Spørsmål: Hvordan er det mulig på Zohar leksjonene å bruke det samme samholdspunktet vi oppnådde på kongressen i desember?

Svar: Samholdspunktet vi da oppnådde er allerede borte, det har skjult seg og er utslettet fra vår fornemmelse. Og det bør ikke bedrøve oss. Vi bør ikke forsøke å holde fast ved det med makt. Det eneste vi trenger er å ta varmen og entusiasmen fra den spirituelle oppløftelsen, for at det kan gi oss den grunnleggende tryggheten vi behøver. Vi kan ikke henge i løse luften.

Det er på tide å tenke på et nytt samholdspunkt. Forbindelse betyr ikke å gi klemmer og holde hverandres hender. Samhold bestemmes av hvor mye jeg er istand til å frakople meg fra meg selv. Ingenting fra meg selv er nødvendig i forbindelsen med andre; i så fall ville det ikke være noen form for forbindelse. Jeg er ikke istand til å knytte meg sammen med andre. Det er kun «anti-meg» som må ta del i forbindelsen, der jeg endrer meg selv til det motsatte av det jeg har i tankene og følelsene – fra alt det jeg kan og vet.

Først og fremst trenger jeg å annulere mitt «jeg». Da får lyset som endrer bearbeide meg og jeg knytter det som blir igjen sammen med tilstandene mine venner har dannet. Dersom vi finner punktene inni hjertene våre, inni egoet, oppdager vi da sammen samholdet mellom oss – med hjelp av lyset som endrer – som snur dem fra helligdommens bakside til helligdommens ansikt. Denne forbindelsen, når vi knytter oss sammen, er verdig tilslutningen med de rettferdige – med de høye sjelene.

Vi oppdager forbindelsen med dem og er klar til å betro oss selv til dem, så de kan ta vare på oss. Det skjer fordi vi nå har kontakt med dem. Tidligere fantes ingen kontakt. De snakket simpelthen bare til oss fra et sted langt borte. Da får vi se hvordan Zohars forfattere, Rabash og Baal HaSulam tar seg av oss og løfter oss.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/1/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om et menneske utvikler seg i feil retning, for eksempel ved at man misbruker alkohol, tilsier regelen at han enten bryter sammen eller ødelegger seg selv, eller at en slags indre endring finner sted. I hovedsak er det slik at hele menneskeheten er i ferd med å utvikle seg i feil retning i disse dager. Vår oppgave innen den helhetlige utdannelsen er å gi mennesket et verktøy som kan forhindre at det ødelegger seg selv, at livet går i tusen knas. Kan et vendepunkt oppstå midt i prosessen og ikke bare helt til slutt?

Svar: Et av menneskets egenskaper er empati. Om vi viser noen som er i ferd med å utvikle seg i negativ retning (for eksempel gjennom stoffmisbruk) et annet menneske der livet henger i en tynn tråd nettopp på grunn av stoffmisbruk, tror jeg dette vil ha stor innvirkning på han, uansett om han ønsker å slutte eller ikke.

Om vi tar mennesker med til sykehusets kreftavdeling, vil de der kunne se hva røyking gjør med mennesker. Jeg røyker selv, ikke så mye etter min mening, men jeg gjør det likevel. Jeg vet med meg selv at om jeg hadde opplevd slike steder da jeg var yngre, ville det ha hatt stor innvirkning på meg. Om jeg befant meg i omgivelser som ser ned på røyking og som uttrykker en negativ holdning til røykere, ville jeg på en naturlig måte hatt en følelse som ville tvinge meg til å forstå uvanen som ligger i denne handlingen.

Det er derfor alt er avhenging av i hvilken grad jeg klarer å ta opp i meg min manglende egenskap fra omgivelsene, en manglende forståelse for ondskapen som jeg trenger for å kunne befri meg fra overgangsfasen, der jeg fremdeles tar imot nytelse og ennå ikke har ødelagt meg selv helt.

For å oppnå dette trenger jeg seriøse omgivelser, et samfunn, en gruppe eller en klasse som jeg kan studere i. Vi vet at om den allmenne meningen blant en gruppe med mennesker følger en bestemt trend eller streber mot spesielle prinsipper, vil alle ufrivillig bli tvunget til å følge dette. Flokkens instinkt er medfødt hos menneskene fordi mennesket vurderer seg selv kun i forhold til andre. Man kan ikke tillate seg å være bedre eller verre enn de andre. Det som betyr noe for menneskene er hvor viktige de er sett fra samfunnets side, men det har ikke noe å si for dem om denne viktigheten er positiv eller negativ. Om vi derfor skaper en bestemt sosial standard, vil alle mennesker bli presset til å adlyde den – det er slik vi er skapt.

Fra «Talk on Integral Education» #5, 13/12/2011

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “The Need for Love of Friends”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let Us Make Man”, Avsnitt 159, Leksjon 44
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, Avsnitt 11, Leksjon 8
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 54, Leksjon 28
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →