Spørsmål: Du sier vi må forestille oss at vi befinner oss i en korrigert tilstand. Hvordan kan jeg være sikker på at jeg forestiller meg den riktig?

Svar: Det er umulig å forestille seg en korrekt tilstand. Lyset vil gradvis skape dette bildet for oss. Det kan bare gjøres av lyset!

Våre forsøk minner om et barn som hårdnakket prøver å gjøre noe – og selv om han ikke er istand til å fullføre oppgaven, fortsetter han sine forsøk. Dere har alle sett staheten til et barn som leker, eller forsøker å utføre noe. Som resultat oppnår han spenning, tanker og erfaring – og slik blir han til en voksen med erfaring. Det er den eneste måten det kan skje.

Vi oppdager ingenting nytt her. Vi tyr til det samme lyset vi gjorde da vi var små barn som prøvde å bli voksne. Vi anvender de samme prinsippene som finnes i naturen. Det er nøyaktig den samme loven – og det eksisterer ingen annen.

Du gjør dine forsøk. Du bygger med byggeklosser, men de faller sammen. Du prøver å montere en konstruksjon, men du klarer det ikke. Du tar affære, du hopper og løper rundt omkring som en liten apekatt. Innsatsen din fremkaller derimot det øvre lyset, naturens skjulte kraft, som står ansvarlig for din utvikling.

Denne kraften utviklet oss på det animale nivået – og vi ble voksne. Akkurat nå leker vi bevisst at vi er på neste nivå, for at den samme kraften skal utvikle oss og heve oss til det nivået. Uansett hva det er du leker, det er det du blir. Slik fungerer det.

I dag leker vi leken «Bli lik skaperen». Fortsetter vi denne leken, vil vi lykkes! Mennesker utvikles gjennom lek. Du må forestille deg at du allerede er der. Forestill deg at du er voksen; det er det aller viktigste. Kanskje du spør deg selv: «Hva vil det si å heve seg til neste nivå? Det er tross alt det vi ønsker å oppnå.» Så kom igjen! Realiser ønsket ditt! Fantaser om hva det innebærer og lek denne leken. Men baser det på den kunnskapen du har tilegnet deg.

Du leser massevis av artikler og lytter til leksjonene. Hva er betydningen av det øvre nivået, giveregenskap, over egoismen, en skjerm, Reshimot, Partzufim, Hassadims lys, Hochmas lys osv? Hvordan kan overgangen realiseres? Prøv konstant å forestille deg at du befinner deg der – da vil du lykkes! Hele naturen fungerer ifølge dette prinsippet. Sammenlikner du det med et barns utvikling, trenger du ikke å tilføye noe annet.

Fra Vilnius Kongressen, 23/3/12, Workshop 1

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bortsett fra personlige informative gener (Reshimot) som påvirker et individs indre tilstand, finnes en annen faktor med stor betydning. Det er generell vekkelse ovenfra (Etaaruta DeLaila), som kalles «ukedager», «Shabbatot» (lørdager) og «helligdager» – som alle markerer permanente, relative opp og nedturer.

Det finnes «sekunder», «minutter», «timer», «dager», «netter», «spesielle ukedager», «ekstraordinære månedsdager», «spesiell måned i året», og «skuddår» – alt innenfor hverandre. De spiller en enormt stor rolle i livene våre, siden metoden vår innbefatter disse tilstandene.

Selv den minste tilstanden inneholder alle andre, som et holografisk bilde. Vi er forbundet med et spesielt lys som skinner for oss og på den måten endrer det omsluttende lyset, slik at vi får ulike typer av det omsluttende lyset på forskjellige dager – selv om vi fortsetter på samme innsatsnivå.

Arbeidet vårt er uendret, men det fakta at det er mandag gjør at det omsluttende lyset er ulikt det lyset vi hadde på søndag. Samtidig endrer vi arbeidet vårt «nedenfra». Forutsetningen «ovenfra» endres også, for å møte vårt arbeid og likestille det med de ytre forutsetningene som kalles «virkeligheten, et år, en sjel».

Dette gjelder særskilt for ulike tidsavsnitt som «sekunder», «minutter» osv, fordi det fører oss i samsvar med dem. Vekkelsen ovenfra er til stor hjelp for oss. Endringer i de øvre virkelighetene skjer uavbrudt, hvert eneste sekund. Det forsyner oss med et ekstra sett endringer som forkorter veien til den spirituelle virkeligheten for oss.

Systemet er laget på en overlegent smart måte. Samtidig med vår personlige vekst korrigerer vi hele systemet i en stor skala, fordi vekkelse ovenfra skaper en usedvanlig tilstand i oss. Slik skjer det, at grunnet en mikroskopisk endring vi oppnår – påvirker vi hele systemet og forbedrer andre menneskers tilstand ved å bringe dem tonnevis av glede.

Fra tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen, 17/4/12, «The Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Last Generation»: Verden anser feilaktig nasisme som et ensidig tysk fenomen. Sannheten er at den er resultat av et demokrati og en sosialisme som har forlatt all oppdragelse, religion og rettferdighet. Alle nasjonene kan derfor likestilles i det; det finnes ikke noe håp om at nasismen vil dø ut med de alliertes seier. I morgen kan brittene innføre nasisme, siden også de lever i en demokratisk og nasistisk verden.

Når demokratiet og sosialismen ikke korrigeres, når de ikke inkluderes riktig i korrigeringsprosessen, stammer nasismen fra dem. Og det kan skje hvor som helst i verden. I det 20. århundre var Tyskland det mest progressive landet med avansert vitenskap og rik kultur; allikevel tok samfunnsutviklingen der den nasistiske formen.

Derfor sier Baal HaSulam videre: Det som skjedde med tyskerne er ett av naturens mysterier. Man anså dem som en av de mest siviliserte nasjonene. Og plutselig – over natten – forvandlet de seg til barbarer, de aller værste blant historiens mest primitive nasjoner. I tillegg ble Hitler valgt av flertallets stemmer.

Alt dette er et resultat av ondskapens makt over verden, når vi ikke avler godhet i den. Tross alt avdekkes godhet og ondskap generelt sett på en ensartet måte. Først viser den onde tilbøyeligheten seg – og om vi ikke tiltrekker den mot lyset som endrer, vil den anta de uhyggeligste former. Og siden dette er det sterkeste ønsket, absoberer det kultur, undervisning, vitenskap og alt annet – og manifesterer seg som den største ondskap, hovmod, stolthet og maktbegjær mot andre. Alt blandes sammen i dette egoistiske ønsket. Og om vi ikke skynder oss og frembringer lyset som endrer, vil denne ondskapen bryte ut fra oss.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/4/12, «Holocaust Memorial Day»

Kategori: Antisemittisme, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

«Zohar For All – Passover» (Zohar for alle – Påske), «Bo (Come unto Pharao)», Artikkel 174: … Det står skrevet, «Et land der du skal spise brød uten knapphet.» «Knapphet» er lidelsens brød. Det kalles «lidelsens brød» fordi månen, Malchut, er i ne og blir ikke velsignet av solen, ZA, og skinner ikke fra solen, som skrevet står: «For alt som er i himmelen og på jorden.» Det betyr at «alt», som er Yesod ZA, forblir trofast til himmelen, ZA, og til jorden, Malchut, ved å motta fra himmelen og å sjenke til jorden.

Hovedsaken er forholdet mellom Zeir Anpin og Malchut, fordi Bina, ved å innstille Zeir Anpins påvirkning over Malchut, viser faktisk at om Malchut ikke tilpasser seg Zeir Anpin, befinner det seg i smålighet – og har ikke en gang hodet av Partzuf.  Derfor kalles det Zeir Anpin,  «et lite ansikt» – og Malchut har ingenting, det er mørkepunktet.

Det sies at det finnes ingen skaper uten en skapelse, siden Zeir Anpin er kunstig. Den er et verktøy skapt av Bina, som er tom og blir full, hel og stor, ifølge hvor mye Malchut kan oppnå likhet i form med den.

Det er altså Malchut som avgjør størrelsen på Zeir Anpin, siden den ikke har noe i seg selv – bortsett fra Binas egenskaper som den må ta – og arrangere dem – for slik å føre Malchut til Binas nivå og deretter til Keters nivå.

Skaperen kalles Kadosh Baruch Hu (Den Hellige,Velsignede), fordi hans Partzuf er hellig for oss. Ved hellig mener vi den som påvirker (sjenker). Han setter et eksempel for hvordan vi burde være, han korrigerer oss og vi holder fast ved ham. Men faktisk finnes det ingen skaper uten skapningen. Det er fordi han ikke har noen form om vi ikke balanserer en viss mangel, eller et ønske, under. Ved den mangelen avdekker vi ham for Binas lys – og det fyller ham.

Denne mekanismen er meget spesiell. Bestandig, når vi studerer Zeir Anpin, i de fire fasene av det direkte lyset, eller andre steder, er det «et lite ansikt» – vi går raskt gjennom det – og det finnes ingenting å si om det. Vi må forstå at Zeir Anpin er transformatoren mellom Hochma og Bina (far og mor), og Malchut. På Binas side har den Hassadims egenskaper – og trenger ingenting. Dersom den har en mangel på Malchuts side, vil Hassadims lys følgelig avdekkes i den og den fylles av Hochmas lys – men kun om Malchut ønsker å holde fast ved den.

Zeir Anpin er VAK (seks Sefirot) og Malchut er et punkt. VAK symboliserer at den er tom og rede til å utvikles ifølge Malchuts punkt, om den ønsker å bli til mer enn et punkt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Boken Zohar er hovedverktøyet som gjør oss istand til å trè ut fra denne virkeligheten og inn i den øvre virkeligheten. Vi må forvente og håpe at det vil skje i ethvert øyeblikk.

Zohar fungerer som en spesiell mekanisme. Vi er kanskje rede til å trè inn i den spirituelle virkeligheten, men er ikke istand til å trekke lyset over oss. Eller vi kan tilsynelatende tiltrekke lyset, uten å være klar for det. Boken er et system som skaper dialog med gruppen, der vi først avskyr hverandre – og deretter knytter oss sammen. Men dette skjer også bare under påvirkning fra lyset. Selv for å kunne føle hat, må vi sitte sammen foran boken.

Hvis lyset ikke påvirket oss, ville vi ikke ha følt et slikt hat mot hverandre. Men når lyset først viser seg, forstår vi hvor mye vi avskyr hverandre. Og som resultat av at vi bearbeider oss selv og anvender lyset riktig, vender vi hat til kjærlighet og forbindelse – og da oppdager vi det boken beskriver.

Å studere Torah, vil si å oppdage alt dette hatet og vår manglende evne til å knytte oss sammen, vår hjelpeløshet – og i begynnelsen – til og med en mangel på lyst. Vi må oppdage alle tilstandene, alle egenskapene – og endre dem og finne ut hva det er vi må hige mot. Alt dette gjøres kun med hjelp av boken.

Det betyr ikke at vi må lære teksten utenat og vite hva som er skrevet i den. Nivåene må forbindes riktig inn i èn stige, slik at den øvres AHP vil senkes inn i den nedres GE – og forbindelsen mellom dem vil åpne kanalen for forespørslene som heves oppover og oppfyllelsen som senkes fra oven. Dette er kanalen til den øvre kraften. Alt dette blir gjort av et system som kalles «en bok»: ved hjelp av en bok, en forfatter og en historie.

De som leser boken sammen og ønsker å oppnå noe, må føle at de er likeverdige. Talmuds vismenn gjorde studiet enklere for oss og vi trenger ikke lengre noen fysiske restriksjoner for å lykkes, som man sier: «Lev på brød og vann, sov på bakken og føl at du er heldig». I stedet forberedte de dette studiet for oss. Ved hjelp av det tiltrekker vi lyset som endrer.

I bøkene sine har de tilført en innflytelse på oss som fører oss nærmere «støtten» der man vanligvis ber. Dette er den spesielle midtlinjen som forbinder og balanserer mottakerkraften i oss med giverkraften som vi ønsker å oppnå, ved å knytte alt dette inn i vår bønn.

De var istand til å gjøre det enklere for oss, ved å danne systemet av sine sjeler – for å fullføre forfedrenes første spirituelle system. Og nå kan vi forbinde oss med dem gjennom våre lærere: Rabash, Baal HaSulam og alle kabbalistene opp gjennom historien, til vi oppnår Talmuds vismenn – og forfedrene. Slik får vi kontakt med den spirituelle «støtten».

Boken Zohar gjør oss istand til å oppnå kontakt med rommet som er organisert som en linje (Kav). Men for å kunne motta fra denne linjen, må vi danne en sirkel. Andre del av The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti sefirot) er viet til dette emnet og forteller oss hvordan det øvre forsynet passerer fra sirklene til linjen – og fra linjen er det mulig å forbinde seg til sirklene.

Om vi ønsker å slutte oss til linæret av mektige kabbalister fra fortiden, kan vi bare gjøre det ved å danne sirkler. Det er som med et spebarn i sin mors armer. Moren behandler ham som en linje: forsiktig og tankefull, ved å vite nøyaktig hva som skjer med ham. Babyen annulerer seg selv og eksisterer «i sirkler» – ute av stand til å verdsette hennes handlinger, eller å skjelne at noe kommer ovenfra eller nedenfra. Dette gjør dem istand til å forbinde seg.

Vi må oppføre oss på samme måte. Dette er bare mulig når vi gjensidig annulerer oss selv i gruppen og organiserer den riktig, ifølge Rabashs instruksjoner. Gjennom boken, linjesystemet som ble dannet av de mektige kabbalistene som overfører spirituell energi til oss, blir vi da istand til å motta denne kraften – selv om vi ikke vet hvordan det fungerer. La det øvre lyset utføre jobben sin – og vi vil se resultatet.

Vi vil se det på samme måten et lite barn ser resultatet av sin utvikling, uten å vite hvor det kom fra og hvordan utviklingen skjedde. Det eneste som forventes av ham er at han ønsker å vokse. Vi må også kun kreve det riktige ønsket, å stadig hige etter større kontakt. Det indikerer at vi har annulert oss selv for den øvre og at vi er forbundet til linjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis Torah er instruksjonsboken som forklarer den spirituelle metoden for oss, hvordan kan vi følge den når vi ikke eier noen fornemmelser for annet enn denne virkeligheten?

Svar: Først må vi heve oss. Torah ble ikke skrevet for mennesker som befinner seg under Machsom (barrieren som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten). Selv når den omtaler forskjellige begivenheter, som fangenskapen i Egypt, forfedrene, eller Babel, kan den virkelige meningen bak det som sies kun avdekkes av de som allerede befinner seg i spirituelt arbeide over Machsom.

Alt kommer an på avdekkelsesnivået på de spirituelle konseptene. Boken Zohar, for eksempel, forklarer ordet Beresheet (Genesis – 1. Mosebok – betyr også opphav,begynnelse, tilblivelse, opprinnelse) på en måte som inkluderer hele metoden – fra begynnelse til slutt.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Rabash, Dargot HaSulam (The Steps of the Ladder), #921, «The Need for the Action from Below» (Nødvendigheten av handling nedenfra): Nytelsespåvirkningens makt over oss er regelen om den onde tilbøyeligheten som holder mennesket i eksil… Dersom man var istand til å gi opp disse nytelsene, ville man ikke bli holdt i trelldom av dem. Når Farao sjenket sin nytelse over israels sønner, ble de trellbundet til ham og klarte ikke å komme utfra eksil.

Jo mer man avanserer mot spiritualitet, jo svakere blir man. Dette kalles å bli trellbundet til Farao – man blir svakere og det blir vanskeligere å motstå fristelser. Man pleide å være en helt som kunne overvinne sine begjær, kontrollere og tilpasse seg. Men ettersom man avanserer, synes det som om man blir svakere og ute av stand til å tilpasse seg for å overvinne, å «trampe på seg selv».

Tingen er at man tidligere bearbeidet seg selv egoistisk for å oppnå mer og å lykkes. Man reagerte på mottakermulighetene og innsatsen var verdt det. Men nå, når det spirituelle arbeidet berøver en fra den egoistiske lokkematen i form av en klar «brennende» tilfredsstillelse, når det ikke lengre finnes noe attraktivt i vente, mister man kreftene, går tom for drivstoff og blir til en «svekling».

Dette er tegn på framgang. Vi ser på andre mennesker som er sterke og selvsikre. Men de får tilfredsstillelse i beholderene de arbeider med. For oss bør fyllet komme i beholderne som er motsatt våre «arbeidsbeholdere».  Hvordan kan dette ha seg: Jeg anstrenger meg – men andre får belønningen? Prøv å tilby det til hvilket som helst menneske i verden – og du blir nødt til å tvinge dem til å arbeide slik de gjorde det i Sovjetunionen, der man måtte plassere oppsynsmenn og politi ved siden av hver arbeider for å hindre reduksjon i produktiviteten…

Derfor må vi ikke overgi oss til svakheten vi føler. Den viser faktisk at vi avanserer mot giveregenskapen.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har alle mennesker potensielt en tilleggsans, sansen for helhetlig forbindelse med alle – eller ikke?

Svar: Ingen har denne sansen. Den fødes når vi begynner å forbinde oss. Det skjer i en gruppe, under ledelse av en instruktør som lærer oss hvordan vi forbinder oss – og plutselig begynner vi å fornemme at vi er deler av ett system. Det er på samme måte som organene i en kropp (hjertet, lungene, nyrene og leveren) hver for seg opererer på ulik måte, men de opererer alle sammen til gode for den ene helhetlige forbindelsen for at hele kroppen skal kunne eksistere.

I den kollektive gruppen som oppnår nærkontakt, er det da en følelse av èn helhet: en ny tanke, en ny fornemmelse. Hjertet og hjernen viser seg, som relaterer til oss, knyttet sammen med hverandre i denne forbindelsen.

Denne interne fornemmelsen gir oss sjansen til å oppfatte den helhetlige essensen. Vi er egoister; vi er ikke istand til å fornemme det som en helhet. Men når vi innstiller oss slik, blir vi til en slags svingende omkrets, en sensor, som kan oppfatte den helhetlige essensen og dens svingninger. Svingningene vi oppfatter i denne sansen er en ny type kunnskap, en ny følelse av den øvre virkeligheten, av det neste, fjerde nivået, som kalles «Adam» (menneske).

Det er da vi begynner å fornemme at virkeligheten ikke bare består av det uorganiske, det organiske og det animale. Det finnes også en virkelighet av kunnskap, der nåtiden, fortiden og framtiden er forbundet over tid. Vi begynner å fornemme den som uendelig, evig, hel og i harmoni med alle sine deler.

Når du når dette nivået, begynner du å føle at kroppen er mindre betydningsfull; siden denne kunnskapen, disse følelsene og tankene ikke lengre er forbundet til den dyriske kroppen. Når tankene og ønskene dine kun omhandler den fysiske kroppen din, står de virkelig i forbindelse med den. Men om de kommer til forbindelsen med andre, befinner de seg utenfor kroppen – mellom deg og alle andre. Og da er det som om du begynner å «komme ut av deg selv», inn i dette rommet, inn i den «øvre naturen». Dette er opprinnelig det som var planlagt for oss.

Det finnes mange vitenskapelige artikler som omtaler dette emnet. Mine ideer er basert på vitenskapen. Veldig seriøse vitenskapsmenn skriver om dette. Disse konseptene står oss ikke så nært i dagliglivet. Men når man begynner å studere  i en helhetlig gruppe, begynner man raskt å fornemme det. Det er materialistisk psykologi og det finnes ingen form for mystisisme her. Det handler bare om å føle seg forbundet med andre – og i dag presser naturen oss sterkt i denne retningen.

Fra Vilnius Kongressen, 22/3/12, Innledende leksjon

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Siden samhold foregår på det spirituelle nivået, hvorfor trenger vi å komme til kongressen og møtes ansikt til ansikt?

Svar: Du tror ikke det er mulig å koble deg fra internett fullstendig og istedet for leksjonene å sitte med øynene lukket og forbinde deg med oss gjennom indre ledetråder, gjør du? Tydeligvis er du ennå ikke forberedt for en slik intern kontakt. Du vil begynne å dagdrømme og meditere.

Vi forstår hverandre bedre når vi møter hverandre. Det er nødvendig å møtes, iallefall èn gang, for å kunne føle hva det er. Vi mottar inntrykk fra denne virkeligheten, fra de fem legemlige følelsesorganene – og derfor trenger vi å føle hverandre gjennom de vanlige sansene. Vi er dyr, ikke engler.

Hjernen vår består for det meste av celler som oppfatter dufter. De vokser som tare som dekker havbunnen. På tross av alt vårt moderne virtuelle nettverk, oppfører vi oss i denne verden ifølge våre dyriske instinkter. Derfor trenger vi den mest direkte kontaktformen. Ellers mangler vi, på det ubevisste nivået, store mengder av informasjon som behøves for en høyere forbindelse.

Det er viktig at vi møtes, siden vi lever i denne virkeligheten – og det er herfra vi begynner vår spirituelle opptur langs trinnene på stigen! Så om vi ikke legger grunnlaget for stigen, blir vi ikke i stand til å klatre oppover på den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/4/12, «Spørsmål og svar angående kongressen i Brazil»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Forstyrrelser forekommer for å bistå oss i framdriften mot målet. Hvordan er det mulig å skjønne hva det er den øvre kraften ønsker å fortelle meg ved å sende denne spesifikke forstyrrelsen? Hva ønsker det å oppnå fra meg, ved denne spesielle anledningen?

Svar: Det er for at du, over denne forstyrrelsen, ikke skal glemme skaperen – og din higen for ham.

Spørsmål: Finnes det en spesiell oppskrift, eller bearbeider en hver forstyrrelse hver for seg?

Svar: Ikke bearbeid forstyrrelsene! Du er nødt til å heve deg over dem med èn gang. Det er unødvendig å gi forstyrrelsen oppmerksomhet. Hovedsaken er å heve seg over den.

Se på forstyrrelsen som en støtte, som et springbrett videre. Når du prøver å anse det slik, ser du at det ble gjort med hensikt. Det virker bare psykologisk som en forstyrrelse for oss. Men i virkeligheten er det ikke noen forstyrrelse i det hele tatt. Det er et hjelpemiddel til å avansere med.

Spørsmål: Men hvordan kan jeg allikevel høre hva det er det forsøker å fortelle meg? Hva er det jeg må korrigere? Hva er det jeg må heve meg over?

Svar: Du vet det ikke nå. Men om du arbeider over forstyrrelsene, vil du se hva som blir korrigert i deg. Og fra de nye egenskapene som allerede er korrigert, vil du begynne å lære skaperens språk.

Fra Vilnius Kongressen, 24/3/12, Leksjon 4

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →