Spørsmål: Er et menneske virkelig istand til å drepe et annet, bare for et gram nytelse?

Svar: Dette kan synes overdrevet, men det er virkelig sant. Om et menneske befinner seg under spesielle omstendigheter der man ikke blir straffet for det og er overbevist om at man får et gram nytelse, uten noen uønskede konsekvenser, ville man absolutt gjøre det.

Mennesket når en slik grad av egoisme at han er ikke istand til å vise hensyn til noen andre – slik er mennesket skapt. Det har ingenting å si om han er en god eller dårlig person; det er bare en naturlig konsekvens av vår egoistiske utvikling.

Dette er tilfellet for alle mennesker. Men vi må ikke vente til vi kommer til dette punktet. Når vi allerede igjenkjenner evolusjonens tendens og prosessen, som et «klokt menneske» eller en «vismann som ser den nye tilstandens utforming», betyr det at vi kan forutse slutten av denne prosessen.

Hvorfor skulle vi la menneskeheten komme til et punkt der vi begynner å fortære og ødelegge hverandre hjerteløst? Selv nå, etter et lite slag, innser vi allerede at vi ikke kan oppføre oss slik og endrer vår oppførsel som et klokt barn.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning» #12, 16/12/11

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken betydning rommer benevnelsen «tidligere reinkarnasjoner»?

Svar: Jeg snakket om feltet som forbinder oss. Reinkarnasjon betyr at genetisk informasjon overføres nedover fra èn generasjon til den neste, men foreløpig avdekker vi bare den fysiske delen. Det inneholder imidlertid også sensorisk og rasjonell informasjon angående tidligere generasjoners verdensbilde, som går i arv til etterkommerne.

Derfor er nyfødte i den nye generasjonen et resultat av den tidligere og de har alt i seg som alle de tidligere generasjonene har gjennomgått. Så utvikling av menneskeheten foregår gjennom generasjonskjedene. Og på samme måten som vi overfører fysiske ferdigheter innen teknologi, vitenskap og kunst fra den ène generasjonen til den neste, overfører vi også indre følelsesmessig og intellektuell utvikling.

Dette kan bekreftes når vi kontrollerer nyfødte. Vi ser i dag at barns oppfattelsesevne er i tråd med vår generasjon. Men om vi var istand til å føde en baby som tilhører f.eks. ti generasjoner før oss, ville vi ha sett hvor forskjellige hans potensielle og utviklingsmessige ferdigheter er i forhold til en moderne nyfødt.

Dette fenomenet kan kalles reinkarnasjon, fordi et menneske viderefører informasjon fra det tidligere livet til det nåværende. Og hva er et tidligere liv? Det er livet som videreføres nedover til èn fra en tidligere generasjon.

Si at mennesker for hundre år siden innehadde et visst følelsesmessig og intellektuelt nivå. De utviklet seg innen sin generasjon og sovnet inn. Deres barn tilhører nå et forskjellig utviklingsnivå. Hvorfor? Fordi èn generasjon overfører ikke bare det fysiske materiet dannet i cellene fra sin far og mor, men også en viss indre, menneskelig meddelelse. Det er denne utviklingen av generasjoner vi kaller reinkarnasjon.

Fra KabTV`s «A new life», episode 3, 29/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Selv når vi begynner å høre hva som blir sagt om ulike former for påvirkning (giveregenskap) vi behøver å oppnå, er det ennå stor forskjell på hvilken giveregenskap vi ønsker å ha glede av. Dernest er det viktig hvilken type påvirkning vi ønsker for å kunne tilfredsstille – her skjer også en forandring. Vi begynner faktisk å innse at det finnes egoistisk giveregenskap.

Og det er dette vi finner ut i gruppen. Vi nyter å komme sammen, vi blir i godt humør og det gir oss inspirasjon – så hvorfor skulle vi ikke knytte oss sammen? Dessuten tror vi at det hjelper oss i den spirituelle framgangen. Men la oss nå tenke litt; hva er det vi rykker framover mot? Det er nytelse, selv om det synes å være for giveregenskapens skyld! Er dette allerede spirituell nytelse, eller er det ennå ikke riktig det?

I begge tilfeller gjør vi en innsats og lyset påvirker oss og klargjør ønskene våre. Som resultat av det, begynner vi bedre å forstå de ulike formene for mottakelse og giveregenskap – med hvilke hensyn de utføres – til vi omsider begynner å oppfatte nye smaksopplevelser, noe som kun skjer med hjelp av lyset som endrer, bare med gruppearbeid.

Nå klarer man å skjelne mellom «sterke krydderblandinger» og selve «maten». På den ene siden trenger man sine mottakerønsker, som «krydder». Men samtidig er det ikke de man føler glede av, man føler glede av «maten» – som «krydderet» får smaken fram i – nivået av ens giveregenskap. Det ene er et påbygg til det andre.

Og man trenger ikke mye pepper, salt eller sennep for å trekke fram smaken i maten, selv om man heller ikke klarer seg uten. Det er det samme som skjer med vår innsats for å tilføre vår egen motivasjon til lysets arbeid. Det trengs ikke så mye, det kreves ingen stor innsats av oss. Men denne innsatsen er nødvendig – og den hjelper oss å «finne».

Derfor er det nødvendig at vi evaluerer hver tilstand vi gjennomgår: Er våre tilstander virkelig spirituelle og står de for spirituell framgang? Eller er de muligens supplement med en motsatt smak; pepper, salt og sennep – og ikke smaken av lyset og giveregenskap? Disse supplementene hjelper oss å utskille formen av giveregenskap, lyset som kommer til oss, i bakgrunnen – formen som forventes av oss ovenfra.

Men dette arbeidet er veldig viktig. Det er nødvendig for forberedelsen av spirituelle beholdere. Vårt arbeid består av å gjøre en innsats som fører til et «funn», som skrevet står: «Jeg arbeidet og fant!» Dette er hovedprinsippet i spirituell framgang.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/3/12, Shamati #117

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Egoisme refererer ikke til en gjennomsnitts persons driv for å oppfylle sine fysiske (mat, sex og familie) og sosiale begjær (penger, makt og kunnskap), men til hans motstand til ènhet, giveregenskap og kjærlighet for mennesker. Denne motstanden kommer bare til syne under deltakelse i en gruppe med integrert oppdragelse, i den utstrekning han anstrenger seg for å forènes med gruppemedlemmene.

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor er gruppen i purims begivenheter, i historien om Haman og Amalek?

Svar: Du finner din Mordechai, din Amalak og alle som forhindrer deg fra å forbinde deg med gruppen for å tilfredsstille skaperen – i gruppen.

Først av alt må du finne retningen mot nord for å finne ut om du besitter selve den indre holdningen du må bearbeide for å tilfredsstille skaperen? Har du oppdaget dette punktet inni deg, det svakeste og mest følsomme ønsket? Har du det?

Det er ikke så galt om du ikke har det, for det vil komme. Det vil vise seg gjennom lyset som endrer og du vil omsider begynne å føle at du på en eller annen måte angår skaperen. Og mer enn noe annet må vi finne den motivasjonen i oss som avgjør hovedretningen – og det kan bare gjøres med gruppens hjelp.

Av den grunn må alle våre samlinger med vennene og alt vi gjør i gruppen ha som mål å iallefall nærme seg å glede skaperen. Når dette ikke er målet, er vi ikke noe mer enn «en samling av dårer».

Slik er det fordi samholdet i en gruppe ennå ikke har noen betydning. Når ulike grupper, som militæret eller et fotballag trener, gjennomgår de faktisk spesiell psykologisk trening som forbereder en til å gi sitt liv for gruppen. En begynner å føle at gruppen står over en selv. Da handler en utfra en enkel beregning, en sammenligner seg selv med gruppen og ser at den har høyere verdi. Dermed er en rede til å bøte med livet.

Dette er falsk altruisme som gjør et menneske istand til å ofre seg selv fordi man har utviklet en ny skala av prioritering som avgjør hva man anser som mer eller mindre viktig. Men det har ingenting å gjøre med giveregenskap; det er bare resultatet av psykologisk manipulasjon.

Dette er en farlig snare, for mange tror at de besitter giveregenskap mens de i virkeligheten deltar i en samling med hyklere – en gruppe som innpoder verdien for påvirkning (giveregenskap) i gruppen. Egentlig er dette en enda større form for egoisme, fordi det er et allment gruppe-ego som driver dere framover. Det står høyere enn mennesket, men fører ikke i retning skaperen. Og dette er feilen mange mennesker gjør. Alle religioner utviklet seg som resultat av denne type feil som ble gjort en eller annen gang i starten.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/3/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Helligdager, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Uansett hvor mye en anstrenger seg og hvor mye gransking og handlinger en foretar, finnes det uendelige muligheter å feile dersom en ikke holder seg til den autentiske kilden som viderefører lyset til seg.

Man er ikke engang klar over at man har gjort feil. Uansett nivå blir man som «en mann som har gått seg vill i marken», eller «et vandrende esel på marken» (ønsket om å ta imot nytelse). Det er viktig å ha ærbødighet for lysets kildes makt. Bare med dets hjelp kan vi skjelne vår tilstand, avgjøre retningen og styre videre.

Det er lyset som arrangerer og vender alt dette for oss, mens vi ikke engang vet på hvilket nivå vi befinner oss. I den spirituelle virkeligheten beveger vi oss alltid fra tilstand til tilstand uten noen forståelse av hvor vi nå befinner oss. Slik er det fordi vi hele tiden hever oss fra ønsket om å ta imot til ønsket om å påvirke. Vi endrer vår intensjon og derfor vet vi aldri hva som ligger foran oss, selv i det minste skritt vi tar.

Framgang på dette viset er mulig bare med tro over fornuft. Bare lyset fanger deg, dersom du tar tak i det og oppfyller alle betingelsene du har fått. Dette er essensen i alt vårt arbeid (heve MAN, bønn), der vi forbereder alle betingelsene, alle våre ønsker og muligheter – for etterpå å overlate alt til det øvre lyset med full tillit til at han vil gjøre alt.

Det kreves mye arbeid av oss. Men til sist er alt lysets arbeid, derfor kalles det skaperens arbeid.

Derfor må vi ha så stor respekt for Zohar. Allikevel vil det aldri være nok, for et menneske er ikke istand til å verdsette denne øvre utstrålingen som kalles Zohar. Men førsøk å sette pris på hvert ord, som om det var en dose med medisin, enda en dråpe infusjon som skjenker deg helbredende livskraft.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/3/12, Writings of Rabash, «Purim»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er viktig ved en persons utseende i en integral verden? Burde en person se bra ut?

Svar: Selvfølgelig. «En person trenger å være vakker på alle måter.» Kjenner du til dette sitatet? Men virkeligheten er langt ifra slik. Se på den moderne kulturen. Hvor ser du skjønnhet? Vi «svelger rått» alt det massemedia «mater» oss med og alt de bryr seg om er å selge oss disse tingene; de endrer noen få ting for å få oss til å begynne å kjøpe og bruke penger enda raskere. I virkeligheten har dette ingenting å gjøre med skjønnhet, estetikk eller design.

Se på den «kunstige» moten som ikke har noe nyskapende igjen, så den samme moten kommer tilbake hvert tyvende år. Men etter 20 år har vi ikke noe igjen av de gamle klærne. Med andre ord, dreier alt seg om butikk og det er ikke følelsen av skjønnhet og estetikk som driver oss, men følelsen av «skjønnhet av penger», av visse magnater som instruerer en hoffmann: «Gi oss noe nytt; folk kjøper ikke lengre de gamle sakene.» Du vet hvordan det fungerer. Så blir alt dette promotert mot deg og de overbeviser deg om at du ikke er vakker nok uten disse tingene.

Alt dette vil selvfølgelig gradvis forsvinne. Krisene vil utjevne alt og «High Fashion» vil bli borte. Vi vil gjennomgå så enorme vanskeligheter at ingenting blir igjen av de fasjonable forbruksvarene. En person vil ha en normal holdning til verden og livet. Hjernen hans vil «forandre seg». Han vil skjønne at han lever i en veldig seriøs virkelighet og at han kan oppnå evighet og perfeksjon, så han vil ikke kaste bort tiden med å kle opp «dyret» sitt bedre ved stadig å kjøpe de nye tingene og oppfylle unødvendige ønsker om rikdom, berømmelse, makt og kunnskap.

Jeg tror menneskeheten kommer til å oppfatte dette ganske fort. De vil bare ha som målsetting å forstå meningen med livet; de vil sitte igjen med disse spørsmålene. Og bortsett fra å finne svar på dette spørsmålet, vil de også være istand til å oppnå meningen med eksistensen og se dette for seg selv.

Fra KabTVs «Foundation of  the Integral Society», 12/2/12

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor viktig er den europeiske kongressen og hvordan henger den sammen med kontinentets globale tilstand?

Svar: Gjennom hundrevis av år har Europa sett på seg selv som menneskehetens «fyrtårn». Det erobret verden, beseiret den, koloniserte den og la den under seg for å vise hele verden hvordan man skal oppføre seg. Europa så for seg menneskehetens framtid.

Resultatet ble temmelig motsatt: det finnes ingen god og lys framtid i sikte, hverken for Vest- eller Øst-Europa. Og nå vil resten av verden, Asia, Afrika osv komme med sine krav mot kontinentet, for resten av verden har arbeidet for nettop Europa.

Om Europa ønsker å plasseres riktig i forhold til seg selv og til resten av verden, slik at det ikke kommer til å slå tilbake som en bomerang om noen år, må det gjøre en helomvending til det helhetlige samfunnet så raskt som mulig og introdusere seg der og tiltrekke seg hele verden. Slik vil det vise at dets framtid ligger i akkurat dette.

Gjør Europa dette, har det naturligvis en framtid og resten av menneskeheten vil etterstrebe det samme, fordi det tilsvarer naturlovene.

Begynner det derimot ikke å gjøre dette, betyr det europas undergang. Vi kommer veldig raskt til å være vitne til at nesten ingenting gjenstår av det eurasiske kontinentet, muligens med Russland inkludert. Det vil si at Europa, i forhold til resten av verden, vil bli som Afrika for dagens Europa.

Det kan skje veldig fort, siden økonomien og samfunnet er så sårbare og integrert forbundet med hverandre at om noe kollapser ett sted, slik vi nå er vitne til i den europeiske unionen, påvirkes samtidig alle andre land på ulike nivå. Alt kan falle sammen som et korthus.

Europa er nødt til å innse at dets framtid ligger i homeostase med naturen, i balanse med naturen, i studiet av naturens trend. Det er dette det må være i samsvar med.

Dette er hva læren om kabbala underviser oss: vårt helhetlige samfunn og gjensidige ansvar – selve essensen av det vi prøver å forklare for alle. Derfor må vi vie kongressen vår til dette spørsmålet og bearbeide hvordan vi kan henvende oss til Europa.

Vi må gjøre oss klar til protestbevegelser og demonstrasjoner som vil oppstå i alle land.

Gruppene i Nord-Amerika deler nå systematisk ut flygeblad med våre omfattende forklaringer og vi ser hvordan mennesker begynner å oppfatte og føle det. De krever videre forklaring og inviterer oss til ulike felles aktiviteter osv.

Vi må gjøre det samme i Europa. Vi må forberede en forklaringspakke med materie, som er godt forberedt og vakkert formulert, alle europas språk og ulike lands mentalitet tatt i betraktning. Dette må vi seriøst bearbeide på forhånd.

Å introdusere massene til det helhetlige undervisningssystemet er det aller viktigste vi kan gjøre i Europa.

Fra Kab TVs «Foundations of the Integral Society», 12/2/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Rabash skrev artikler om gruppen, der formålet er å få oss til å tenke på kjærlighet for vennene. Jeg skjønner at Rabbi Aba skrev Zohar i skjult stil av historiske grunner. Men hvorfor lar vi, som ønsker å tenke på kjærlighet for vennene når vi leser Zohar, den forbli i samme form? Hvorfor forenkler vi den ikke til samme nivå som Rabashs artikler?

Svar:  Si at jeg oppsøker en ekspert og ber ham om å tilpasse fargene på dataskjermen min. Han ser på skjermbildet og sier: «Ok, jeg skal fikse det. Vær så god, sett deg ned og vent.» Jeg iakttar ham. Han går inn i datamaskinens «indre» og begynner å leke med piksler og koder der som jeg ikke skjønner noe av. Plutselig ser jeg visse formler på skjermen, linjer med koder og tall… «Hva er det du gjør? Jeg ba deg om å gjøre det gule litt gulere og det hvite litt hvitere. Så hvorfor holder du på med tall? Det var ikke det jeg ba deg om å gjøre!»

Men siden han vet nøyaktig hva det er han må endre, går han inn på styrkenivået og definerer hver styrke og hver vektor – hvordan de må være i forhold til hverandre – og slik endrer han bildet.

Det virker som om du spør hvorfor èn kabbalist skriver om farger, mens en annen skriver om tall? Hver og èn uttrykker den samme virkeligheten på forskjellig vis. Tallspråket, Reshimot (erindringer) som Baal HaSulam refererer til som kabbalas språk, dekker faktisk alt. Det finnes kun krefter i den spirituelle virkeligheten: mottakerkraften, påvirkningskraften og Reshimot. Det finnes ingenting annet.

Du er allerede påvirket i dine ønsker på èn eller annen måte – og andre er påvirket på en annen måte. Hovedsaken er at du registrerer påvirkningene dine og at enhver nedskriver dem ifølge sin karakter. Det finnes «lyriske diktere» og det finnes «fysikere», på samme måte som i vår virkelighet.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/2/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg ser på den spirituelle veien som et halvfullt glass. Det halvfulle er kjærlighet – og det halvtomme er hat. Burde vi ikke alle se på det halvfulle glasset og inspireres av innholdet, for å kvitte oss med mye misbehag og rykke framover?

Svar: Først og fremst må vi la oss inspireres av det skaperen gjør med oss. I virkeligheten fikk vi enorm kreditt uten å ha gjort oss fortjent til det. Vi fikk stor framgang og alle muligheter og forutsetninger. Det mest viktige var at skaperen gav oss ønske og ambisjon om å rykke framover.

Skaperen forlater oss ikke, uansett hva som skjer. Dere kan ikke forestille dere hvor grundig han arbeider med oss, selv når vi ikke ønsker det! Det er skaperen som forminsker vårt ønske om spiritualitet – for deretter å forsterke det igjen. Som resultat opplever vi håpløshet. Vi skriker og blir litt sinte på ham. Etterpå elsker vi ham igjen – og er rede for kontakt. Slik leker skaperen med oss. Foreløpig gjør vi ingenting selv. Vi må se hans mesterverk i alt og iallefall være litt takknemlige.

Fra Arava Arvut Kongressen, 24/2/12, Leksjon #4

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →