Baal HaSulam, «The Peace»:» Håpet om fred er uten håp… Det er en nødvendighet at det alltid vil finnes en stor minoritet i samfunnet som ikke er fornøyd med betingelsene som tilbys… Denne minoriteten vil derfor alltid være en klar og villig drivkraft for nye kverulanter og nye fredsmeglere som alltid kommer etterpå.»

På det menneskelige nivået ser vi at selv en henvendelse basert på de beste hensikter og intensjoner, ikke lar oss oppnå sannhet og fred. Det vil alltid finnes kverulanter som forstyrrer prosessen.

Hva kan vi gjøre? Ingenting. Menneskeheten og den menneskelige natur ble med hensikt skapt slik at de ikke kan leve sammen i fordragelighet. Vi kan bare akseptere det fakta at det ikke er i vår makt og ingenting mer enn det.

Hvor mye blodsutgydelse og lidelse må vi ha før vi innser at vi ikke er i stand til å oppnå de minimalt riktige forbindelsene med hverandre? Naturen avdekkes mer og mer for oss som global og helhetlig, forent i gjensidig avhengighet – og den «lille plassen» vi kan fortsette å eksistere på den gamle egoistiske måten krymper gradvis inn.De nye lovene nærmer seg med stormskritt.

Som en erstatning for det vi ikke klarer å oppnå gjennom samhold, anvender samfunnet ulike veldedighetssorganisasjoner, men vi kommer snart til å merke at denne «bistanden» faktisk leder til ødeleggelse. Baal HaSulam sier at ødeleggelsen praktisk talt kommer fra fredsmeglerne.

Det finnes bare èn løsning på problemet: å undervise folk til å leve sammen i gjensidig ansvar. Da vil menneskeheten føle at det finnes noe håndfast og sikkert å holde seg til. Det oppnår vi ved å danne den riktige omgivelsen. I tillegg til undervisning og oppnåelse av kunnskap, bør spesielle aktiviteter der omgivelsen påvirker folk anvendes. Begynner vi å grunnlegge en slik omgivelse, avdekkes de interne kreftene som behøves for å danne den – gjennom oss. Ellers finnes det ikke noe håp om fred.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/10/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helhetlig utdannelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “The Prayer”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Illuminations of Light and Illuminations of Fire”, Avsnitt 132, Leksjon 36
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, ”The Eser Sefirot of ha Olam Nekudim”, Avsnitt 34, Leksjon 20
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 36, Leksjon 21
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Freedom»:  Oppnåelse av tilfredsstillelse forårsaker ingen sorg. Avståelse grunnet fortvilelse er fyllt med smerte og sorg og kan derfor kalles «delvis død».

Når vi hever oss til et nytt ønske, til et nytt nivå av oppvåkning, føler vi en voksende fortvilelse som ender opp i døden. Vi dør ikke fysisk sett, noe som allikevel forventes at vi gjør – poenget er at ånden vår slukkes.

På det levende nivået dør ånden samtidig med kroppen. Men så lenge kroppen lever, kan vi finne en kilde som gjør oss i stand til å heve oss på ny hver gang – en ny oppvåkning. Der fornemmer vi liv og livskraft i så stor utstrekning at vi løsrives fra fysisk eksistens og dens avhengighet av kroppen – og begynner å leve i en oppvåkning uavhengig av det fysiske. Det blir til to forskjellige ting for oss, som skrevet står: «i dette livet skal du se virkeligheten din».

Slik oppnås nye beholdere, ønsker, å føle livet med. Det begynner når man er nede: når man ikke føler noe liv i giverbeholderne, ser man seg selv som død. Da endrer man årsaken, oppvåkningsbeholderen, fra mottakelse til giverkraft – påvirkningskraft – og kvitter seg med den spirituelle og fysiske «dødsengelen».

Spirituelt beveger man seg mot påvirkningsbeholderne, giverkraften, som ikke hører til i vår virkelighet. De dør ikke når den biologiske kroppen dør. De føler ikke lengre forbindelsen med den når tiden for nedbrytelse og tilbakevending til grunnmaterialene den ble dannet av kommer, slik det alltid skjer. Men på samme tid oppnår man oppvåkning i giverbeholderne der man fornemmer liv og livskraft. Man kan alltid tilføre noe til disse beholderne.

Livet måles ikke i ens nåværende mangel, eller ønske, men snarere  i et tillegg til ønsket, ved en hastighetsøkning som konstant faktor. Vi skulle alltid oppføre oss som «en kroket gammel mann» som leter etter noe han har mistet. Vi må alltid passe på at vi ikke mister lengselen etter målet. Når vi utfører arbeidet slik, er vi unge i sjelen. Ellers utvikler vi oss til «barn som er blitt gamle» og pensjonerer seg uten å ha modnet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/1/12, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kropp og sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Freedom”: Når han oppnår skapelsens mål og skaperen tar imot nytelse fra han, vil menneskets essens som er kledd inn i hans tilfredshet kunne ta imot fullstendig evighet, akkurat som han, siden dette er hans vilje. Slik har han blitt belønnet med frihet fra dødsengelen.

Baal HaSulam knytter begrepet frihet til oppfattelsen av virkeligheten. Vi lever i en verden full av krefter. Det finnes ingen materie; den fremstår for oss kun gjennom påvirkning av ulike krefter som stabiliserer denne følelsen for oss.

Jeg opplever den uorganiske, organiske, animalske og menneskelige naturen i alle sine former og på ulike måter. Disse fire kategoriene som fyller mitt følelsesområde er krefter som avdekkes i mitt ønske og som tiltrekker seg, som på en skjerm, bildet av den tredimensjonale, varierte verden.

Dette skjer fordi mitt ønske om å ta imot deler den generelle giverkraften, også kalt lyset, inn i mange typer og nivåer av interne reaksjoner. I det store og det hele skaper dette bildet av den verden der jeg føler og ser alle disse handlingene.

Fra starten av ble jeg derfor gitt en følelse som jeg ikke trengte forberedelser for å oppnå. Jeg har allerede et ønske om å ta imot, og inni det føler jeg verden. I tillegg til dette ser jeg store prosesser innenfor den uorganiske, organiske og animalske naturen, og også mellom disse nivåene. Det handler faktisk om vår indre virkelighet, men vi henter navnene til objektene og fenomenene i den fra det laveste nivået i henhold til prinsippet om grenene og roten.

Jo høyere jeg løftes, jo nærmere kommer jeg lyset gjennom lagene som finnes i mitt ønske. På det laveste nivået ser jeg et bilde av denne verden. Deretter løfter jeg meg til det neste nivået, til ønskene som er nærmere lyset, og disse kreftene står foran meg i form av Partzufim, virkeligheter, og Sefirot. Deretter ser jeg sammenhengen mellom grenen og roten i alt, og i henhold til dette kaller jeg formene som jeg føler for ønsker og forholdet mellom kreftene for lignende navn fra vår verden. Slik blir grenenes språk formet.

Gjennom å løfte seg til det spirituelle nivået, endrer ønskene mine seg. Det er med andre ord slik at jeg endrer meg, og slik løftes jeg til nivået som tilsvarer denne endringen og oppnår likhet med skaperen. Selv om dette kun er det første av de 125 stegene (1/125), eksisterer jeg allerede på dette nivået.  På det neste nivået eksisterer jeg allerede på nivået 2/125. Det betyr at jeg tar på meg en form som ikke forsvinner. Alt er rettet mot giverkraften, akkurat som lyset. Jeg henger fast i det. Jeg er den samme beholderen som den fyller. Slik befinner jeg meg allerede i evigheten, i skaperen. Jeg har tatt steget inn på hans område gjennom mine ønsker, og dette er et løft til det levende nivået, flukten fra «dødsengelen».

Det er samtidig slik at det ikke forstyrrer meg at mitt første nivå befinner seg i min oppfattelse hele tiden, helt fram til løftene tar slutt. Jeg må løftes til dette punktet og bli værende der, for når jeg korrigerer mine ønsker er det fra dette nivået jeg må begynne løftet hver eneste gang. Jeg kan ikke bare løftes fra det nåværende spirituelle nivået til det neste. Jeg må falle og akseptere enda et tillegg til det korrupte ønsket, og deretter løftes til det samme ønsket på et høyere nivå.

Alle de korrupte ønskene utvikler seg fra det laveste nivået. Siden kreftene i filteret av mine ønsker også viser bildet av denne verden, må dette bildet derfor hele tiden stå foran meg. Gjennom å føle det kan jeg løftes videre oppover stigen, fra det ene nivået til det andre, helt til Ein Sof.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 12/01/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Indre arbeid, Kropp og sjel - Inga kommentarer →

Shamati #153, “A Thought Is an Upshot of the Desire“
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “The Two Great Lights”, Avsnitt 130
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Book of Zohar, Avsnitt 23
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Peace”, (Begynner med: “We not excessively examine the Mitzva”)
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er kreativitet avhengig av riktig kontakt med omgivelsen?

Svar: Makt og kreativitet avhenger av hvor mye man er i stand til å gjenkjenne progressive utviklingsformer langs veien og å oppdage måter å heve seg opp mot dem.

Som et lite barn, ser man hele tiden etter nye former for å oppdage virkeligheten. Ikke denne kjedelige virkeligheten – men den skjulte mystiske virkeligheten.

I et barns øyne ser alt mystisk ut og det leter etter nye muligheter for å utforske virkeligheten mer og mer. For ham er verden inndelt i det som er synlig – og det som er skjult. Han ser èn ting – og en annen ting legger han ikke merke til, han hører noe – mens noe annet går inn det ene øret og rett ut av det andre. Noen ganger oppfatter han bare etpar ord av det som ble sagt, noen ganger er han fokusert på noe – og legger ikke merke til noen ting annet. Han forsøker hele tiden å finne det som er skjult.

Det er akkurat dette vi mangler. Vi sørger for at barna får leker, spill og alle nødvendige hjelpemidler og må selv ta vare på oss selv. Vårt hjelpemiddel er omgivelsen. Takket være den rykker vi framover. Omgivelsen må være forbildet på neste nivå, for meg. Jeg er ikke enig i det jeg ser, men jeg er innlemmet i gruppen og forplikter alle vennene til å ta nye, mer utviklede former. Det er dette arbeidet vårt består av.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/1/12, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Moderne undervisning «former» alle i henhold til en fastsatt modell. Vi kan ikke en gang lengre kalle det for «undervisning», for vi oppdager ikke folks kreativitet og hjelper dem til å utvikle individualisme.

En ùnik person synes merkelig og undervisningsapparatet knuser disse usedvanlighetene. Et barn møter opp på skolen, der han får standardisert materie, standardiserte spørsmål og problemstillinger…. og resultatet er en standalisert, stensilert form – som sølekaker i sandkassen, uten å ta hensyn til de individuelle tendensene.

Vår undervisning behandler mennesket som en maskin som skal utføre visse funksjoner i samfunnet og på arbeidsplassen. Også i vitenskapen gjenspeiler det seg: få vitenskapsmenn blir sanne banebrytere. Til det kreves en ùnik personlighet, en ny innsynsvinkel, en ny måte å oppfatte ting på, som Einstein eller Friedman.

Nå for tiden finnes millioner av vitenskapsmenn, mens det tidligere ikke fantes mer enn ett dusin. Poenget er at dagens vitenskaper er en «tekniker» som utfører en rekke eksperimenter, til han snubler over noe nytt. Han gjennomtrenger ikke skapelsens vesen, han ser ikke hvordan tingene vokser fram fra innsiden og oppdager ikke nye lag og nye dimensjoner som resultat av en spesiell innsikt.

Nei, han utfører ganske enkelt eksperimenter. Han prøver først èn ting, deretter noe annet og kommer til slutt opp med et resultat. Selvfølgelig kreves en vitenskapelig tankemåte, men det er ikke oppdagelse i riktig betydning. Det er ikke resultatet av noens indre intellektuelle tanker. Oftest er det bare statistisk forventede vellykkede resultat av gjentatte laboratorierutiner.

Vi må derfor trekke en klar strek mellom dagens masseundervisning og den sanne undervisningen som former mennesket i oss.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/1/12, «The Freedom»

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Shamati #35, “Concerning the Vitality of Kedusha”, (Begynner med: “Yet, we must always know”)
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Illuminations of Light and Illuminations of Fire”, Avsnitt 129, Leksjon 34
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 34, Leksjon 20
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “Freedom from the Angel of Death”, Leksjon 23
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Vi må formidle vårt budskap til alle. Jeg tror likevel at folket vil være mer mottagelige enn lederne. Den allmenne befolkningen vil komme til oss før den «styrende» befolkningen vil gjøre det.

Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke formidle vårt budskap fra toppen? Det som styresmaktene bestemmer er jo tross alt beslutninger som vil iverksettes.

Svar: Poenget her er at et vanlig menneske ikke har et system. Han har en tom mage, og han bryr seg vanligvis ikke med hva han fyller den med. Han bryr seg ikke om virkemidlene, om noens systemer. For han er det mest viktig å unngå å være sulten.

Statsministeren lager på den andre siden planer og tenker på hva som vil være best å gjøre, som for eksempel det å heve eller senke skattene, kutte i budsjettet, ikke endre noe og så videre. Han er involvert i de tekniske detaljene. Han klarer ikke å la være å tenke på dette eller kvitte seg med det. Det er problemet. Derfor er det vanskelig for oss å nå fram til de som sitter på toppen. Deres problem er ikke magen, men kontroll. De ønsker å bevare den, og de klarer ikke å tenke på noe utover sine egne planer om å forstå årsaken til at de ikke lykkes.

Det er vanskelig for dem å høre noe nytt. De klarer det bare ikke. Det de trenger for å kunne endre sitt tankesett, er å ta på seg noen «runde» briller for å kunne se den «runde», helhetlige verden og dens avhengighet.

I denne verden blir ikke suksess målt gjennom økonomiske planer, tekniske detaljer, renter eller skatter. Ekspertene klarer likevel ikke å bryte denne onde sirkelen; de ser økonomien gjennom gamle perspektiver og klarer ikke å tenke seg noe annet. De kan lage planer i henhold til profitt.

Om jeg for eksempel produserer sko, vil jeg selge dem og tjene til livets opphold på denne måten. Ett par gir meg nok å leve for gjennom en hel måned. Om jeg lager og selger to par, vil jeg da få et månedlig overskudd. Da kommer styresmaktene og banker på min dør: «Jeg tar 50 % av overskuddet ditt på det andre skoparet. Jeg må tross alt finansiere staten, forsvaret, veiene og så videre.» Dette er jo forståelig.

Deretter kommer kommunen og banker på min dør: «Du trenger sanitærtjenester i nabolaget, offentlige fasiliteter, tilrettelegging av omgivelsene og så videre. Gi meg 10 % av overskuddet ditt». Slik bare fortsetter det.

Hvordan vil vi så kunne leve i en tid der krisen reduserer produksjonen til et nivå som kun omfatter grunnleggende nødvendigheter? Hvor vil de hente skattene fra? Skattene er tross alt hentet fra overskuddet, men om de ønsker å ta den maten jeg har behov for, vil dette skape problemer.

Jeg kan ikke akseptere at jeg skal måtte gå under en akseptabel levestandard; da vil jeg gå ut i gatene for å protestere. Hele skattesystemet er basert på en vurdering av overforbruk, men hva skjer om dette overskuddet ikke lenger blir generert?

Vårt økonomiske system er ikke forberedt på dette, det er ikke laget for slike tilfeller. Det er derfor alle bekymrer seg for den økonomiske veksten; for alle lever tross alt av den.

Vi snakker om en helt annen økonomi der det ikke finnes noe overskudd. De økonomiske ekspertene forstår selvsagt ikke dette.

Vi må derfor begynne med en helt enkel forklaring: folket vil stå uten arbeid og de vil ikke ha noe å gjøre. Det vil bli nødvendig å samle dem, sette dem på skolebenken og gjøre dem til «snille barn» for å hindre at de samles i gatene for å knuse butikkvinduer og brenne biler. Det vil være mulig å bygge opp et nytt og fantastisk samfunn. Dette vil også føre til et stort overskudd fordi disse menneskene er ekte ressurser.

Jeg tror at disse ideene vil bli hørt og forstått av verdens ledere. De vil ellers stå ovenfor en mørk framtid, en uunngåelig skjebne.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 3/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Kabbala disseminasjon, Krise, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Shamati #25, “Things that Come from the Heart”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “The Two Great Lights”, Avsnitt 127, Leksjon 33
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 31, Leksjon 19
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “Two Creations: A) Man, B) A Living Soul”, Leksjon 22
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →