Writings of Rabash, Dargot HaSulam, “The Matter of the Association of the Quality of Judgment with Mercy”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “I, I Am He”, Avsnitt 168, Leksjon 47
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“The Peace,” (Begynner: “Now it is vitally important for us”), Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Det er ikke enkelt å forstå at det aller viktigste for oss er mangel og at dag og natt – godt og vondt – måles i forhold til den.

Mangelen er en god ting. Den kalles «dag». Har du ingen mangel, betegnes det som «natt». Du må hele tiden granske deg selv. Det er helt motsatt det vi er vant til, for det passer ikke følelsene i mottakerønsket vårt. Det hører hjemme i givertendensen hos oss, i det hellige.

Forestill deg at du står foran kongen og ønsker å glede ham. Du ønsker å påvirke ham. men hvordan kan du påvirke ham og hva kan du glede ham med som kan betraktes som vår påvirkning? -Vi må finne ut hva som gleder ham.

Alle disse handlingene som gleder skaperen kalles Mitzvot. Det er bare mulig å utføre dem med hjelp av lyset som endrer, som kalles Torah. Alle Mitzvot er i forbindelsen mellom skapningene. Derfor er «Elsk din neste som deg selv» en stor regel ifølge Torah. Det kalles korreksjon av det generelle ønsket ved hjelp av Torah, fordi lyset i den endrer. Blant alle handlingene vi utfører for å knytte oss sammen, dannes da en mektig giveregenskap; den ene forente sjelen.

Lengselen etter dette kalles dag og handlingene som utføres for å oppnå samhold kalles Mitzvot. Den generelle egenskapen vi avdekker kalles giveregenskap – påvirkningskraft – eller Masach, det tilbakevendende lyset som avdekker husvertens glede og selve husverten. Det direkte lyset avdekkes i det tilbakevendende lyset i henhold til likhet i form. Slik rykker vi framover.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/1/12, Shamati #175

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Fra nyhetene: (Klaus Schwab, leder for Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos, hentet fra ntv.ru): “2012 er et meget viktig år. Vi må gjøre alt vi kan for å forhindre eurokrisen.

“Det er viktig å høre på hva den yngre generasjonen mener, for de har store problemer i dag og det største problemet er arbeidsledighet. Vi må skape ca 6 millioner jobber. Dette vil være avgjørende for den sosiale og politiske stabiliteten.”

Min kommentar: De setter dessverre pengene sine på feil hest. Hvem er det som vil tale «den unge generasjonens kamp» og til hvem? For et patetisk forsøk på å vise omtanke for de arbeidsledige på! Lederne har ennå ikke forstått at de ikke lenger har tid for å drive med reklame.

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra NBC): “For tredve år siden eide den gjennomsnittlige amerikaner 1,3 elektroniske enheter – en TV og en tredjedel av en radio.

«I 2008 hadde dette antallet økt til 24 enheter: mobiltelefoner, iPods, PCer, digitale kjøkkenmaskiner og så videre. I 2011, med iPad, Kindle og de konkurrerende Android-telefonene samt enda flere teknologiske skatter, er antallet – fremdeles 24.

«Dette er et «innretningsplatå» der forbrukeren av forbruksvarene ikke klarer å forbruke mer. Det betyr at selskaper i stedet for å skape flere og flere ulike innretninger og duppedingser som menneskene kan kjøpe, må forbedre det som allerede finnes, og forsikre seg om at ulike eksisterende enheter er kompatible med hverandre, ifølge avisen.

«Den stillestående eller til og med nedadgående trenden når det gjelder forbrukernes innkjøp av elektronikk var uunngåelig, ifølge enkelte industrieksperter… Etter et visst punkt finnes det ikke flere varer å erstatte eller oppnå.»

Min kommentar: Det eneste valget man har er å enten bevisst lage produkter som inneholder feil eller å redusere produksjonen. Alternativet er at vi utvikler en ny holdning til produksjonen, samfunnet og livet. Uansett må vi sette oss ned og tenke…

Kategori: Krise, Økonomi - Inga kommentarer →

Shamati #219, “Devotion”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let Us Make Man”, Avsnitt 166, Leksjon 46
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, Avsnitt 15, Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 59, Leksjon 30
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva har størst betydning når vi leser Zohar; intensjonen min, teksten – eller kombinasjonen av tekst og intensjon?

Svar: Teksten har ingen betydning her. Imponerte teksten deg nå? Er det noen her, som uten å titte i boken, vet hva vi leste om? Vi husker ikke teksten, bortsett fra når vi anvender den for å skrive noe basert på den, eller for undervisning. Bare for oss selv gjør vi det ikke. Foreløpig er boken Zohar som det omsluttende lyset for oss – det kommer og påvirker oss utenfra. Når vi leser kan vi derfor rette ønskene og tankene våre mot korreksjon og håpe at det vil lykkes.

Det  Zohars forfattere skriver om er så høytravende at jeg klarer ikke å forbinde meg med selve teksten – men bare med «medisinen». Jeg vet ikke hvordan medisinen virker. Den inneholder forskjellige stoffer som går inn i kroppen min og tilslutter seg de kjemiske prosessene der og fører til ubalanse i dem. Men ubalansen er rettet mot sykdommen og fører dermed til balanse.

Det kalles «giften som helbreder». Det jeg svelger forårsaker endring i kroppen, men i motsatt retning til hva sykdommen som satte meg i ubalanse gjorde. Slik fører to ubalanser til balanse. Det står skrevet: «All medisin er gift – men ikke all gift er medisin».

Dette er arbeidet i de høyre og venstre linjene, der vi danner midtlinjen mellom dem. Her balanserer midtlinjen ubalansen fra høyre og venstre linje. Er vi redde for å være i ubalanse, er det ikke lengre skaperens arbeid. Du er, med andre ord, nødt til å være modig. Ubalansen er en bra tilstand. Den er et tegn på framgang. Til og med når du går, beveger du deg fra den ene ubalanserte tilstanden til den andre; du står på èn fot – med den andre i luften.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/1/12, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spirituell lærer, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lar oss ikke lenger imponere av eksterne handlinger, og internt lykkes vi ikke med å påvirke hverandre.

Svar: Dere vil ikke lykkes med dette fordi dere må oppnå samhold og be om at skaperen oppholder seg blant dere; for å lære dere, for å støtte dere og for å oppfylle deres ønsker. Er det slik at du heller ønsker å oppnå noe helt selv? Alt oppnås gjennom kraften i bønnen.

Spørsmål: Nettopp; vi lykkes ikke med å oppnå samhørighet eller med å vende oss mot skaperen med en bønn. Det er her vi mislykkes gang på gang, og så blir vi presset bakfra. Hvordan kan vi øke hastigheten på denne prosessen? Hvordan kan jeg forplikte meg selv og vennene mine til dette?

Svar: Alt handler om indre arbeid. Vi må fremdeles snakke litt om det selv om alt er internt. Det står skrevet: «Og Israels barn sukket på grunn av arbeidet». Det kan ikke skje uten dette. Dere må bli fortvilet over deres egne krefter, og først da vil dere knytte dere sammen med hverandre og rope om hjelp.

Baal HaSulam skrev om dette i brev 57 (Letter 57): «Det er også slik at den som ikke har tatt imot skaperens kjærlighet uansett vil oppleve at alt han har jobbet for når det gjelder å rense sin egen sjel dagen i forveien, tilsynelatende vil være helt utbrent den påfølgende dagen. Hver dag og hvert eneste øyeblikk må man begynne på nytt, som om man ikke har gjort noe som helst i hele sitt liv. Deretter «og Israels barn sukket på grunn av arbeidet». Det er fordi de så at det til evig tid ville være umulig for dem å se fruktene av deres eget arbeid. Deres sukk og deres bønner var derfor fullstendige, og slik «ropte de ut» og så videre, fordi skaperen hører bønnen og han venter kun på en fullstendig bønn.»

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 23/01/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Shamati #175, “And If the Way Be Too Long for Thee”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let Us Make Man”, (Begynner med: “Explanation”), Avsnitt 162, Leksjon 45
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, Avsnitt 13, Leksjon 9
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 58, Leksjon 29
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig på Zohar leksjonene å bruke det samme samholdspunktet vi oppnådde på kongressen i desember?

Svar: Samholdspunktet vi da oppnådde er allerede borte, det har skjult seg og er utslettet fra vår fornemmelse. Og det bør ikke bedrøve oss. Vi bør ikke forsøke å holde fast ved det med makt. Det eneste vi trenger er å ta varmen og entusiasmen fra den spirituelle oppløftelsen, for at det kan gi oss den grunnleggende tryggheten vi behøver. Vi kan ikke henge i løse luften.

Det er på tide å tenke på et nytt samholdspunkt. Forbindelse betyr ikke å gi klemmer og holde hverandres hender. Samhold bestemmes av hvor mye jeg er istand til å frakople meg fra meg selv. Ingenting fra meg selv er nødvendig i forbindelsen med andre; i så fall ville det ikke være noen form for forbindelse. Jeg er ikke istand til å knytte meg sammen med andre. Det er kun «anti-meg» som må ta del i forbindelsen, der jeg endrer meg selv til det motsatte av det jeg har i tankene og følelsene – fra alt det jeg kan og vet.

Først og fremst trenger jeg å annulere mitt «jeg». Da får lyset som endrer bearbeide meg og jeg knytter det som blir igjen sammen med tilstandene mine venner har dannet. Dersom vi finner punktene inni hjertene våre, inni egoet, oppdager vi da sammen samholdet mellom oss – med hjelp av lyset som endrer – som snur dem fra helligdommens bakside til helligdommens ansikt. Denne forbindelsen, når vi knytter oss sammen, er verdig tilslutningen med de rettferdige – med de høye sjelene.

Vi oppdager forbindelsen med dem og er klar til å betro oss selv til dem, så de kan ta vare på oss. Det skjer fordi vi nå har kontakt med dem. Tidligere fantes ingen kontakt. De snakket simpelthen bare til oss fra et sted langt borte. Da får vi se hvordan Zohars forfattere, Rabash og Baal HaSulam tar seg av oss og løfter oss.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/1/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om et menneske utvikler seg i feil retning, for eksempel ved at man misbruker alkohol, tilsier regelen at han enten bryter sammen eller ødelegger seg selv, eller at en slags indre endring finner sted. I hovedsak er det slik at hele menneskeheten er i ferd med å utvikle seg i feil retning i disse dager. Vår oppgave innen den helhetlige utdannelsen er å gi mennesket et verktøy som kan forhindre at det ødelegger seg selv, at livet går i tusen knas. Kan et vendepunkt oppstå midt i prosessen og ikke bare helt til slutt?

Svar: Et av menneskets egenskaper er empati. Om vi viser noen som er i ferd med å utvikle seg i negativ retning (for eksempel gjennom stoffmisbruk) et annet menneske der livet henger i en tynn tråd nettopp på grunn av stoffmisbruk, tror jeg dette vil ha stor innvirkning på han, uansett om han ønsker å slutte eller ikke.

Om vi tar mennesker med til sykehusets kreftavdeling, vil de der kunne se hva røyking gjør med mennesker. Jeg røyker selv, ikke så mye etter min mening, men jeg gjør det likevel. Jeg vet med meg selv at om jeg hadde opplevd slike steder da jeg var yngre, ville det ha hatt stor innvirkning på meg. Om jeg befant meg i omgivelser som ser ned på røyking og som uttrykker en negativ holdning til røykere, ville jeg på en naturlig måte hatt en følelse som ville tvinge meg til å forstå uvanen som ligger i denne handlingen.

Det er derfor alt er avhenging av i hvilken grad jeg klarer å ta opp i meg min manglende egenskap fra omgivelsene, en manglende forståelse for ondskapen som jeg trenger for å kunne befri meg fra overgangsfasen, der jeg fremdeles tar imot nytelse og ennå ikke har ødelagt meg selv helt.

For å oppnå dette trenger jeg seriøse omgivelser, et samfunn, en gruppe eller en klasse som jeg kan studere i. Vi vet at om den allmenne meningen blant en gruppe med mennesker følger en bestemt trend eller streber mot spesielle prinsipper, vil alle ufrivillig bli tvunget til å følge dette. Flokkens instinkt er medfødt hos menneskene fordi mennesket vurderer seg selv kun i forhold til andre. Man kan ikke tillate seg å være bedre eller verre enn de andre. Det som betyr noe for menneskene er hvor viktige de er sett fra samfunnets side, men det har ikke noe å si for dem om denne viktigheten er positiv eller negativ. Om vi derfor skaper en bestemt sosial standard, vil alle mennesker bli presset til å adlyde den – det er slik vi er skapt.

Fra «Talk on Integral Education» #5, 13/12/2011

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →