Vi skaper nå et nytt følelsesorgan. Læren om kabbala er ikke bare læren om mottakelse; det er en metode som utvikler det høyeste følelsesorganet inni oss.

Det eksisterer ikke i et individ, men avdekkes mellom mennesker når de forsøker å skape denne gjensidige påvirkningen seg imellom som vil avdekke den øvre kraften som vil fylle opp hele rommet mellom dem.

Det er bare vi som kan stimulere denne detektoren, denne sensoren. Den kan kun opptrè mellom oss – ikke i hver og èn av oss – men mellom oss. I den grad vi forsøker å komme nærmere hverandre og bli til èn helhet, vil vi oppdage denne kraften som fyller oss i følge loven om likhet i form – loven om likhet, balanse og homeostase. Dette er kabbalas metode.

Jeg minnes da jeg begynte å studere under Rabash og ennå ikke forstod noe. Han ga meg etpar fraser som jeg kunne huske, selv om jeg ikke forstod hva han mente med dem. Han sa: «Det viktigste er å utvikle en sans for skaperen som fyller alt, for denne naturkraften som omslutter oss.»

Å utvikle en følelse? Jeg forstod ikke hva det vil si «å utvikle en følelse». Generelt sett er naturen min rasjonell og jeg er teknisk anlagt. Jeg vil heller forstå, istedet for å føle.

Det tok lang tid før jeg innså at dette ikke oppnås av intellektet, men bare ved å utvikle et ekstra følelsesorgan.

Men følelsen kan kun utvikles om vi samarbeider med hverandre og blir til èn helhet, som den mektige kraften rundt oss.

Vi er samlet her for å forène oss, for å skape disse betingelsene mellom oss slik at det manifesterer seg. Ifølge omfanget av vår forbindelse, av at vi kommer nærmere hverandre, vil denne kraften vise seg.

Fra Vilnius Kongressen, 23/3/12, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg forstår ikke hvordan et spirituelt Partzuf  kalkulerer i hvilken grad det kan motta for å kunne gi, hver gang det oppdager en ny tilstand der det aldri tidligere har vært.

Svar: Det spirituelle Partzuf gjennomgår kontinuerlig nye faser. Som det sies: «De blir som nye for deg.» Men det kan utføre nye handlinger basert på det som var før. Takket være hva? Takket være at det ber den øvre om å utføre denne handlingen!

Også i vår virkelighet blir alle handlingene utført av den øvre, men du reflekterer ikke over det og tror at du gjør alt selv! Men alt blir gjort av det øvre lyset og du gjør en dobbel feiltakelse, som kalles dobbelt skjul.

Du gjør faktisk ingenting selv. Alt blir gjort takket være skaperens velvilje – og vi styrer ikke våre handlinger, våre avgjørelser og våre beregninger. Kanskje du har tvil og er usikker på hvordan du vil oppføre deg i den spirituelle virkeligheten, siden du er vant til å føle at du har kontrollen i denne virkeligheten og at alt avhenger av deg. Men til og med her, hverken gjør eller avgjør du noe selv.

Det bare synes som om du gjør det; alt du fornemmer, avgjør og utfører er konstruert. Det er en hånd inni deg, som i en marionette – som konstant beveger deg, så slapp av!

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/2/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fakta er at under konstant utvikling ble vi skjøvet forover av egoet. Vi ville alltid ha noe nytt og jaget alltid etter noe. Men i dag har egoet flatet helt ut; den har nådd sin maks og det som er mer viktig, blitt global. Egoet har trukket seg inn i sitt eget skjell.

Som et resultat har vi lukket oss ned for hverandre og er totalt avhengige av hverandre. Vi har skapt et lukket analogt system mellom oss der alle er så avhengige av hverandre at gjennom en kjede av fire bekjente, er hver og en av oss forbundet med alle mennesker i hele verden. En annen ting er at i dag trenger vi ikke engang å krige. Det holder med å kutte av et speiellt land fra det gjensidige samarbeidet med andre land, og landet vil kollapse, det klarer ikke eksistere på egen hånd.

Dette har aldri vært tilfelle før. Et land kunne isolere seg og være uavhengig. Det kunne overleve på egen hånd og hadde nok ressurser til å produsere energi, mat og alt hva befolkningen trengte, og det fantes ingen spesiell problemer.

Men i dag kan vi ikke gjøre noe som helst om vi ikke er koblet mot mange andre land. Vi må kjøpe, selge og bytte varer, for å kunne motta, sende osv. Vi har blitt globale, og vi har blitt et lukket system. Dette ville ikke være et problem, hvis vi sammtidig forandret oss selv.

Vi har forblitt de samme individuelle egoistene mens hele verden har blitt global og lukket. Derfor dette avviket mellom to systemer.

På den ene siden finnes det et diskret system der hver og en av oss vil leve alene: Jeg trenger ikke en familie Jeg trenger ikke barn. Jeg trenger ingen. Jeg vil være uavhengig og ikke avhengig av noen. Dette er hvordan egoet vårt snakker i dag. På den andre siden viser naturen oss det motsatte: Du er totalt avhengig av alle. Du kan ikke eksistere for deg selv. Du må være i forbindelse med alle, ikke bare deg selv, men ditt samfunn, din stat og hele verden.

Dette er motsetningen mellom de to systemene: det generelle systemet vi befinner oss i, vårt personlige, individuelle interne system. Dette er krisen siden disse to systemen ikke kan jobbe sammen Dette er hva vi føler.

Så hvordan kan disse problemene løses?

Fra Vilnius konvensjonen 3/22/12, Innledende Leksjon

Kategori: Evolusjon, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →