Spørsmål: Vi befinner oss nå før kongressen i ørkenen og i begynnelsen av en verdensomfattende innsats i disseminasjon. Hvordan bør vi forme vår bønn til skaperen akkurat nå, for å bli bønnhørt?

Svar: På kongressen i ørkenen må vi føle den første graden av samholdet vårt og inni det må ambisjonen vår om å gi til skaperen komme til syne, slik at skjenkingen til ham vil klargjøre det fakta at vi bare gjennom samhold oss imellom kan ha en større innflytelse på ham.

I dag anser vi behovet for å forbinde oss med venner og sjansen til å oppnå forbindelse med skaperen gjennom samholdet med vennene som to ulike ting. Vi oppfatter samholdet med vennene som boklærdom, som om det er en lære for gode barn, mens samhold med skaperen er noe alle er enige om.

Vi forbinder derimot ikke de to betingelsene: Den ene er en beholder, den andre er lyset som fyller beholderen. Forbindelsen mellom oss er beholderen og lyset som viser seg i den er skaperen. La oss håpe at vi iløpet av kongressen vil forstå hvor umulig det er å adskille disse to betingelsene.

Denne innsikten vil prege oss og sørge for at vi rykker framover på riktig måte. Vi har nemlig ikke fullført arbeidet vårt. Vi gjør en innsats, men hver gang blir den redusert til halvparten eller til en fjerdedel. Men å gjøre en innsats til hele målet, selv om det bare dreier seg om et gram, er bedre enn en halvhjertet innsats målt i kilogram eller tonn.

For om du ikke har alle de 10 Sefirot foran deg kan du arbeide – og hyle og skrike – men alt er på feil plass! Det er som det sies om regnet i den ubebodde ørkenen, som går til spille. Hvilken nytte gjør regnet, når den treffer sanden? Om bare 10% av det regnet tilkom åkeren din, ville det sørge for at du fikk levebrød!

Det er det samme som skjer med oss. Vi roper ut til skaperen, men vi gjør det ikke gjennom samholdet vårt – derfor blir vi ikke bønnhørt. Med alt vårt arbeid og alle våre skrik og hyl kunne vi allerede ha befunnet oss i uendelighetens virkelighet – men vi roper ikke på riktig måte. Vi må finstemme oss selv forat våre bønner skal bli bønnhørt.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/2/12, «Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor viktig er det å fatte at hele virkeligheten kun eksisterer inni oss? Hjelper det å prøve å forbinde de ønskene vi anser som eksterne til de vi kjennetegner som våre egne?

Svar: I den utstrekning du bearbeider deg selv og arbeider med gruppen, vil du begynne å føle at de alle sammen – og faktisk alt – er inni deg.

Spørsmål: Er det riktig å si at de uorganiske delene i vår fysiske verden tilsynelatende er et eksternt bilde på Behina Aleph (første fase) av de fire fasene av direkte lys?

Svar: Det er korrekt.

Spørsmål: Siden ego eksisterer i mottakerdelen, må det også finnes ego i skaperdelen. Der må finnes en kraft over himmel og jord – om enn ikke «over» slik vi definerer det.

Svar: Det er vårt ego i sin korrigerte form som skaper giverkraft.

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →