Inlägg i kategori ''

Rødehavet skvulper rundt føttene våre

Det tar lang tid før en finner ut nøyaktig hva ens arbeide består av. Man begynner å studere fordi man leter etter meningen med livet, etter en egoistisk tilfredsstillelse. Den innledende intensjonen varer lenge, til man begynner å høre at det er absolutt forbudt, med betydningen «umulig» å tilfredsstille disse egoistiske ønskene. Så hva gjør man?

De sier at den eneste måten å oppnå nytelse er når man er lik skaperen. Ønsker du å glede deg? Lær av ham hvordan du kan nyte giveregenskapen. Det er ikke en påvirkningskraft slik du forestiller deg den. Det er ikke å gi for å oppnå personlig egoistisk tilfredsstillelse. Virkelig giveregenskap gleder skaperen. Dette er det eneste du kan nyte.

Med andre ord finnes det her en dobbel uenighet. Vi må endre både ønskene og intensjonene – stedet der nytelsen fornemmes. Når noen kommer fram til disse nye ønskene, som man ikke forstår i det hele tatt, blir man møtt med: Her er du, gled deg. Det er fullstendig ulikt hvordan en nå i ens egoistiske forfatning forestiller seg det. Man må forandre oppfattelsen av det flere ganger.

Når man gjennomgår dette, kan man bare holde fast ved gruppen, omgivelsen. For hver gang man rykker litt forover, føler man seg bare enda mer som et lite barn. Man føler seg mer forvirret og at man mister mer krefter. Det er så ulikt de ordinære måtene man oppnår framgang – der man får mer, forstår mer og føler mer. Her føler man at man ikke takler en slik «framgang», som synes å gå i motsatt retning.

Man forstår ikke hvordan det er mulig å arbeide og føle en voksende tomhet og mangel på forståelse, simpelthen døden, en tilstand av hjelpesløshet uten noe lys i enden av tunellen; mørkt som i graven, Rødehavet (endens hav – Yam Sof på hebraisk). Kan alt det kalles framgang?

Man føler seg helt fortapt. Men om man på trass av alt dette fortsetter, vil man begynne å innse at uten å gjennomgå disse forfatningene er det umulig å nå de virkelige ønskene – som er å motta for å kunne gi. Ingenting er igjen av den tidligere tilstanden, ikke følelsen, ikke forståelsen, ikke den tidligere tilnærmelsen, ikke intensjonen eller målet for ordinær framgang. Alt synes så fullstendig nytt og annerledes enn det man tidligere har erfart, at det bare er umulig å se det fra lang avstand.

Det eneste som hjelper her er å støtte vedkommede, å innlemme en i aktiviteter, studier, gruppearbeid og disseminasjon, så han gradvis utvikler seg og vokser – som et barn som leker og samtidig vokser. Da vil han gradvis, skritt for skritt, rykke framover mot en tilstand der han kan bære den spirituelle ideen.

Han begynner å innse at det finnes mange spirituelle og mystiske metoder i denne verden. Men her har han funnet en metode som fører fram til en ny virkelighet ved at man endrer sin oppfattelse. Og bare da vil han forstå hva det var som skjedde med ham.

Det er umulig å forklare dette til alle og enhver. Derfor sies det: «Tusen mennesker går inn i et rom, men bare èn kommer ut igjen for å undervise». For når et menneskes sjel er rede til å oppnå sannheten – koste hva det koste vil – mister han ikke kursen.

Er man virkelig rede for det, kan omgivelsen hjelpe en å komme raskt gjennom disse fasene – og å oppnå sannhetens virkelighet i dette livet!

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/12, Writings of Rabash

 

Våkn i det minste halvveis opp

Spørsmål: Hva betyr «halvdelen av halvdelen» når det gjelder det arbeidet som vi må utføre?

Svar: Mennesket må forberede sin «halvdel», og skaperen fullfører den andre halvdelen. Hvordan skal du gjøre det når du ikke en gang klarer å forberede ønsket ditt uten han?

Å forberede min halvdel betyr at jeg må forsøke å finne mangelen og den riktige måten å jobbe på. Jeg har ikke noe av dette. Jeg må lete etter den riktige mangelen i stedet for den svarte, falske boblen som jeg befinner meg i der jeg ser for meg dette falske livet som tross alt ikke finnes og som jeg senere vil se tilbake på som en drøm.

Hvordan kan jeg ønske og forsøke å våkne opp fra denne dype søvnen, og føle en lyst for det helt av meg selv? Dette er jo det eneste jeg trenger! Uten denne lysten vil jeg ikke være i stand til å ta imot den øvre virkeligheten som blir avdekket når denne drømmen tar slutt, fordi jeg må utvikle en mangel for den.

Mennesker med en stor og velutviklet egoisme studerer kabbala for å oppnå den øvre virkeligheten. Det er ikke opplyste, «spirituelle» mennesker som nøyer seg med å meditere som kommer her. Menneskene som kommer til oss ønsker å få og å vinne stort, å oppdage den spirituelle virkeligheten. Dette er avhengig av om mennesket klarer å høre det han blir fortalt, og om han tåler alle betingelsene.

To naturlige, spirituelle lover styrer dette, og du kan ikke endre dem til fordel for din egoisme. Vi blir fortalt at vi må gjøre «halvdelen av halvdelen», men dette betyr ikke at det gis fritak her. Mennesket må utføre sin halvdel, og deretter vil han bli i stand til å ta imot den andre halvdelen ovenfra. Den andre halvdelen vil endre han, og gjøre han om til noe som er helt annerledes.

Når han er hundre prosent klar for å endre seg, betyr det at han har utført sin halvdel av arbeidet. Da vil hundre prosent av dette arbeidet utføres ovenfra; dette er den halvdelen som skaperen er ansvarlig for.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 16/01/2012, Writings of Rabash

Den daglige kabbalaleksjonen 18.01.2012

Shamati #108, If You Leave Me One Day, I Will Leave You Two
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Three Lights”, Avsnitt 140, Leksjon 39
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, ”The Eser Sefirot of ha Olam Nekudim”, Avsnitt 5, Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 47, Leksjon 24
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

En hjelpende hånd utstrakt fra mørket

Vi forstår ikke betydningen av å nyte giveregenskapen. Skapelsens mål er å glede skapningene. Og de vil glede seg: spørsmålet er bare hvordan?

Vi forstår ikke at det ønsket vi fornemmer i dag er fremmed og fjernt for oss. Å nyte giveregenskap vil ikke si at vi gleder oss over det den andre nyter. Det ville bare ha vært en gunstig ordning for oss begge.

Og om det gleder meg at han har det godt selv om jeg har det dårlig, men jeg overmanner meg selv – som når foreldre ofrer alt for sine barn – så er dette heller ikke å betrakte som giveregenskap. Vi kan knapt forestille oss ønskene som dukker opp i den spirituelle virkeligheten. Det er bare mulig å komme opp med noen tilnærmede eksempler, som fysiske grener i forhold til røttene.

Vi må derfor forsøke å forestille oss så godt vi kan hvor spesiell denne ideen er, helt adskilt fra det vi kjenner og med behov for en psykologisk omveltning. Hele virkeligheten speilvendes i vår bevissthet – og vi ser noe helt nytt.

En indre innsats kreves – og løsrivelse fra den gamle omgivelsen. Vi må ønske å unnslippe vår nåværende tilstand og stupe inn i Rødehavet (Yam Sof –Endens Hav), miste hodet, forlate alt vi har – og stå tilbake fullstendig naken og forsvarsløs – og godta alt, uansett hva det er, så lenge det kommer ovenfra.

Slik må vi forberede oss på kongressen i Arava. Dersom vi er i stand til å holde fast ved den tilstanden, vil vi lykkes i å oppnå et gjennombrudd – i dette mørket, til vannet i Rødehavet – og vi vil overvinne alt – uansett hva som avdekkes.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/12, Writings of Rabash

 

Ett gram ønske (mangel)

Spørsmål: Hvordan kan vi be om giverkraft (ønske om å påvirke), dersom vår natur er ønsket om å motta – som bare er interessert i tilfredsstillelse?

Svar: Det er akkurat dette arbeidet vårt består av. Vi må forstå at tilfredsstillelsen alltid finnes og at den aldri forandres. Den blir ikke formidlet til oss som en handling fra skaperens side. Alt finnes allerede inni meg og jeg må bare finne passende ønsker for å avdekke tilfredsstillelsen.

Tilfredsstillelsen er giverkraft (påvirkningskraft). Skaperen ønsker å skjenke oss påvirkningskraften så vi kan bli fyllt av den, akkurat som ham.

Skaperen skapte mottakerønsket «fra fravær», men det er bare ett gram ønske . Bortsett fra dette ene grammet finnes ikke noe ytterligere mottakerønske. Alt annet utvikles inni det under påvirkning av lyset, giverkraften. Så når skapningen fornemmer tilfredsstillelsen i den siste, fjerde, utviklingsfasen, fylles den med skaperens holdning overfor seg. Da begrenser den seg, fordi den føler skam…

Skapningen fylles ikke med mer enn ett gram inni mottakerønsket. Det er fordi det i mottakerønsket finnes kun ett gram. Alt annet i det tilføres takket være giveregenskapen.

Giveregenskapen vender mottakerønsket, som bare ønsker å tilfredsstille seg selv, til et ønske om å tilfredsstille andre. Denne giveregenskapen er den eneste tilføyelsen til «eksistens fra fravær». Så alt avhenger av det og veies opp mot påvirkningskraften i forhold til skaperen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/1/12, Writings of Rabash

Den daglige kabbalaleksjonen 17.01.2012

Writings of Rabash, Igrot, “Letter 34”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Three Lights”, (Begynner med: “For this reason”), Leksjon 38
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, ”The Eser Sefirot of ha Olam Nekudim”, Avsnitt 3, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 46, Leksjon 23
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kjærlighet som åpner hjertet

Spørsmål: Hvordan kan vi best tilfredsstille skaperen; ved å ta imot hans kjærlighet og gi den tilbake til ham – eller ved å videreføre den til andre?

Svar: Spirituell kjærlighet føles ikke som den fysiske. Selvfølgelig, for å bruke et språk som er forståelig, tilfredsstiller vi skaperen ved å få folk til å nærme seg ham. Ordene, derimot, er misledende.

Bare når vi har oppnått Binas egenskaper får vi forståelse for hva det dreier seg om. Uten lyset fra Hassadim kan vi ikke en gang snakke om kjærlighet, siden våre tanker er basert utfra våre egne ønsker og ikke den andres ønsker. Hvor kommer kjærligheten fra?

Kjærlighet er når den andres ønske åpner seg som mitt eget, når jeg ønsker det den andre ønsker – og til og med ønsker det mer enn jeg ville ønsket det for min egen del. Avstanden mellom oss fordobler lidelsen min, forårsaket av den andres manglende tilfredsstillelse – og jeg ønsker bare mer å tilfredsstille ønsket hans. Avstanden blir en forsterker for empatien min.

Denne holdningen opptrer av seg selv, automatisk. Det er slik jeg tenker, slik jeg oppfatter ønsker. Og dette er redningen, underet. Men inntil det skjer, hvilken kjærlighet snakker vi om? Om jeg elsker, bryr jeg meg om den andres ønsker over min egen avvisning og motsigelse. Egoismen avdekkes for meg og jeg arbeider i midtlinjen – det er betydningen av kjærlighet.

Sjelen min befinner seg jo utenfor meg selv.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/1/12, Introduction to TES

Å fortsette i Baal HaSulams fotspor

Spørsmål: Hva vil det si for deg at du er Baal HaSulams disippel?

Svar: Jeg førsøker å være hans disippel ved stadig å granske arbeidet hans for å finne nye ting og å sikte meg inn mot målet mer nøyaktig for hver gang. Gårsdagens sannhet kan vise seg å være fullstendig feil i mine øyne, til den blir helt motsatt den forrige.

I tillegg til det, virkeliggjør vi Baal HaSulams ord også på det fysiske nivå, i den utstrekning vi forstår hans arbeide «The Nation», «The Last Generation», med flere. Vi danner også arbeidet i gruppen ifølge Baal HaSulam og Rabash.

Vi holder oss hele tiden til bøkene deres og prøver å sørge for at deres veiledning gir oss retning i livet. Det er det som menes med å fortsette i fotsporene. Og det gjelder ikke bare meg, men alle som er samlet her: vi må alle være Baal Ha Sulams disipler og tillate at han leder oss til samhold med skaperen.

Vi må hele tiden sjekke vår beredskap, innstille retningen og virkeliggjøre det med hjelp av bøker, gruppen, læreren og lyset som endrer, inntil vi når samhold. Og det aller viktigste er kritisk analyse.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/1/12, Introduction to TES

Det vil skje

Spørsmål: Hvordan kan du være så sikker på at helhetlig undervisning vil få folk til å knytte seg sammen på riktig måte? Det virker temmelig urealistisk.

Svar: Jeg handler ut fra èn forutsetning: naturen vil tvinge oss til det. Og med vår innsats vil vi virkeliggjøre det før store tap inntreffer. Vi ønsker mennesker vel og at de må nå målet naturen presenterer for oss på en behagelig måte. Vi må nå målet, ikke under press fra naturen, ikke grunnet påvirkning av enorme økologiske problemer, verdenskrig osv, men med få tap – og kanskje til og med uten lidelse. Det avhenger av hvor stor forståelse vi har for at vi ikke har noe annet valg.

Jeg har tro på at denne ideen vil seire (om jeg kan bruke slike store ord), fordi den har utgangspunkt i naturen – ikke i mennesker. Og uansett kommer naturen til å tvinge oss til å gjennomføre det. Derfor bør vi bruke vår forstand til å gjøre de evolusjonelle kreftene mer behagelige – og på den måten lettere nå naturens mål. Det er tross alt lettere å foreta en myk landing på en ny helhetlig plattform av harmoni. Jeg håper det er det som vil skje.

Fra en samtale om helhetlig undervisning #4, 13/12/11

Den daglige kabbalaleksjonen 16.01.2012

Writings of Rabash, “Letter 34
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar –Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Illuminations of Light and Illuminations of Fire”, Leksjon 37
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, ”The Eser Sefirot of ha Olam Nekudim”, Avsnitt 2, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 40, Leksjon 22
Last ned: WMV Video|MP3 Audio