Spørsmål:  Når et individ begynner å forholde seg til alt ifølge prinsippet «Det finnes ingen annen enn ham», virker det som om de slutter å fungere i livet; de mister jobben, familieproblemer oppstår og den materialistiske grunnmuren smuldrer sammen. Til syvende og sist forstyrrer det også den spirituelle progressen. Vi vet at det også finnes et annet perspektiv: «Hvis ikke jeg er for meg, hvem er da for meg?» Hvordan skjelner jeg når jeg i «Det finnes ingen annen enn ham» må finne det andre perspektivet og forholde meg til livet ifølge «Hvis ikke jeg er for meg, hvem er da for meg?»

Svar: Vi bør ikke strø rundt oss med disse uttrykkene så løst, siden de i prinsippet handler om andre nivåer. Vanligvis refererer de til spirituell  utvikling og ikke bare til legemlig.

Hva kan gjøres for at en skal kunne peile seg riktig inn mot målet, for ikke å gjøre tabber i livet? Det er vanskelig. Jeg vil gi et eksempel på hvor vanskelig det er.

Jeg sluttet også jobben min. Jeg hadde en stor og vellykket klinikk med tolv leger, stor betjening, teknikere osv. Omsetningen lå i millionklassen, ifølge den tiden. Jeg simpelthen ga den bort. Ga den bort! Jeg hverken solgte den, eller leide den ut, men ga den bort for å kvitte meg med administrasjonsansvar – og satt igjen uten et rødt øre. Jeg kunne ikke fortsette med arbeidet. Derfor forstår jeg mennesker som har det sånn.

Det aller beste er å ha en vanlig jobb. Min lærer, Rabash, sa det samme. Han ble hele tiden tilbudt forfremmelse på arbeidsplassen. De ville han skulle påta seg administrativt lederskap. «Absolutt ikke! Jeg er en vanlig arbeidsmann.» «Men du vil tjene fem til ti ganger mer enn du nå gjør.» «Jeg har ingen ønsker om det.»

Til siste arbeidsdag, til han gikk av med pensjon, var han en vanlig kontorarbeider. Han arbeidet på ligningskontoret. Der fyllte han ut skjemaer og ulikt papirarbeid. Han kunne denne mekanikken inn og ut og hadde ingen ønsker om å klatre oppover i systemet. Han fortalte at mens han fyllte ut skjemaer på autopilot, var han samtidig istand til å reflektere over sitt spirituelle arbeid. Og før det arbeidet han i byggebransjen og mange andre steder, som vanlig arbeider.

Det er vanskelig for et menneske som har en kreativ jobb der han må skape noe. Er arbeidet mekanisk, uten spesielle krav til kreativitet, som på en fabrikk, eller et verksted, kan man fortsette å arbeide. Det er ingenting å skamme seg over. Man er forpliktet til å arbeide. Mennesket er forpliktet til å gifte seg, få barn, familie og ha en jobb. Slik eksisterer en innenfor denne virkelighetens rammeverk og derfra kan en utvikle seg videre.

Gruppen må støtte og bistå en i dette. Men igjen, man skal arbeide for å sørge for normale levevilkår for familien og ikke for unødvendige ting. Det er man pålagt å gjøre. Hvordan kan vi hjelpe hverandre? I gruppen må det være en atmosfære der en er forpliktet til å se etter vennene, så de ikke faller og ikke forsømmer arbeidet. Og når noens ektemenn har problemer, må partnerne informere gruppen om det.

Fra Vilnius Kongressen, 24/3/12, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alle hindringene stammer fra den forente kraften som vi kaller Naturen. Hvorfor trenger vi disse hindringene? La oss si jeg innser at denne kraften har dratt vekk bakken under mine føtter, at den har misvist meg og tvunget meg til å glemme målet, søken, fordi den har påført meg smerte, bekymringer og ubehagelige følelser, og dette fikk meg til å føle meg redd for noe og bekymre meg for noe. Jeg er tross alt bare et menneske, det er veldig enkelt å slå meg ut. Hva kommer etter dette? Hva trenger vi alt dette til?

Vi trenger dette så vi vil føle at vi ikke kan klare oss uten denne kraften, uten dens personlige hjelp til alle og enhver: at uten vår appell til det vi kaller det øvre Lys, det omsluttende lyset. kan vi ikke avansere. Å oppnå dette nivået er vårt neste trinn i utviklingen. Når jeg skjønner at alt som skjer er utført av kun denne ene kraften, og at den gjør det med vilje så vi vil trenge dens hjelp, mens jeg ikke kan gjøre noe på egenhånd, er dette alleredet begynnelsen av en direkte samhandling med denne kraften. Dette er et veldig viktig og seriøst nivå som ikke kan bli oppnådd uten støtte fra omgivelsene.

Vi har snakket om det faktum at en person ikke har noe fri vilje i denne verden. Han er totalt styrt av sine gener, hormoner og andre ting. Det finnes mennesker som kan forutse andre menneskers fremtid. Det er virkelig slik, bortsett fra en ting; fri vilje blir faktisk uttrykt gjennom selv- utvikling rettet mot søken etter denne kraften, for veien mot dette, kontakten med dette, for så å kreve at den hjerlper oss er viktigst. Dette er faktisk hva den vil: hjelpe oss hvis vi ber om det.

Hvorfor en slik enorm, perfekt og evig kraft som omfatter hele naturen, ikke begrenset av våre kroppslige rammer av tid og sted, som er ubegrenset i sine evner og handlinger, hvorfor har den behov for våre forespørsler og spørsmål og forventninger om at den skal gjøre noe med oss, siden vi selv ikke kan gjøre det. Hvorfor trenger den slike handlinger fra vår side, våre svake forsøk?

Det er nødvendig så vi kan utvikle et nytt ønske i oss som ikke finnes i naturen: et ønske om å være i kontakt med den, oppnå den og jobbe sammen med den. Til den grad dette ønsket utvikler seg i oss, tar denne kraften kontakt med oss og avdekkes i dette ønsket. Det er da jeg kan føle denne store altomfattende kraften.

Fra denne anerkjennelsen, fra denne følelsen begynner vi å forstå alt: hvem vi er, hvor vi er, for hvilken grunn vi er, til hvilket formål og hva som skjer med oss. Det er derfor jeg burde ønske åpenbaringen av denne kraften i meg. Jeg må utvikle dette ønsket i meg, av meg selv, ellers vil jeg ikke være uavhengig. Hvis det gir meg dette ønsket, vil jeg ikke være fri. Og hvis så, hva er poenget i å skape alt dette?

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det at vi kan eksistere i en annen form: uten kroppen eller utenfor den?

Svar: Det finnes informasjon, og dens bærer og noen som føler denne informasjonen. Alle disse kan forandre seg. Informasjon (intellektet osv..) kan ikke bare eksistere i et protein, silikon eller en annen bærer, heller ikke i det materielle, ikke i hjernen.

Informajon er ikke materalistisk. Det er kun vi som oppfatter den gjennom en materialistisk bærer. Vi kan allerede sende informasjon fra et protein, en levende bærer (hjernen) til noe livløst. Vår evolusjon har ført oss til en gradvis forandring i informasjonsbæreren, den gradvise distanseringen fra sin innledende, naturlige form: fra tale til skrift på forskjellige bærere, så til programmering og lagring av informasjon i den virtuelle verden.

I dag står vi på terskelen til et annet nivå der kroppen vår vil miste sin betydningsfullhet, sensasjoner vil overføres til en ny dimensjon (giveregenskapen), mens vi flytter informasjon fra hjernen, eller for å være mer presis, egenskapen å motta, til en annen bærer: giveregenskapen.

Kategori: Kropp og sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →