke utfører visse oppgaver i gruppen. Om du er i stand til å bygge opp livet ditt kun innenfor denne fysiske rammen, vil du knytte deg opp til gruppen på samme måte som du er knyttet til din familie eller jobben din, og om du da ikke lykkes med å følge opp dine forpliktelser vil det føre til et virkelig tap.
«Gift» deg med gruppen og ta vare på den på samme måte som du forsørger din kone og dine barn. Mennesket må jobbe med seg selv. Om du venter til du får et ønske om å ta fatt på den spirituelle veien, vil det ta tid. Et slikt ønske vil aldri oppstå av seg selv. Det er tvert imot slik at det vil bli lettere og lettere å rettferdiggjøre din latskap når du har en edruelig og realistisk tilnærmingsmåte.
Du vil sannsynligvis måtte oppleve flere lidelser og plager i denne verden. Uansett er det noe som vil skje. Om ditt ønske ikke brenner ennå, så vent å se.
Verden går nå gjennom tilstander som gjør at det er mye lettere for menneskene å løfte seg over sitt hverdagslige liv. Dette blir gjort bevisst for å hjelpe de spirituelt svake samfunnslagene til å komme nærmere den øvre virkeligheten. De nåværende krisene er nødvendige nettopp på grunn av dette, men sterke mennesker blir også gitt muligheter til å slåss mot materien sin i tider der det er materiell oppblomstring og gode framtidsutsikter.
Den spirituelle virkeligheten er bygget på frie valg. Om mennesket ikke forplikter seg til gruppen og gruppen ikke forplikter seg til han, kan han ikke bli presset fordi han ikke er en del av denne familien. Han har ikke tatt ansvar for sin bør. Det er derfor ingenting man kan gjøre med dette. Han står selv fritt til å ta sine egne valg.
Hva slags forespørsler kan mennesker som ikke har knyttet seg fysisk til gruppen komme med? Hvordan kan man be gruppen om å være en heis som kan løfte en til et høyere nivå? Det er tåpelig å klage på et manglende ønske. Det er bedre å handle fysisk. Fang opp et kort øyeblikk der ønsket står i full blomst og skriv under på en avtale med gruppen som vil forplikte deg senere når ønsket avtar.
Sett deg selv i en håpløs situasjon, lur deg selv på samme måte som du ville ha lurt en bitter fiende slik at du kan fortsette langs samme vei selv om du ikke ønsker dette. Liker du sjefen din? Du går uansett på jobb siden du ikke har noe valg.
Om vi ikke jobber med å knytte oss seg tett sammen med gruppen, vil vi ikke være i stand til å bygge en beholder av gjensidig garanti. Under Arava-kongressen oppnådde vi et viktig forberedelsesnivå til desemberkongressen; vi oppnådde en felles følelse. Nå må vi opprettholde den. Vi må forplikte oss til å holde fast på denne følelsen med all vår makt, ta den med til kongressen og gjennom den gi lys til tusener av deltagere og millioner av mennesker over hele verden som er knyttet sammen med oss.
I den grad hvert eneste menneske involverer seg fysisk i disse forberedelsene, knytter han seg til gruppen. Det er ikke tilfeldig at kabbalister fra gruppene i Ramchal og Ari skrev under på slike avtaler seg imellom. Etter at du har signert, slipper du ikke unna. Du må oppfylle forpliktelsene. Det er det samme som skjer ellers i livet: Du signerer på en arbeidsavtale for å få inntekt. I stedet for penger vil du her få en annerledes belønning, og den er større og mer verdifull.
La oss håpe at vi klarer å møte opp på kongressen godt forberedt og samlet. Da vil vi være i stand til å virkelig løfte oss og bli et lys for hele verden.
Fra Den daglige kabbalaleksjonen 20/11/2011, “The Arvut (Gjensidig garanti)”
Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →