Hvor er skaperen?
Publicerat tirsdag, 14 februar, 2012
Jeg bruker ofte Landaus matematiske struktur av to siffer som eksempel: 1 og 0, (skaperen og det skapte vesenet, lyset og beholderen). Men hvordan oppnår disse to kontakt?
Poenget er at vår verden er helhetlig og uendelig. Dersom vi prøver å forestille oss den i tall, bryter vi forbindelsen med Ein Sof (uendeligheten). Det oppstår en kløft, Ein Sof, mellom hvert andre etterfølgende tall. Hvert øyeblikk (vi iakttar), som er virkelig og konkret, inneholder en fortid, en fremtid og og alle andre mulige hendelser (tilstander) som eksisterer på samme tid.
Er det mulig for oss å oppnå det vi går glipp av mellom tallene, hendelsene, de oppnåelige og de uoppnåelige, de eksisterende og de ikke-eksisterende, noe konkret og ingenting?
Det er et tomrom mellom to fastsatte dreiemomenter. Men det er i denne kløften forandring skjer, når den gamle virkelighetsoppfatningen forsvinner – og et nytt bilde viser seg, «som om det kom fra ingensteds», men lettere omformet.
Kilden til dette er MAN (bønn) som ble løftet opp fra den tidligere tilstanden, gjennom alle virkelighetene, til Malchut i Ein Sof, som inneholder alle de parallelle tilstandene som senere går nedover forsynets stige og formes i konkrete, tallmessige, kvantiske fremtidige tilstander.
Derfor er fortiden og fremtiden fastsatt gjennom Ein Sofs virkelighet og dette er et skritt (et skritt videre er Reshimo – erindringer – og et kvantum er den minste endringen) i virkelighetens utvikling og bevegelse mot målet. Derfor har vi konstante, gradvise endringer i virkeligheten – og hver forandring er avgrenset og oppdelt. Men til sist innfinner de seg i den perfekte tilstanden, for hver avgrensede endring registreres i Ein Sofs virkelighet.
Alle som er istand til (gjennom å anvende metoden kabbala viser oss) å forbinde seg med kilden i Ein Sofs virkelighet, finner svar på alle spørsmål i den øvre (øvre bevissthet) og fornemmer internt den nye eksistensen.
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)