Håpet om fred
Baal HaSulam, «The Peace»:» Håpet om fred er uten håp… Det er en nødvendighet at det alltid vil finnes en stor minoritet i samfunnet som ikke er fornøyd med betingelsene som tilbys… Denne minoriteten vil derfor alltid være en klar og villig drivkraft for nye kverulanter og nye fredsmeglere som alltid kommer etterpå.»
På det menneskelige nivået ser vi at selv en henvendelse basert på de beste hensikter og intensjoner, ikke lar oss oppnå sannhet og fred. Det vil alltid finnes kverulanter som forstyrrer prosessen.
Hva kan vi gjøre? Ingenting. Menneskeheten og den menneskelige natur ble med hensikt skapt slik at de ikke kan leve sammen i fordragelighet. Vi kan bare akseptere det fakta at det ikke er i vår makt og ingenting mer enn det.
Hvor mye blodsutgydelse og lidelse må vi ha før vi innser at vi ikke er i stand til å oppnå de minimalt riktige forbindelsene med hverandre? Naturen avdekkes mer og mer for oss som global og helhetlig, forent i gjensidig avhengighet – og den «lille plassen» vi kan fortsette å eksistere på den gamle egoistiske måten krymper gradvis inn.De nye lovene nærmer seg med stormskritt.
Som en erstatning for det vi ikke klarer å oppnå gjennom samhold, anvender samfunnet ulike veldedighetssorganisasjoner, men vi kommer snart til å merke at denne «bistanden» faktisk leder til ødeleggelse. Baal HaSulam sier at ødeleggelsen praktisk talt kommer fra fredsmeglerne.
Det finnes bare èn løsning på problemet: å undervise folk til å leve sammen i gjensidig ansvar. Da vil menneskeheten føle at det finnes noe håndfast og sikkert å holde seg til. Det oppnår vi ved å danne den riktige omgivelsen. I tillegg til undervisning og oppnåelse av kunnskap, bør spesielle aktiviteter der omgivelsen påvirker folk anvendes. Begynner vi å grunnlegge en slik omgivelse, avdekkes de interne kreftene som behøves for å danne den – gjennom oss. Ellers finnes det ikke noe håp om fred.
Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/10/11, «The Peace»
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)