Spørsmål: Itillegg til den gode atmosfæren vi opplever iløpet av gruppedynamikk og gjensidig påvirkning mellom mennesker, oppstår ulike former for følelsesmessig agitasjon som hat og forskjellige konflikter…

Svar: Jeg tror at slike ting vil oppstå mer og mer. For å kunne komme til enighet og balanse med naturen og med hverandre, har vi behov for en stadig voksende egoisme – til den grad at vi kan trenge inn til de dype lagene av vår gjensidige samhørighet med naturen. Ved å heve oss over det og knytte oss sammen over en så stor motstand, oppnår vi større nytelse, sterkere utstråling av energi og en mer betydningsfull avdekkelse av naturens indre deler.

I vårt samspill med hverandre, spiller egoet rollen som den som setter seg på bakbena, den elektriske motstandskraften som oppstår mellom oss. Jo større motstanden er, jo mer energi produserer vi.

Derfor bør avdekkelsen av egoismen bli større for hver gang og motstanden bør bli sterkere og mer levende. Når vi hever oss over dem, gjennomborer vi naturens mest betydningsfulle dypsindighet. Det er med dette verktøyet vi vil føle den underliggende naturen, på grunn av et stadig større hat som kommer til syne, manglende harmoni og misforståelser mellom oss, som river oss fra hverandre på ethvert nivå og ved enhver anledning.

Dersom vi på trass av alt dette knytter oss sammen, blir samholdet vårt over motstanden selve verktøyet som lar oss oppnå harmoni med naturen. Vår harmoni vil være basert på vår helhetlige samhørighet med naturen, mens dybden av vårt samhold med den, vår forståelse av den, vil avhenge av beseiringen av motstandskraften som oppstår mellom oss.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 12/12/11

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “What Is Half the Shekel in the Work”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “The Two Great Lights”, Avsnitt 112, Leksjon 28
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 22, Leksjon 15
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “For Social Life, the Law ‘Taking After the Collective’”, Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg forholde meg til under lesingen av Zohar, gruppen, skaperen, eller Rabbi Shimon?

Svar: Det finnes ingen Rabbi Shimon, ingen skaper, ingen gruppe, ikke noe lys – ingenting. Alt som finnes er et indre inntrykk av et menneske som er delt inn i slike betegnelser.

Jeg vet ikke hva som eksisterer utenfor meg selv. Alt jeg vet er at det finnes noe som kalles «jeg» – og jeg vet ikke hva det innebærer. Dette «jeget» er påvirket av noe – og jeg vet heller ikke hva det er som påvirker det.

Jeg befinner meg derfor i en viss tilstand som jeg kaller «min realitet». Nå må jeg utforske denne realiteten: Hvem er jeg og hva er det jeg fornemmer? Det er dette læren om kabbala beskriver: hvordan man avdekker denne tilstanden.

Her begynner vi. Det kalles «å forstå meningen med livet». Vi mener ikke det livet vi lever på jorden i noen tiår, men å oppnå selve virkelighetens vesen der jeg og det jeg fornemmer nemlig er tilstedeværelsen i min første virkeliggjøring av «jeg» og «fornemmelse».

Læren om kabbala i sin helhet, har til hensikt å la mennesket avdekke sin sanne realitet – det som skjer med deg når du begynner å få følelsen av hva det er, hva den innbilte virkeligheten du ser har å by på – og rent generelt – hele virkeligheten, liv og død, gode og dårlige inntrykk.

Hvorfor inntreffer alt dette? For at du skal begynne å forme deg selv: hvem du er, hva du føler, hvordan osv – til du begynner å oppdage stabilitetspunktet der du blir istand til å iaktta og begynne å organisere hele virkeligheten. Det er dette læren om kabbala handler om.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/1/11, The Zohar

Kategori: Bøker, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Adferdspsykologi omtaler et såkallt «triangel av gjensidig forståelse». To av hjørnene representerer kommunikasjon og empati, mens det tredje er en felles realitet. I den helhetlige oppdragelsen er kommunikasjon plassert i en sirkel. I følge adferdspsykologien antas det at empatien vil vokse samtidig med utviklingen av den gjensidige forståelsen. Spørsmålet som oppstår er om en felles realitet egentlig er så helhetlig?

Svar: Vi må eksistere inni den. Ikke inni oss selv, men utenfor selvet, inni denne felles realiteten som vi skaper. Det er akkurat slik en upartisk realitet er. Alt som eksisterer inni meg er subjektivt, med andre ord; ren løgn. Jeg lyver til meg selv om å danne mitt eget jeg. Det er en fullstendig uvirkelig verden som jeg har oppfunnet.

Det hender jeg prater med noen og er overrasket over hvor ulikt vi oppfatter verden. Jeg prater om èn ting og han ser et ganske forskjellig bilde og prater om noe helt annet. Han er like oppriktig som meg, for vi kommer begge fra våre egne sanseopplevelser.

Derfor er det nødvendig at vi hever oss høyere, inn i det felles ønsket, det felles hjertet og hjernen og  observerer verden fra det forente bildet av mennesket som representerer summen av oss alle. Da vil vi oppfatte verden på en helt annen måte: ikke individualisert, ikke deformert av våre indre egenskaper.

Om mest mulig mennesker vil samles i det almenne systemet «mennesket» (det felles bildet på mennesket), vil vi helt naturlig se fullstendig annerledes på verden, universet og oss selv. Måten vi ser verden på er avhengig av vår subjektive oppfattelse av den, noe psykologer kjenner godt til.

Det eneste vi må vise er at når du tar dine indre ønsker og egenskaper og sammenligner dem med andres, det vil si, til det kommende felles bildet av mennesket som en helhet – da vil du innenfra det begynne å oppdage en helt forskjellig verden.

Du hever deg over deg selv og fjerner deg så mye fra kroppen din, fra de personlige egenskapene dine, i så stor grad at kroppen ikke lengre har noen betydning for deg. Erfaringsmessig vet vi at det er sannsynlig at den blir oppfattet som et fremmedlegeme, som et dyr som eksisterer i din nærhet. Når du trer inn i det felles bildet av mennesket, ser du at kroppen din eksisterer på et levende, animalt nivå. Og det generelle bildet på mennesket hører hjemme på det kommunikative, menneskelige nivået.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 12/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Shamati #240, “Inquire Your Inquirers When They Inquire Your Face”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let There Be Lights”, Avsnitt 108, Leksjon 27
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 20, Leksjon 14
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “Taking After the Collective”, Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr «skjebne i belønning og straff»?

Svar: I livet står vi hele tiden overfor belønning og straff. Hele tiden må jeg kreve korreksjon. Krever jeg den riktig, blir jeg belønnet. Krever jeg den på feil måte, blir jeg korrigert.

Belønningen består av at jeg får sterkere ønsker (større mangel) – og ved deres hjelp kan jeg sikte mer presist på målet. Jeg blir mer følsom, mer oppmerksom og får en klarere forestilling om hva «skaperen» er.

Denne forståelsen får jeg ved at jeg danner meg selv – over meg selv – på ny, i overensstemmelse med ham. Slik lærer jeg hvordan jeg er anlagt. Da blir jeg mer lik ham. Dette er min belønning – å påvirke mer – å gi mer. Straffen er å se at jeg ikke klarte det.

Men også dette blir en del av korreksjonen – og da blir straffen til min belønning. Det betyr jo ingenting om jeg får en positiv eller negativ reaksjon. Hovedsaken er at det gjør meg istand til å se avviket mitt og korrigere det.

Jeg godtar avvikene som gode og gunstige, enten de er positive eller negative, frastøtende eller tiltrekkende. Jeg vet ikke hvilke flere mangler jeg må avdekke nå. All den ondskapen som jeg må oppdage er skjult inni meg. Når den viser seg, mottar jeg den som belønning. Selv om jeg har en dårlig følelse, hever jeg meg over den.

Alt jeg får fra lyset som endrer, uansett hvordan det føles, oppfatter jeg som en stor belønning. Det er retningen min. Men for å kunne gjøre det, trenger jeg støtte fra omgivelsen – så jeg hele tiden ser meg selv som en del av systemet. Bare der er jeg i stand til å endre meg for å gå inn i det.

Ta som eksempel at jeg må bli en del av vennene i et rom som er kjegleformet. Mens jeg prøver å tilpasse meg formen, får jeg gradvis mer informasjon om hva jeg mangler og må gjøre mer presist for å passe inn.

Så selv om hver avdekkelse kan føles negativ, blir problemene og forvirringen til velsignelse for meg. Det sies at læren i Torah er motsatt huseierens lære, fordi disse avdekkelsene gjør deg lykkelig.

Vi må gå over en veldig «smal bro». Den som velger å gå videre i det spirituelle, anser både positive og negative følelser som belønning. Hovedsaken er å korrigere innstillingen.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/1/12, «Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “Letter 24”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let There Be Lights”, Avsnitt 102, Leksjon 26
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 18, Leksjon 13
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “Taking After the Collective”, Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg leser boken The Kabbalist, som blant annet beskriver hvordan Baal HaSulam forsøkte å nå ut til folk i verden. Han fortalte dem alt, men de ville ikke høre. Så hvorfor skal folk høre på oss nå?

Svar: Baal HaSulam levde i begynnelsen av den nåværende tidsepoken og næret et stort ønske om å påskynde tiden. Før andre verdenskrig prøvde han å arrangere at 300 familier fra Polen skulle komme til Israel (som da var under britisk mandat). Han ønsket å grunnlegge en spesiell gruppe i Jerusalem, der medlemmene skulle arbeide i en liten fabrikk for sitt levebrød og være sammen i kontinuerlig samhold. Han ønsket å knytte folket sammen med sin tidsskrift, «The Nation». Da polske arbeidere startet opprør, dro han tilbake dit i håp om å lede dem til samhold…

Baal HaSulam så at neste nivå, det neste stadiet, er globalt samhold. Det finnes ikke noe mellomstadium. Vi må heve oss herfra direkte til samhold. Men de riktige betingelsene for dette fantes ikke i hans tid. Folk hånte Sovjetunionen, der et nytt samfunn ble dannet basert på undertrykkelse. Verden i sin helhet rykket framover på amerikansk vis, mot oppnåelsen av «den amerikanske drømmen» – og det var umulig å snakke om korrigering i henhold til kabbalametoden.

Nå, derimot, er det annerledes. Jeg vil understreke at det ikke er snakk om våre ferdigheter. Vi er, tvert i mot små, sammenliknet med alle gruppene før oss. Men når vi tar verdens tilstand i betraktning, er vi nødt til å lykkes. Verden er nå hjelpeløs overfor alle problemene som dukker opp. Den har aldri tidligere vært i en liknende situasjon. Det synes som om det ikke finnes noen utvei. Det er nå klart at vi synker ned i en økonomisk krise og ikke kan gjøre noe med det. Det finnes ikke håp og heller ingen utvei.

Derfor blir korreksjonsmetoden nå avdekket. Den vender seg til verden, ikke for at den skal begynne å påvirke skaperen – men med et budskap om gjensidig ansvar som avdekkes soleklart av naturen i seg selv. Alle kan se det. Men de skjønner ikke hvordan man oppnår forenlighet med skaperen; de vet ikke at det er ved å oppnå likhet i form med ham at vi kan oppnå overflod av alt i det fysiske livet.

På vårt nivå arbeider vi sammen og har som mål at den høyere kraften må avdekkes i samholdspunktet mellom oss. For oss er gjensidig ansvar forening på det høyere nivået av Galgalta ve Eynaim (GE), der takket være vi (Israel), vil øse det øvre lyset over verden. Hele menneskeheten er faktisk ett system. Derfor, hvis lyset vil finnes i oss, vil det også flyte utover til andre.

 Nettop dette er målet for kongressen: Vi tiltrekker lyset fra kilden, slik at det avdekkes blant oss. Etter kongressen vil vi se store endringer i verden. Mennesker fornemmer en spesiell kraft: «Kanskje vi allikevel kan knytte oss sammen?» Plutselig viser det seg at dette er løsningen for dem. Det er ingen grunn til å flykte. Ingen grunn til å oppløse felles handelsunioner og internasjonale forbindelser. Tvert i mot, må vi med hjelp av alle instanser som er til vår rådighet, endre vår innstilling og bare satse på samhold.

Tidligere mekanismer ødelegges og vi må sørge for en rimelig minimal levestandard og trygghetsfølelse for alle. Alle må få dekket sine grunnleggende behov. Denne innstillingen burde godtas der hjelpeløsheten nå råder. Høyt utviklede land er i en forfatning av økonomisk, industriell og finansiell nedgang.

I dag har vi, i følge kabbalistiske tekster, takket være vår satsing på verdens behov, en stor mulighet til å lykkes i å avdekke den øvre kraften for å korrigere oss. Vi må bare bruke intensjonen med all vår makt.

Vi er, helt klart, alle egoister. Hver og èn av oss har bare tanke for sitt eget velvære. Selv i gruppen søker alle etter egen vinning og ikke etter å påvirke skaperen. Er vi heldige, husker vi på ham nå og da. Det har ingen ting å si. All vår innsats er ledsaget av et egoistisk ønske «Lo Lishma» (ikke for hennes skyld) – og akkurat som småbarn, kreves ikke mer fra oss. Vi forsøker. Vi gjør virkelig en stor innsats – derfor kan kongressen virkelig knytte oss sammen.

Da vil vi kunne avdekke den øvre kraften for aller første gang, for å korrigere oss selv og videreføre korreksjonen til hele verden. Alle tegn og kabbalistiske skrifter indikerer at det er mulig – vi må ikke betvile det.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/12/11, «The Essence of Religion and Its Purpose»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, Igrot, “Letter 19”, (Begynner med: “However, because of the breaking of the vessels”), til: “Rabbi Shimon Bar Yochai ”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Let There Be Lights”, Avsnitt 98, Leksjon 25
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, Avsnitt 18, Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Baal HaSulam, “The Freedom”, “Taking After the Collective”, Leksjon 15
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har noen bekjente som lever akkurat slik du beskriver det. Dette er middelaldrende mennesker som har skapt sin egen boble for seg selv. Sier du nå at de ikke vil klare å fortsatt leve sine rolige liv fremover på grunn av indre bekymringer og problemer?

Svar: Det handler ikke bare om en indre bekymring, men om eksterne bekymringer også. Vi er nå kommet til et punkt der verden forsøker å frigjøre seg fra overdreven produksjon, og mer enn halvparten av de sysselsatte menneskene i dag vil det rett og slett ikke være behov for som arbeidere. De vil komme til å oppleve en tilstand der de vil føle en enorm tomhet fordi de er vant til å bli brukt som slaver. 

Nesten hele befolkningen på vår planet lever slik. Klokken seks om morgenen forlater de hjemmet sitt, og de som har barn tar dem med seg og leverer dem i barnehagen på veien, de reiser hjem fra arbeid, henter barna og tar turen innom butikken for å handle. Om kvelden har foreldrene en halv time til å bade sine barn, de legger dem, spiser et måltid som stort sett består av halvfabrikater, og det er det hele – dagen ender her og i morgen er det samme historie om igjen.

Vi beveger oss mot en tilstand der mange mennesker begynner å få mer og mer fritid, og følelsen av å være forlatt øker stadig fordi man ikke lenger befinner seg innenfor kjente rammer. Det er tvert imot slik at man opplever at man befinner seg på utsiden av alle de rammebetingelsene som finnes. Dette er mye verre! Denne interne følelsen av frihet er verre enn slaveri!

Om mennesket ikke får en mulighet til å oppnå takknemlighet fra en annen kilde, ikke blir gitt en følelse av at det finnes grenser, rammebetingelser som finnes på et arbeidssted, en følelse av et slags ansvar og tjenestegjøring slik han er vant til, da kommer vi til å få enorme problemer.

Vi må forstå at det i framtiden kun vil være behov for å bruke to til tre timer pr dag pr menneske for å sørge for egne nødvendigheter: jobb, ta vare på seg selv og andre og så videre. Resten av tiden, minst 20 timer pr dag, vil overlates til egne sysler.

For å unngå at systemet blir ubalansert, må vi alle, sosiologer, psykologer, statsvitere etc, nøye tenke gjennom rammebetingelsene som menneskene må oppnå for å kunne føle seg nyttige, lykkelige og fullstendig tilfredsstilte når det gjelder de indre følelsene som gir oss en følelse av liv, og til og med mer enn det.

Det er ikke lett når det ikke finnes ansvar, ingen press ovenfra, ingen behov for å jobbe hardt for å tjene mer, å vise seg for naboene og så videre. Vi vil oppnå et helt annet forhold til oss selv, samfunnet og livet, som vil ende med nye oppvekstvilkår, et nytt syn på livet. Dette er slett ikke et enkelt system. Det må komme fra et endelig resultat av det vi ønsker å oppnå, og for det første fra de betingelsene som naturen setter.

Naturen vil presse oss til å gi slipp på overdreven produksjon. Middelklassen vil stort sett bli utryddet. De som blir stående igjen vil være eliten som vil ta alle beslutningene, et veldig begrenset antall embedsmenn, et enormt antall arbeidsledige og med 10 % av verdens arbeidende befolkning i aktiv produksjon og til å utføre tjenesteytelser for alle andre. Disse 10 % vil faktisk være nødvendig, men det vil rett og slett ikke være behov for de andre.

I virkeligheten er menneskeheten skapt på en slik måte at 90 % av befolkningen må engasjere seg i aktiviteter som er helt annerledes enn det vi er vant til: selvutvikling, det å skape en riktig samhørighet oss imellom. Det er de som skal skape de helhetlige, globale, bærekraftige og balanserte omgivelsene som vil lede hele samfunnet mot balanse med naturen. Først da vil vi ha en rett til å leve.

Om vi for eksempel forlater de 10 % som jobber med produksjon, vil ikke meningen med skapelsen kunne oppnås. Meningen med skapelsen er å lede alle delene, alle nivåene i naturen: det uorganiske, det organiske, det animalske og det menneskelige, til å oppnå fullstendig balanse seg imellom. Først da vil dette systemet oppnå den endelige, harmoniske tilstanden.

Samtale om helhetlig utdannelse 11/12/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Helhetlig utdannelse, Krise - Inga kommentarer →