Å gi er ikke det samme som å betale skatt
Lo Lishma (ikke for hennes navn) er når jeg er villig til å bli skaperens medarbeider. Siden jeg ønsker å oppnå alt som finnes i verden, har jeg ikke annet valg. Slik starter jeg, som en egoist, slik vi alle gjør.
Men senere forsøker jeg i fortvilelse å oppnå det jeg ønsker meg. Hvis det dreide seg om fysiske ervervelser ville jeg ha gjort en større innsats, for jeg vet at det er det som må til. Jeg ville ha begynt å studere ved et universitet, hvis kunnskap trengtes for å oppnå det. Kanskje jeg ville stjele det. Uansett ville jeg, på en eller annen måte få tak i det jeg ønsket meg.
Men hvis målet mitt befinner seg hinsides denne verden og det jeg ønsker er å nå roten til min sjel, å oppdage målet med livet mitt, hvor det kommer fra og hva planen for det går ut på, da er det umulig å finne det i denne virkeligheten. Det er her vi innser at vi ikke har noe valg. Vi klarer aldri å gjøre det ved egne krefter. Derfor kommer vi til læren om kabbala.
Her møtes jeg med: «Ønsker du å oppnå det? Det er fullt ut mulig. Men for å gjøre det, må du påvirke (gi) skaperen.» Da oppfatter jeg skaperen som en medarbeider, som skattemyndighetene, der jeg oppnår fortjeneste på betingelse av at jeg tildeler ham den prosentdelen han fortjener.
Hvis dette er systemet hans og han skapte verden der jeg befinner meg som arbeideren, som den som utfører noe, er det klart for meg hva eieren ønsker. Som skrevet står: «Forretningen er åpen og eieren gir på avbetaling. Boken er åpen og hånden skriver. Og den som ønsker å låne får låne». Da føler jeg ubevisst at skaperen er medarbeideren som vil be om å få sin andel.
Lo Lishma er medarbeideravtalen med skaperen. For å være ærlig hadde jeg likt å ta hele fortjenesten selv, uten å måtte dele den med noen. Jeg ville ha foretrukket å fortsette spiritualiteten som det fysiske livet, med de samme betingelsene. Men jeg har ikke noe valg. Jeg er tvunget til å dele: «Si hvor mye du trenger, vi har en avtale».
Selv om det dreide seg om 99%, men den gjenstående ene prosenten betyr mye for meg, ville jeg sagt meg villig til å arbeide for den. Fabrikkarbeideren tjener kanskje 20 000 kroner i måneden, mens fabrikkeieren kan tjene millioner. Her er det også slik. Derfor sier jeg meg enig i en medarbeideravtale med skaperen. Det er det alle gjør. Vi trenger ikke å lyve til oss selv. Dette er det eneste egoet vårt kan forstå.
Og her er nøkkelpunktet: Hvordan skal jeg forholde meg til dette partnerskapet? Tar jeg egoismen min med inn i det og fordeler: Her er mitt og der er ditt?
Noen ganger ønsker jeg å beholde alt selv. Andre ganger vil jeg kanskje gi ham alt, men det er selvfølgelig på betingelse av at jeg får noe utav det. Når jeg sier meg enig i å gi alt, mener jeg ubevisst at det må være til gagn for meg.
I den utstrekningen tilstanden min av Lo Lishma synes fullkommen for meg, der jeg ønsker å gi skaperen alt, forestiller jeg meg at jeg holder fast ved skaperen og derfor at alt det han mottar vil bli mitt. Derfor er jeg villig til å gi ham alt, som til mitt spebarn – der jeg ikke angrer på noe jeg gir, siden naturen tvinger meg til å føle at det er mitt. Det er som om det skulle være til meg selv, bare at det er enda viktigere enn meg selv.
Om jeg vil det eller ei, har jeg ikke annet valg enn å være i dette ubevisste partnerskapet som er gunstig for egoet på samme måte som inntektsskatt. Og om det er mulig å snyte på skatten, er det ikke mulig å gjøre det med skaperen.
Når vi er alene er ønskene våre om å påvirke og å gi til skaperen egoistiske. Det er en kamp som er avgjort på forhånd. Bare utav fortvilelse, mangel på annet valg, eller når vi forventer fortjeneste, er vi villige til å gi. Alle ønsker en mektig medarbeider som har kontroll over alt. Det er en veldig lønnsom allianse. Det er alle religioners fundament.
Men vårt mål er å gjenkjenne den egoistiske alliansen i dette punktet og korrigere den. For det er spesielt dette punktet vi kjemper med: om min forbindelse med skaperen vil bli til «dødens drikk» eller et «livets eliksir» for meg. Går jeg fra Lo Lishma til Lishma, eller blir jeg værende i det dødelige egoet? Dette er det avgjørende punktet.
Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/1/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)