Spørsmål: Hva er betydningen av at skaperen elsker den som knuser sitt hjerte for å nå kongens «slott»? Hvem er det som knuser hjertet mitt – og hvorfor? Hva er det en foretar seg når dette skjer?

Svar: Dette handler selvfølgelig ikke om hjertet som en «motor» som fungerer som en pumpe. Hjertet vi omtaler er vårt egoistiske ønske. Alle de egoistiske ønskene omtales som «hjertet».

Å «knuse» hjertet vil si at vi oppnår det punktet der vi èn gang befant oss som et enkelt, forent bilde av Malchut og ble smadret til tallrike deler. Min følelse av isolasjon fra alle de andre kalles mitt «knuste hjerte».

Dette er tilstanden vi må realisere. Derfra begynner vi vår korreksjon. Hvordan? Skaperen kalles «den som helbreder knuste hjerter». Skaperen er lyset, giveregenskapen, som forbinder hjertene våre og knytter dem sammen. Slik opplives de. Han gjenoppretter dem – og slik blir disse hjertene til èn beholder, til ett ønske.

Fra leksjonen på Samholdsdagen, «Å oppnå et ønske om å gi», 29/1/12

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi ser oss selv, kan vi se at vi er bortskjemte. Ikke har vi et veldig godt liv. Våre kvaliteter egenskaper, vaner og karaktertrekk er heller ikke veldig behagelige. Ikke er vi fornøyde med hverandre, ei heller veldig fornøyde med oss selv.

Denne situasjonen kan sammenlignes med et umodent eple på treet, liten, rynkete, surt og med en ubehagelig lukt. Men gradvis, vokser det og modnes.

De som ikke vet, vil ikke se fordelen av hele denne prosessen. Hvorfor absorberer  en verdiløs frukt  mineraler, vitaminer, vann og oksygen?

Det er kun helt på slutten at eplet plutselig får farge, utstråler en behagelig aroma og frister slik med sitt saftige fyll. Etter at eplet har modnet, ser det helt motsatt ut enn da det var i modnings prosessen.

Så kanskje vi også utvikler oss på en tilsvarende måte? Kanskje vi rett og slett ikke kan se det, fordi vi ender våre liv uten å vente på «modenhet» når hver og en av oss vil bli klok, vidunderlig, og edel, med andre ord, en god person.

Kanskje vi i motsetning til et eple eller et dyr, utvikler oss fra generasjon til generasjon. Hver generasjon er høyere og mer progressiv enn den forrige. Dette betyr at det er umulig å risse denne prosessen inn i rammen av et bestemt liv.

Tydeligvis likner all vår utvikling gjennom tusener av år på livet til en person som utvikler seg stadig mer og mer. Det ser ut som om vi til slutt vil komme til en herlig, modnet tilstand.

Angivelig, beveger vår utvikling seg i henhold til en slik ordning. Som ordtaket sier. Ikke vis en dåre uferdig arbeid.» Siden en vis/smart person er forskjellig fra en tosk fordi han ser den «nyfødte» og vet på forhånd hvordan slutten vil bli, på den måten kan han rettferdiggjøre prosessen vi går igjennom.

Men vi kan ikke se slutten, det er derfor det er så vanskelig for oss å rettferdiggjøre vår tilstand i dag. Det er helt klart at vår vei er full av sorg og vansker. Vi går fremover bare gjennom uheldige slag, problemer eller personlige feil.

Fra Kab TVs «A New Life” Episode 10:01.08.12

Kategori: Evolusjon, Felles sjel, Helhetlig utdannelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →