Spørsmål: Hvordan kan grupper som blir igjen hjemme støtte kongressen på riktig måte?

Svar: Gruppene som blir hjemme må forstå at de blir ikke hjemme, de er ikke på utsiden. I den spirituelle virkeligheten finnes ingen avstand, tid, eller fysiske gjenstander som skiller oss. Den spirituelle virkeligheten er et felt der nærhet i spirituelle egenskaper avgjør hvor nær du står et annet menneske. Vi må hige etter å stå hverandre så nære som mulig!

Derfor, når vi gjør de samme tingene, når vi føler oss forbundet, når vi studerer under ledelsen til èn lærer og utfører de samme instruksjonene og higer etter å fornemme vår gjensidige forbindelse over hele verden – da vil vi, takket være de spirituelle og fysiske ulikhetene mellom oss og som resultat av kontakten vår over disse ulikhetene, bygge en sterk spirituell beholder, eller Kli.

Den spirituelle beholderens styrke avgjøres nøyaktig av ulikheten mellom de egoistiske ønskene inni den – og av styrken til forbindelsen over dem.

Fra Samholdsdagen over hele verden, 22/4/12, Forberedelse til kongressen

Kategori: Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Folk som studerer med oss i årevis stiller meg spørsmålet: «Når vil jeg endelig…? Hva kommer til å skje?» – og jeg aner ikke hva jeg skal svare dem.

Du befinner deg allerede i den øvre virkeligheten, begynn å fornem den! Og om den er skjult for deg, begynn å gjøre det du må for å avdekke den! Jeg kommer ikke til å gi dere nøkkelen!

Hvorfor ser dere alle meg som en som utfører oppdragene – og ikke som en veiviser? Jeg kan ikke oppfylle noen ting!

Si at jeg er treneren til en idrettsutøver som skal delta i de olympiske lekene. Jeg kan ikke delta istedet for ham. Jeg er treneren. Jeg kan rådgi ham og vise ham. Jeg kan gi ham ulike aktiviteter å utføre: psykologiske, fysikalsk massasje osv, alt en idrettsutøver trenger. Men jeg kan ikke delta istedet for ham. Det er på samme måte her!

En lærer i kabbala er som en skole- eller universitetslærer. Han fører deg inn i virkeligheten. Deretter må du selv oppnå målet. Du må utføre dine egne bragder ved å ta i bruk kunnskapen du har fått av fra læreren. Det samme gjelder her.

Så det er forgjeves å spørre meg: «Når?» Dere har bare dere selv å spørre.

Jeg kan til og med sitte her på podiet uten å ytre ett ord i to dager, mens dere arbeider med deres indre. Det ville vært en fantastisk kongress! Vi kunne overføre det over hele verden og vennene våre i hele verden ville gjøre det samme. Vi kommer til å oppnå den tilstanden. Dere klarer ikke å forestille dere kraften dere da ville besitte. Det ville vært en utrolig erfaring!

Derfor, kun indre konsentrasjon!

Og på utsiden; hjelp fra vennene og mine instruksjoner.

Fra Vilnius kongressen, 25/3/12, Leksjon #5

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan burde vi gjennomføre møtet mellom venner på kongressen?

Svar: Møtet mellom venner på kongressen burde inkludere alle gruppene over hele verden. Dere kan inkludere hilsner, men det burde ikke ta for langt tid. Har dere fått muligheten til å sende en hilsen, må gruppen verdsette tiden: 15 sekunder er mer enn nok. Fokuset må være på kjærlighet og tilkobling mellom dere.

Møtet mellom venner må reflektere verdens gruppen først og fremst, dette er vårt store volum. Dere må forberede et nummer av små «spotter» så det er et stort inntrykk av det enorme forente globale ønsket, koblet sammen over alle kontinenter, forskjeller, tid og avstander: så vi vet at det finnes et stort antall av oss: så vi føler gjensidig avhengighet, tilkopling og kjærlighet.

Prinisppielt er dette hva møtet med verdensgruppen betyr – å bli imponert fra hver og en av oss av storheten til målet, storheten til vår makt og aspirasjoner.

Spørsmål: Hvordan ser du for deg de kulturelle kveldene på kongressen?

Svar: Jeg tenker at de kulturelle kveldene burde holdes med færre ord og utrykkes mer gjennom musikk og sanger. Mer av musikk uten ord for å tilpasse de mer internasjonalt. Selv om verts- landet til kongressen har deres egen Sør Amerikansk kultur med spennende rytmer, må de tenke på alle de andre menneskene. Så dere kan ha en halvedel dedikert til folkemusikk og den andre halvdelen til kjennte melodier, som er mye bedre uten ord slik at vi kan nynne på melodien sammen.

Fra Virtuell Leksjon 4/22/04. Forberedelse til kongressen

Kategori: Kongresser, Musikk, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når man kommer til et punkt der man oppfatter realiteten som et visst kraftfelt, begynner man å tilføye det ulike egenskaper fra denne virkeligheten og klarlegge hvordan de må endres for å tilpasses dette angivelige spirituelle bildet. Da blir det klart for en at han selv og alle andre er ønsker som frastøter hverandre, men er nødt til å forene seg.

Og for å forenes, trenger de en tilleggskraft for å kunne forbindes. Hver og èn av dem besitter jo en motstridende kraft som frastøter andre. Men de eksisterer alle sammen i et hav av lys som kan forandre absolutt alt, siden det er skaperkraften. Men den foretar bare noe når de korrigerte ønskene opptrer hos skapningene.

Og når disse egoistiske ønskene, på tross av den gjensidige tilbakevisningen, begynner å vise den minste, selv kunstige, ambisjon om å forenes – begynner kraftfeltet, det øvre lyset, skaperen, å opptre over dem. Foreløpig opptrer det fra avstand, ifølge den enorme avstanden mellom et kunstig og et ekte ønske. Allikevel påvirker det dem og begynner gradvis å føre dem nærmere seg.

På den ene siden opptrer lyset over skapningen for å føre dem nærmere seg selv. Skapningene, på den andre siden, begynner i samsvar med sine indre egenskaper å føle en enda større motsetning og avsky for hverandre, som resultat av nærværet. Følgelig manifesteres to motsatte fornemmelser her.

På den ene siden virker lyset og lar oss fornemme en stadig sterkere forbindelse. Samtidig føler vi hvordan vi ikke er tilpasset denne forbindelsen og ikke ønsker den. Vi må forstå at alle disse avdekkelsene kommer fra lyset selv og at det er akkurat takket være vår tilnærming mot hverandre vi ser hvor motsatte vi er.

Vi fornemmer to komponenter i hver tilstand: vår egen knuste natur – og lysets natur, som trenger gjennom og holder oss sammen.

Jo mer vi avanserer, jo mer vil vårt onde vesen og lysets gode vesen vise seg, til kløften mellom disse to polene blir til en avstand mellom denne virkeligheten og uendelighetens virkelighet. Det er ulikheten mellom disse konseptene som avgjør utstrekningen på beholderen der skapningen fornemmer skaperens vesen i forhold til sin egen motsatte natur. Hele styrken til uendelighetens lys viser seg nøyaktig i denne beholderen.

Til skapningen oppdager disse forskjellene, til hele ulikheten mellom den egoistiske intensjonen og giverintensjonen klargjøres, forblir det øvre lyset på det første, uorganiske nivået av Nefesh. Det kan jo bare reagere ifølge ønsket og programmet til den øvre, uten skapningens deltakelse og derfor manifesteres kun det mest grunnleggende lyset av Nefes de Nefesh her.

Når den nedre avdekker hele sin ulikhet til den øvre, avdekkelse av skaperen, som den avdekker ifølge sine egne egenskaper, er den «620» ganger større i sin styrke.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/4/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Endres arbeidet i lokale grupper nå, når vi begynner å fungere som èn samlet global gruppe?

Svar: Vi er nødt til å se kritisk på oss selv og ha klare, seriøse kalkuleringer. Vi må lære skaperens handlinger i verden ifølge det generelle øvre forsynet, i hvor stor grad verden behøver korrigering – og hvor langt vi ennå er fra å oppfylle det med vår deltakelse – ved å være rede til å bli broen, passasjen, transformatoren, som korrigeringen skjer gjennom. Det bør vekke oss til å se alvoret og ansvaret i forståelse av vår rolle.

Det er totalt uakseptabelt å kun tenke på seg selv og innbille seg at alt står bra til med oss og at vi har tid til å vente. Oppgjøret er seriøst, ja til og med foruroligende. Det er som Baal HaSulams advarsler før Holocaust. Om Israels folk (alle som kalles Yashar- El, de som higer direkte mot skaperen) ikke oveholder betingelsene som forlanges av dem, forårsaker det økt makt til eksterne krefter og fører til deres seier over de indre kreftene.

Da får vi store problemer. Da vil den ødeleggende, dødelige, onde kraften som vi faktisk påkalte, begynne å herske i verden. Hver og èn av oss må derfor behandle gruppen veldig seriøst og med stort ansvar: hvert menneske overfor gruppen, hver gruppe i forhold til andre grupper – til en samlet gruppe – og til verden, overfor hele verden.

Vi befinner oss allerede i denne tilstanden, i denne tiden som er den mest kritiske i hele menneskehetens historie. Og det er vi som avgjør framgangen – ved lys, eller ved lidelse.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det finnes mange nye studenter som studerer virtuelt. Hvordan kan vi beskrive, eller gi dem en forsmak av fornemmelsen på kongressene, slik at de vil komme?

Svar: Først og fremst bør alle som er istand til å komme, gjøre det. Når noen får en slik mulighet og ikke benytter seg av den, skader det dem – siden det er som om de ignorerer en mulighet for forbindelse. Man burde ikke prøve å overbevise seg selv om at det er bedre å bli hjemme, eller med gruppen. En som kan komme til kongressen, selv om han er den eneste fra sin gruppe – og de andre blir igjen og deltar i en speilkongress – uansett, de som er istand til det, bør komme.

For det andre, er det viktig å skape visse betingelser som vi gjorde tidligere, både iløpet av kongressen i Arava ørkenen og den europeiske kongressen i Vilnius – og holde store speilkongresser.

Vi vil dessuten overføre direktesendinger fra Bogota, Santiago og andre byer. Det vil bli leksjoner for de 99%. Så uansett vil vi holde kontakten – og dere kommer til å føle forbindelsen.

Spørsmål: Hvor avansert må en være, for å delta på kongressen?

Svar: Ikke i det hele tatt. Du simpelthen har et ønske om å være der – da er du invitert!

Fra en leksjon om Samhold i hele verden, «Forberedelse til kongressen», 22/4/12

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr en kongress for deg?

Svar: For meg er det et desperat, seriøst arbeid, spenning og enorm lykke – alt sammenblandet. Det er fordi jeg ser for hvert sekund hvordan dette enorme felles ønsket koker i en «gryte». Og ønsket virker, selv om folk ennå ikke innser det – og når kokepunktet internt. Jeg føler det – og alt dette fyller meg og gir meg styrke.

Tenk dere, etter en kongress blir håret mitt mørkere. Det finnes en tilstrømming av energi her som aktiverer alle livets kilder. Så kom – og få en foryngelseskur!

Fra en leksjon om Samholdsdagen for hele verden, «Forberedelse til Kongressen», 22/4/12

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Nå for tiden kan ikke gruppen lengre være en lukket ènhet inni seg selv; den kan ikke la være å føre metoden utover til massene. Det ville ikke lengre kunne betegnes som en gruppe – og ville ikke være læren om kabbala.

Isolasjon er ikke et alternativ, vi ville bare ikke overleve. Verden krever, tvert imot, mer og mer fra oss.

Nå begynner den å skjønne hva en god fremtid avhenger av og hvordan man kan reddes fra krisen, eller gjøre den litt mildere. Ennå er de søkende, men det er allerede klart at man er avhengig av en ny retning hvis mennesket skal kunne avansere – og den ligger ikke i vitenskap eller teknologi.

Det viktigste er menneskers indre virkelighet og den gjensidige forbindelsen mellom dem. Etter hvert som menneskeheten skjønner det, oppdager den hvor hjelpeløs den er.

Vi har det på samme måte. Vi investerer mye arbeid i den spirituelle metoden og ser ingen resultat. I mellomtiden har vi ikke noe annet valg. Vi må forandre oss selv.

Eksterne eksperter skjønner også det, men her viser spørsmålet seg; «Hvordan kan vi gjøre det?» Selv vi har store vanskeligheter med å akseptere ideen om at lyset som endrer er den eneste løsningen.

Enkelte ganger kan det gå ti år før et menneske innser at det er nøyaktig dette lyset vi må plassere på førsteplass. Min innsats må rettes mot det for å vekke lyset – og det vil utføre oppdraget.

Verden befinner seg virkelig i en lignende situasjon i dag, der mange er søkende. De søker etter metoder som muliggjør et individs forandring. Til slutt vil de innse at det kun skjer gjennom helhetlig undervisning som vi,  Arvut-bevegelsen (Gjensidig Ansvar) anbefaler.

Verden vil oppdage dette. De har ikke noe annet valg. Og da kommer verden til å trenge oss. I mellomtiden må vi spre denne kunnskapen og dette systemet til folk så mye som mulig, så det blir lettere for dem å øke tidshastigheten.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Når vi leser artiklene må vi lære oss å følge forfatterens tanker og hige etter å komme inn i de tilstandene våre lærere beskriver. Når en begynner å se en spennende film, glemmer man hele verden og lever med heltene på skjermen og gjennomgår alt det de går gjennom.

Slik må vi forholde oss når vi leser teksten. Vi må annulere oss selv og holde oss til forfatteren, til tilstanden han var i da han skrev artikkelen og til tankene hans – og konstant flyte med denne tanken og holde oss innenfor den. Det er som om jeg ikke eksisterer, det vil si at jeg holder meg fast til bøkene og deres forfattere.

Vi har ingen annen måte å nå lærerne våre på. For tiden ser jeg ikke at studentene er villige til dette. Selv innen leksjonen, før vi leser teksten, bør vi ha i tankene at det vi nå skal gjøre er noe spesielt. Ved å lese, eller å lytte til en tekst skrevet av en kabbalist og ved konstant arbeide for å holde seg til tankene hans, holder vi fast ved skaperen.

Vi må ikke tenke på noe, eller ha noen beregninger, men simpelthen bare flyte med kabbalisten på samme bølgelengde. Det har ingenting å si om jeg forstår hva teksten handler om, eller ikke. Jeg føler meg som et spebarn i en voksens armer. Noen løftet meg opp og tar vare på meg. Da vil jeg gradvis begynne å vokse og forstå hvorfor og hvordan alt skjer.

Først finner jeg ganske enkelt ut hva som skjer – og deretter forstår jeg årsaken. Det er viktig å ha en slik holdning når en leser artiklene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fra Rabashs leksjon: Det er umulig å arbeide uten drivstoff. En må føle at en får noe utav det. En kan ikke arbeide uten å ha et mål. Målet vårt er å kunne føle hvem det er vi arbeider for.

Folk spør ofte hvordan de kan undersøke hvor nær den spirituelle virkeligheten de er kommet. Dette avgjøres uttrykkelig ifølge klargjøringen av hvem det er jeg arbeider for. Jeg har avansert om jeg begynner å oppføre meg som om jeg ikke står overfor skaperen, men ved hans side, på hans side og forsøker å hjelpe ham, står til hans tjeneste og arbeider i samsvar med hans program.

Jeg tenker på hvordan jeg kan gi lyset muligheten til å påvirke meg mer, hvordan jeg kan bistå lyset til å gå dypere inn i alle ønskene mine og forbinde dem. Jeg føler jeg er skaperens slave og knytter meg mer og mer sammen med ham, under lysets påvirkning.

Ifølge dette tegnet kan vi føle hvordan vi endrer oss. Istedet for å tenke: «meg, meg, meg», er vi nå opptatt av å assistere lyset i å entre ønskene og korrigere dem.

Fra forberedelse til leksjonen, 22/4/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →