Den viktigste artikkelen i den kabbalistiske metoden er: “There is None else besides Him” (Det finnes ingen annen enn ham). Denne artikkelen finjusterer punktet i hjertene våre, vår higen etter å avdekke naturen – dens høyeste og mest uendelige, perfekte harmoni – helhetlig og verdensomspennende, der alt er gjensidig sammenkoblet og representerer ett felles, fullstendig bilde.

Typisk nok, i vår verden kan vi ikke fatte alt i vår individuelle egoisme. Vi inndeler naturen i en lang rekkefølge av vitenskaper (det finnes 184 vitenskaper). Dette eksisterer ikke i naturen. Vi klarer ganske enkelt ikke å lære alt på èn gang. Vi inndeler naturen i “biter” og studerer biologi, zoologi, geologi, astronomi osv – generelt – et stort antall vitenskaper.

Vår individualitet, vår egoisme, er veldig snever – så den obserberer kun noe konkret, men klarer ikke å oppfatte naturen som en holistisk helhet. Derfor er vi ikke istand til å fornemme hele bildet og den helhetlige kraften på egoistisk måte, gjennom våre fysiske sanser. Vi føler det ikke, vi tar det ikke inn med våre følelsesorganer.

For å kunne gjøre det, må vi utvikle en ny sans – som selvfølgelig vil inkludere alle de tidligere – men i tillegg har muligheten til å erfare absolutt alt med èn gang og på samme tid – som en helhet. Det er slik vi må balansere oss. Så istedet for å se til venstre, høyre, opp, ned, nøyaktig ifølge koordinatorene som dirigerer vår egoisme mot et bestemt fenomen – må vi, tvert imot, forsøke å fjerne hele fokuset, hele egoismen – og prøve å se naturen slik den er. Dette er justeringens vesen.

Det finnes en gruppe og en spesiell metode for oss. Når vi finjusterer oss slik, begynner vi plutselig å føle at vi – ved å fjerne det egoistiske fokuset fra verden – begynner å se på den helt enkelt, åpent, uten noe ønske om å ta noe fra den. Vi lar ikke kroppen, de fem sansene, forståelsen og vår begrensede oppfattelsesevne overfor alt som eksisterer i naturen stanse oss. Da begynner vi virkelig å fornemme at vi er omsluttet av en enorm kraft – generell, evig og perfekt, som kalles naturen, eller skaperen.

Det har ingenting med religioner, trosretninger og mystisisme å gjøre. Dette er bare en metode som hjelper et individ til å heve seg over sin snevre holdning til virkeligheten – og til å se på den uten å la seg begrense av tid, rom og bevegelse, det vil si; den viser oss hvordan vi kan gå hinsides vårt vesens kjente terreng uten at kroppen begrenser oss.

For å oppnå dette prøver vi å organisere oss i grupper, der den gjensidige hjelpen mellom vennene gir oss mulighet til å trè utfra oss selv og begynne å føle noe utenfor kroppen, som om vi ikke befinner oss inni kroppen. Og når vi begynner å fornemme oss selv som ikke i kroppen, får vi en idè om hva det vil si å leve utenfor kroppen.

Fra Vilnius Kongressen, 24/3/12, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →