Spørsmål: Det moderne mennesket har samlet ihop en mengde begrensninger: Vi ble forhindret i å uttrykke våre følelser, de ble trivialisert osv. Derfor reagerer vi negativt på nye ting. Kampen inni oss foregår i utgangspunktet mellom vår interesse og vår frykt for noe nytt. Hvordan kan vi beholde noens interesse på tross av frykten og motstanden?

Svar: Når vi omtaler et menneske, hans fysiologi, psykologi, sosiologi, familieforhold osv, må vi gjøre det objektivt, abstrakt og ikke i henhold til ham selv. Bare slik kan vi i ettertid ta i bruk eksempler: Vi har her en mann, en kvinne og barn; dette er mennesket som det framstår, det reagerer på seg selv på en viss måte, det er basert på visse inntrykk av syn, oppfattelser osv. Vi begynner, med andre ord, omtalen av et abstrakt objekt og fører gradvis objektet til selve mennesket. På den måten tror jeg vi unngår å støte på problemer.

Faktisk er det moderne mennesket uvitende om dette. Vi skjuler vår natur, er flaue over oss selv, forlegne overfor andre. Vi er redde for å vise svakhet, for vi tror at andre vil utnytte seg av den. Jeg må stå sterk som en mur bak de uforanderlige meningene mine, enda jeg absolutt ikke har dem i det hele tatt.

Når vi gradvis avdekker hva mennesket, samfunnet og naturen er i sin globale og generelle form, blir vi sakte men sikkert vant til at vi er slik vi er skapt: Det er ikke meg – og alt inni meg fungerer uavhengig av meg.

Hva nøyaktig er dette «Jeg»? Jeg er bare den som kan utforske hva det er naturen har skapt inni meg.

Som leger ikke er forlegne overfor hverandre, eller pasientene sine, eller som psykologer kan uttrykke egne eller andres følelser uten forlegenhet, fordi virkeligheten er objektiv – og vi derfor er som vi er. På samme vis overfører vi den tilstanden til å angå mennesket.

Alt må baseres ut fra det faktum at neste nivå av vår utvikling er fullstendig integrering av alle i alt, der alle naturens deler blir innlemmet i mennesket – og mennesket i dem – og mennesker innlemmes i hverandre og vi sammen med naturen representerer en organisk helhet.

Når det forholder seg slik, trenger jeg ikke å skjule noe, være flau over noe, eller prøve å gjemme meg for noen. Til sist må jeg nå en tilstand der jeg, tvert imot, blir forpliktet til å avdekke meg selv og være forbundet med alle.

Det kan sammenlignes med et spedbarn i morens armer: det er ingen viktig personlighet. Allikevel konsentrerer hun all sin oppmerksomhet på barnet. Og i følge naturen finnes det ingen grenser eller filtere mellom dem; her finnes, tvert imot, en fullstendig forbindelse – et samhold. Som resultat av vår helhetlige utdannelse og undervisning, må vi også komme til en slik samhørighet i framtiden.

Derfor må undervisningen vår, strukturen og sammenkoblingen av kurser (der ett kurs starter, et annet avsluttes, mens noen går parallelt med hverandre), må bygges opp nøyaktig slik: langs tidens akse. Kursene må støtte hverandre, være sammenhengende, eller overlappe hverandre, så folk gradvis utvikler en riktig holdning til seg selv, til andre studenter i gruppen og til hele verden.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 13/12/11

Kategori: Barn, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Forberedelse til leksjonen
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Shamati #67, “Depart from Evil”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “The Two Great Lights”, Avsnitt 123, Leksjon 32
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 26, Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “Ancestral Heritage”, Leksjon 21
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Når ulike begivenheter i våre liv leder oss hen til læren om kabbala, tror vi at den spirituelle virkeligheten består av en ytre form lignende denne virkeligheten, der forskjellige gjenstander kan måles i volum, bevegelse og tid. Slik forestiller vi oss den spirituelle virkeligheten, basert på inntrykk fra denne virkeligheten – der vi er vant til å se og sanse tingene. Vi tror at den spirituelle virkeligheten kan fornemmes på samme måte.

Når vi studerer læren om kabbala, lærer vi om «oppfattelsen av virkeligheten» der hele virkelighetens inntrykk avdekkes inni ønsket (mangelen) vårt. Alt vi ser og fornemmelsen av bevegelse, sted, tid og volum er innsikt i mangel (eller i ønske).

En viss mangel gir oss følelsen av tid, en annen gir oss følelse av endring, en tredje gir følelse av volum osv. Farger, lyder, høyde og bredde er alle sammen ulike ønsker – eller vektorer – som sammen skildrer virkeligheten for oss, både denne og den spirituelle.

Den eneste forskjellen er at vi i vår virkelighet forestiller oss at vi befinner oss blant skikkelser som eksisterer utenfor oss. I den spirituelle virkeligheten, derimot, fornemmer vi og innser at det er våre indre krefter som skaper virkeligheten inni oss. Den fornemmelsen og forståelsen oppnår vi i henhold til vår kontroll over disse kreftene eller ønskene.

Dersom jeg ikke kan kontrollere kreftene til mine egne ønsker og mangler, synes disse kreftene eksterne og utenfor min kontroll. Men hvis jeg begynner å kontrollere dem ved hjelp av innskrenkning og Masachim (skjermer – eller filtere), resulterer mitt forsøk på å kontrollere dem i at jeg avdekker dem som indre krefter jeg har kontroll over.

Slik begynner vi gradvis å oppfatte virkelighetens sanne form, til denne virkeligheten som vi er vant til å se som ekstern gradvis fornemmes mer som en intern virkelighet inni oss. Da forstår vi hvordan forfatterne av Zohar så på virkeligheten, oppfattet virkeligheten og hvordan de formidler det til oss når de beskriver det ved hjelp av ord fra vår virkelighet, i kabbalistisk terminologi, i språkform av Midrash, eller etikk.

Alt de omtaler er faktisk menneskets indre krefter og ønsker som lyset fyller med form og inntrykk. Alt handler om hvordan ønskene og manglene påvirkes av lyset.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/1/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Shamati #5, “Lishma Is An Awakening from Above, and Why Do We Need an Awakening from Below”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “The Two Great Lights”, Avsnitt 120, Leksjon 31
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 25, Leksjon 17
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “Criticism Brings Success; Lack of Criticism Causes Degeneration”, Leksjon 20
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Alle korreksjoner skjer i henhold til prinsippet «fra det enkleste til det vanskeligste». Dette er logisk: Først korrigerer lyset de reneste beholderne, de som befinner seg nærmest lyset, og ved hjelp av dem beveger det seg videre til de mer urene og mer kompliserte beholderne.

Hver eneste beholder har fem kategorier, eller ti Sefirot – med andre ord strukturen til HaVaYaH. Denne strukturen deles inn i fem nivåer i henhold til Aviut (tykkheten) til beholderen: fra nivå null til nivå fire.

Beholderen ble knust på en spesiell måte: Jo høyere oppe nivåene befant seg, jo lengre ned falt de, mens de lavere delene ikke måtte gjennomgå like mange endringer. Nå bestemmer den motsatte rekkefølgen av lysene og beholderne veien mot korreksjonen. Beholderne blir korrigerte gjennom lyset, som finner tilbake til kilden eller det omsluttende lyset (Ohr Makif). Det aktiveres i henhold til den stabile og uforanderlige loven om likhet i egenskaper.

Beholderne korrigeres gjennom ett og ett skritt om gangen. Beholderne som selv vekkes til korreksjon – «lette» beholdere som består av giverkraft – har ikke behov for et spesielt system. De trenger ikke spesielle instruksjoner; de blir på en naturlig måte tiltrukket av samhold, det som hele korreksjonen er bygget på. Disse beholderne på nivå null og nivå én av Aviut kalles «forfedrene».

Beholderne på det andre og tredje nivået av Aviut krever en mer metodisk korreksjon når det gjelder arbeidet med spirituell oppnåelse. De kalles «sønner».

Til slutt har vi beholderne på det fjerde nivået av Aviut, de som ikke kan korrigeres ennå, og de kalles «verdens nasjoner».

Som Baal HaSulam skriver trengte forfedrene en «foreløpig godkjenning fra hele nasjonen». Deres sjeler var verken urene eller adskilte dem imellom, og derfor var det nok for dem å forstå behovet for samhold uten at de måtte gjøre vanskelig arbeid med selvkorrigering ved hjelp av lyset.

Sønnene har mer urene beholdere, og de jobber med egoismen. De fikk metoden som kalles «Toraen», som tillater dem å korrigere seg selv – først i beholderne med giverkraften («førti års vandring i ørkenen»), og deretter i beholderne der de tar imot («landet Israel»). Da de mestret «landet Israel», ble de knust to ganger, og de falt fra nivået til det første og det andre tempelet. De hadde med andre ord skapt beholdere med en altruistisk intensjon, men de var ikke i stand til å holde på dem.

Deretter blandet sønnene seg med verdens nasjoner som ikke deltok i denne prosessen.

I dag er tiden kommet for en felles korreksjon. På grunn av dette kalles alle som vekkes for å bli løftet for «Israel» på grunn av sin streben mot skaperen (Yashar-El). Tidligere refererte forfedrene til seg selv som «Israel», siden de kom fra Babylon og rømte til landet Kanaan – de løftet seg med andre ord fra det egoistiske nivået til det givende nivået. Deretter falt de ned til Egypts tilstand og igjen løftet de seg til giverkraften, passerte Sinaifjellet og fortsatte med korreksjonene i ørkenen og i landet Israel.

Etter den endelige knusningen forsvant begrepet Israel, siden det var ingen som hadde en intensjon om å gi bortsett fra enkelte kabbalister som fantes i hver eneste generasjon – de siste øyene i et hav av egoisme.

I våre dager vil alle mennesker som vekkes for å bli korrigert bli kalt for «Israel» – i henhold til ønsket som skaperen har tent i han, hans framtidige rolle. Det som nå står igjen tilhører kategorien til «verdens nasjoner». For øyeblikket er det slik at de verken ønsker eller er i stand til å høre meldingen om samhørighet. Etter tusener av år med sammenblanding, er alle stort sett i stand til å løfte seg spirituelt.

Kort sagt er det slik prosessen ser ut. Først var menneskeheten i en felles tilstand, «Babylon», og deretter delte denne tilstanden seg i to deler: «Israel» og «verdens nasjoner». Deretter falt Israel ned til Egypt derifra, og det betyr at det oppnådde den onde tilbøyeligheten. Fire hundre år senere klarte det å løfte seg til nivået til Toraen, å bygge et tempel på det nivået der man gjennomfører sin egen, endelige korreksjon. Deretter fant en knusning sted, og Israels sønner falt ned til et eksil som varte i to tusen år. Mot slutten av denne perioden vil alle komme til en felles, endelig korreksjon.

Vår enkle nedtelling begynner ved det første korreksjonspunktet når de falne egenskapene til Bina er knyttet sammen og blandet med Malchuts egenskaper: Alle som vekkes er klare for den spirituelle veien. Korreksjonen skjer i henhold til prinsippet «fra det enkleste til det vanskeligste» – men ikke ved hjelp av Toraen, som var metoden for de tidligere generasjonene, men ved hjelp av læren om kabbala, som er i stand til å lede lyset til oss. Vi finner så tilbake til kilden (Ohr Makif), til den endelige korreksjonen. Det er derfor dette blir avdekket i våre dager.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 22/11/2011, «The Arvut (Mutual Guarantee)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Evolusjon, Felles sjel, Gjensidig garanti - Inga kommentarer →

Shamati #36, “What Are the Three Bodies in a Man”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “The Two Great Lights”, Avsnitt 119, Leksjon 30
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 23, Leksjon  16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “In Spiritual Life, ‘Take After the Individual’”, Leksjon  19
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (Finmarket.ru): “1 % av de rikeste i Vesten styrer de politiske avgjørelsene. Ulikheter når det gjelder inntekt er blitt stadig viktigere innenfor det politiske og økonomiske livet i USA og i Europa.

“Det viktigste spørsmålet er nå hvordan man skal skattelegge 1 % av de rikeste (de som har en årlig inntekt som overstiger en halv million dollar). Å skattelegge store overskudd er en av årsakene til uenighetene mellom demokratene og republikanerne. Forholdet mellom inntektene til de rikeste og de fattigste er 14:1 i USA og 6:1 i Europa.”

Min kommentar: Alt blir målt i forhold til de rike og de fattige, og det er derfor følgende spørsmål oppstår: Hva må forholdet være mellom dem for å skape demonstrasjoner som «den arabiske våren» i USA og Europa?

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Freedom”: Vi har nå kommet til et punkt der vi har oppnådd en klar forståelse av straffen som omfatter individets frihet. Det finnes et viktig spørsmål: «Hvor ifra fikk kollektivet rett til å frata individet frihet og nekte han det mest dyrebare i livet, friheten?» Tilsynelatende finnes det ikke noe annet enn en rå kraft her. 

Hva må vi gjøre om kollektivets interesser er viktigere enn de personlige? Kan samfunnet hele tiden tvinge meg til å ta vare på det? Vil det å presse dette gjennom hjelpe oss? Det er derfor vi trenger utdannelse.

Foreldre bestemmer også for sine barn hvilken skjebne de vil få, hvilke skoler de skal gå på, hvilken utdannelse de skal få og hvilke synspunkter de vil bli påvirket av. De definerer praktisk talt hele hans liv på forskudd. Har de blitt tildelt en slik rett?

Uansett bestemmer mor og far på forhånd framtiden til sine barn gjennom sin eksistens; i tillegg utvikler de bestemte karaktertrekk hos dem.

Familien, barnehagen, skolen og omgivelsene – alle disse faktorene vil sammen forme et menneske, og når det fyller 15 år vil det slik bli et individ der alt er forutbestemt for han. Hvilken rett har samfunnet til å gjøre meg til det de ønsker: en bolle, en pai, et brød eller en bagel? Det er likevel det som skjer.

Denne organiseringen kommer fra loven om å følge flertallet. «Flertallet» betyr et bevisst samfunn som føler og forstår at velstand er avhengig av at hvert eneste menneske tar vare på helheten, det vil si at det utsletter sitt ego og knytter seg opp til samfunnet.

Når dette er tilfelle kan samfunnet eller foreldre virkelig kreve at alle studerer de felles interessene. Samfunnet er også ansvarlig for å utdanne alle sine medlemmer når det gjelder dette prinsippet. Derfor blir det sagt at en far må lære sin sønn et «yrke». Vi snakker om det samme systemet, det å lære om giverkraften.

Den universelle loven om det komplekse systemet blir observert fra et punkt der det ikke er muligheter for å unnslippe. Et menneske vet i utgangspunktet hva han er, et av «tannhjulene», og at han må fungere skikkelig. Når man oppfører seg som et «tannhjul» til tross for sin onde tilbøyelighet, har mennesket en mulighet til å avdekke hele systemet, oppnå dets kraft og oppnå visdom og en følelse av omgivelsene, den totale, store beholderen. Slik løfter han seg til skaperens nivå.

I hovedsak betyr «det å følge flertallet» å følge skaperen. Omgivelsene og skaperen er det samme: den generelle loven om giverkraften, den altomfattende givende kraften. På det opprinnelige nivået begrenser vi våre forklaringer til å beskrive det uknuselige globale samholdet, som etterlater oss ingen alternativer, bare helhetlig samhold. Vi beskriver det givende arbeidet til skaperen i sin nåværende form som det givende arbeidet for samfunnet.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 5/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Det finnes ikke noe som er godt uten at det også finnes ondt, og det finnes heller ikke noe ondt uten at noe er godt. Først når disse to oppnår balanse vil følelsen av liv vokse dem imellom, fremgang. Vi ser dette i hver eneste «skapning». Selv når det gjelder musikk, vil ikke dur eller moll fungere uten hverandre. Siden knutepunktet mellom notene hele tiden pulserer med motstand i hver eneste akkord, vil disharmoni og harmoni finnes. Harmoni – det er et korrekt forhold mellom disharmoniske toner.

Selv hjemme vil du ikke oppnå enighet om du ikke leder to motsetninger sammen. Hvordan kan du oppnå husfred? Fred er tross alt helhet, midtlinjen, som er bygget opp av to kontraster. De utvikler seg gradvis og kontrasten dem imellom blir sterkere; du utsletter dem ikke, men knytter dem heller sammen, leder dem sammen på toppen.

Dette er gjensidig garanti: Til tross for alle motsetningene ser vi etter den felles øvre kraften som vil knytte oss til hverandre. Vi ønsker bare å kalle på den, å trekke den nærmere oss slik at den kan være blant oss.

Faktum er at «den» er det framtidige «vi». Nå klarer vi ikke å behandle hverandre på riktig måte, og derfor ønsker vi at kraften til den gjensidige garantien skal kle seg inn i oss, for å bli vekket inni oss.

Fra del fire av den Daglige kabbalaleksjonen 2/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gjensidig garanti - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Come to Pharaoh”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “The Two Great Lights”, Avsnitt 113
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Peace”, (Begynner med: “And I believe”)
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →