Vi må undervise – ikke ødelegge
Når jeg er en del av omgivelsen, ønsker jeg å påvirke og gi til alle de andre sjelene, alle ønskene utenfor meg. Men hva kan jeg gi dem? Da mottar jeg et enormt kraftfullt lys fra skaperen, lyset av Ein Sof (uendeligheten), som passerer gjennom meg til andre.
Omsider blir vi alle lik skaperen i hans relasjon til andre – den ène som påvirker, som fornemmer alle og fyller dem.
Samtidig er vi alle forskjellige – og ingen kan ta plassen til en annen. Hver og èn har sine spesielle egenskaper som gjør at han kan forene seg med andre og gi dem noe som bare han kan gi dem. Det er denne egenskapen som får et menneske til å bli lik skaperen i sin holdning overfor andre.
Læren om kabbala understreker at mennesket ikke skal presses eller undertrykkes. Undervisningen skal være gratis: Vi lærer mennesker om gjensidig ansvar, gjensidige forbindelser, gjensidig hjelp og gjensidig tilfredsstillelse – men uten bruk av makt. Leverer vi noe utenom dette til noen, berøver vi dem muligheten til å forbinde seg riktig med andre så de kan komme med sitt unike bidrag til alles gagn. De blir da ikke istand til å bli lik skaperen i hans holdning til verden – og ikke istand til å heve seg selv til skaperens nivå, til nivået til den ène som gir.
«Påvirkning» er når jeg mottar fra skaperen og passerer lyset som er ment for andre gjennom meg. For at folk skal bli istand til å gjøre det, må vi sørge for at de undervises riktig, uten noe press og undertrykkelse, ifølge prinsippet: «Undervis barnet på dets egne premisser». Det vil si å utvikle evnene hans, men uten å presse, uten tvang, uten å ødelegge.
Det er en spesiell metode og vi må lære hvordan å anvende den. Underviser vi barna våre slik, blir de hele og vellykkede mennesker. For da lærer vi dem hvordan de lett kan forbinde seg med andre for å bistå dem i å komme nærmere lyset. Slik blir det lettere for dem å identifisere den generelle kraften som skjuler seg i naturen. Det er det unike i vår undervisningsmetode.
Mennesker i denne verden mangler faktisk bare èn ting; kunnskapen om hvordan man forbinder seg med andre. Ved å lære å forbinde seg, vil en lykkes i absolutt alt. Dette er verdens korrigering. Alt det andre vi driver med er bare løgn. Vi forvirrer oss selv med innbilt suksess som alltid er fulgt av skuffelse og kriser og problemer som bare blir større.
Fra Brazil kongressen, 5/5/12, Leksjon #5