Spørsmål om skaperen
Spørsmål: Hvorfor forsøker vi alltid å rømme fra kjeppen slår etter oss? Hvorfor prøver ikke skaperen å styre oss på en mildere og mer oppmuntrende måte? Slik virkeligheten er bygget opp, føler ikke mennesket at han er god og gjør godt, men heller at han er ond og gjør ondt. Hvorfor kan han ikke lære oss opp ved hjelp av veiledning og ikke ved å bruke kjeppen?
Svar: Om det ikke var slik ville vi ikke fått muligheten til å ta avstand fra vår egoisme.
Spørsmål: Hvorfor har skaperen et behov for å gi? Hvorfor ønsker han å gi?
Svar: Det ligger i hans natur!
Spørsmål: Jeg opplever det slik at målet om å komme nærmere skaperen slik at man spirituelt sett kan oppnå likhet med han kan tolkes som Evas fristelse. Lovnaden om å bli som Gud var et effektivt overtalelsesmiddel, og innen den religiøse læreretningen er ikke dette noe man bør ha et ønske om. Er det virkelig en konflikt her, og finnes det en forklaring på det om så er?
Svar: Det handler ikke om å bli som Gud, men om å oppnå likhet med han når det gjelder den givende egenskapen og kjærlighet.
Jeg bruker ofte Landaus matematiske struktur av to siffer som eksempel: 1 og 0, (skaperen og det skapte vesenet, lyset og beholderen). Men hvordan oppnår disse to kontakt?
Poenget er at vår verden er helhetlig og uendelig. Dersom vi prøver å forestille oss den i tall, bryter vi forbindelsen med Ein Sof (uendeligheten). Det oppstår en kløft, Ein Sof, mellom hvert andre etterfølgende tall. Hvert øyeblikk (vi iakttar), som er virkelig og konkret, inneholder en fortid, en fremtid og og alle andre mulige hendelser (tilstander) som eksisterer på samme tid.
Er det mulig for oss å oppnå det vi går glipp av mellom tallene, hendelsene, de oppnåelige og de uoppnåelige, de eksisterende og de ikke-eksisterende, noe konkret og ingenting?
Det er et tomrom mellom to fastsatte dreiemomenter. Men det er i denne kløften forandring skjer, når den gamle virkelighetsoppfatningen forsvinner – og et nytt bilde viser seg, «som om det kom fra ingensteds», men lettere omformet.
Kilden til dette er MAN (bønn) som ble løftet opp fra den tidligere tilstanden, gjennom alle virkelighetene, til Malchut i Ein Sof, som inneholder alle de parallelle tilstandene som senere går nedover forsynets stige og formes i konkrete, tallmessige, kvantiske fremtidige tilstander.
Derfor er fortiden og fremtiden fastsatt gjennom Ein Sofs virkelighet og dette er et skritt (et skritt videre er Reshimo – erindringer – og et kvantum er den minste endringen) i virkelighetens utvikling og bevegelse mot målet. Derfor har vi konstante, gradvise endringer i virkeligheten – og hver forandring er avgrenset og oppdelt. Men til sist innfinner de seg i den perfekte tilstanden, for hver avgrensede endring registreres i Ein Sofs virkelighet.
Alle som er istand til (gjennom å anvende metoden kabbala viser oss) å forbinde seg med kilden i Ein Sofs virkelighet, finner svar på alle spørsmål i den øvre (øvre bevissthet) og fornemmer internt den nye eksistensen.
Når vi omtaler lyset, sikter vi til forekomsten som tar plass i ønsket. Det betyr at jeg ønsker å være god mot noen uten noen baktanke om personlig gagn. Jo mer jeg gransker meg selv ser jeg at det ikke er lysten på selvtilfredsstillelse som driver meg. Dette er lyset: Det er som om en ånd er kommet over meg – og jeg ønsker å påvirke, å gi, å elske andre og bare ønske dem velvære – for slik gleder jeg skaperen.
Spørsmål:
Spørsmål:
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)