Spørsmål: Målet for arbeidet vårt på seminaret er klart: vi åpner opp hjertene for hverandre, kommer nærmere, forbinder oss.

Svar: Du lærer å forstå betydningen av en gruppe. Tidligere har du bare hørt om det. Men her begynner du å føle at spesielle egenskaper er innkapslet i gruppen, som du ikke er istand til å utforske alene. Ved å lytte uttrykkelig til vennen din – og hva han sier er ikke viktig, siden han kanskje ikke vet noe (kanskje han bare har vært bare en måned eller to i gruppen), så vil du i ordene hans høre det du har behov for å høre.

Spørsmål: I tillegg finnes en annen type gruppearbeid, der teksten simpelthen blir lest og ingen kommentarer gis. Hva er forskjellen? Når utfører vi den typen arbeid?

Svar: Det er et alvorlig spørsmål.

Generelt sett, hvordan diskuterer dere noe mellom dere, når dere står i en stor sirkel og sier noe? Dere snakker også om dere selv, utfra dere selv, om gruppens betydning, målets betydning, samlingen, eller om hvorfor dere kom til kongressen.

Det viktigste er å ikke snakke om hva du har på hjertet i selvsamme øyeblikk. Du uttrykker ikke det du i øyeblikket føler. På samme måte som i vår virkelighet, ønsker du ikke å fortelle noen dine dypeste følelser, personlige hemmeligheter – og det samme gjelder her. Det vil si at jeg ikke snakker om min forbindelse med skaperen, siden det er noe som kun angår meg selv. Alt annet – det har ingen ting å si.

Spørsmål: Når vi arbeider uavhengig i gruppen, hvem vil da stanse oss i tide – så vi snakker fra hjertet og ikke fra intellektet?

Svar: Ikke vær redde for å feile. Det er ikke viktig. Det har absolutt ingen betydning!

De som studerer en måned eller to, kan komme inn i gruppen og prøve å diskutere noe seg imellom. De kan bable som småbarn – det er ikke viktig. Uansett vil de vokse, om de bare gjør det som trengs. Det kreves ingen form for innledende kunnskap. Det viktigste er å oppføre seg ukomplisert, å komme med åpent hjerte og naivitet – og da vil alt falle på plass.

Fra Vilnius Kongressen, 25/3/12, Seminar 4

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg avansere mot påvirkning og giveregenskap hvis ambisjonen min er egoistisk, for min nytelses skyld og stammer fra denne virkeligheten?

Svar: Det skal du ikke bekymre deg over. Du har alt du trenger for spirituell framgang: en gruppe der du realiserer ønsket ditt for det spirituelle, der lyset (skaperen) avdekkes. Hva mer trenger du? Du har et system som hjelper deg å vokse, som en omsorgsfull familie.

Du får støtte fra den store verdensgruppen vår, fra massevis av venner. Dessuten støtter hele verden deg generelt sett, ved at den daglig viser sin ynkelige tilstand. Disse forutsetningene er så fordelaktige at vi har virkelig ingen grunn til å klage. Det er nesten litt irriterende. Er vi virkelig så maktesløse at vi må vises klart og tydelig ødeleggelsen i den egoistiske virkeligheten for å overbevises om at det ikke finnes noen annen løsning enn dette? Dette viser til vår fullstendige sløvhet og manglende evne til å motstå våre ønsker om nytelse; så stakkarslige og små er det vi er.

I Baal HaSulams tid red verden på en høy bølge, der de jaktet etter nytelse og rikdom og strebet etter å utvikle vitenskap og ny teknologi, mens nå føler verden bare skuffelse. Det er som om vi med hensikt får støtte på veien.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva nøyaktig er de 125 gradene?

Svar: Hele mottakerønsket ditt er oppdelt i 125 tykkhetsgrader: hvor grusom og tøff du er istand til å være på bunn-nivået som nesten ikke vises, som en klegg – og helt til et utammet villdyr på minusnivået til Ein Sof (uendeligheten).

Dette er de 125 gradene vi teller fra vår tilstand og opp til virkeligheten i Ein Sof. 5 virkeligheter ganger 5 Partzufim ganger 5 Sefirot; slik oppdeles Ha-Va- Ya-H.

Vi må korrigere hele mottakerønsket. Det vekker opp en annen del av de 125 gradene hver gang, ved å tilføye seg til deg – og du må korrigere det. Derfor fornemmer du stadig et voksende mørke og korrigerer det. Og fra dette mørket oppnår du «Hassadims kledning», der du oppdager lyset. Mørket er det samme lyset, men uten å være kledt i Hassadim.

Først, i virkeligheten til Ein Sof, trenger ikke lyset Hassadims kledning. Men senere, etter at Malchut i Ein Sof bestemmer seg for bare å motta for å kunne påvirke og gi, forsvinner lyset og opplyser, det vil si at det vekkes i beholderen (siden det faktisk ikke forsvinner i det hele tatt, det er bare en talemåte), kun i Hassadims kledning. Du mottar lyset i den utstrekning det er kledt. Det er som om du har en lyspære og du oppdager lysstyrken i følge hvor stor styrke den har.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/5/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva må gruppen gjøre for å oppnå korreksjon i samme livstid som dens medlemmer oppdager den kabbalistiske metoden?

Svar:  Dere må ikke dømme gruppemedlemmer etter tilstanden de befinner seg i. Rabash pleide å si at vi er alle «filler»; vi er alle ukorrigerte. Alle synder og negative egenskaper finnes i oss alle.

Den som oppnår de høye spirituelle nivåene, vil langs veien oppdage frastøtende og motbydelige ønsker hos seg – og blir sjokkert over å ha slike ønsker. Det er umulig å forestille seg det! Som resultat av knusingen, har alle disse ønskene i seg. Derfor må vi ikke se på noen som råtne.

«På seg selv kjenner man andre.» Ser jeg feil i noen, er det fordi jeg selv er råtten. Var jeg korrigert, ville jeg sett andre ifølge min korrigeringsgrad, som fullstendig korrigert, siden alle nivåene allerede finnes. Det jeg nå ser er speilbildet av mitt eget ego. Det er egoet mitt som fremstiller det slik for meg.

Det viktigste i gruppen er derfor å godta alle som sitt elskede barn. Uansett hva han finner på: om han ikke gir deg fred, om han roter og knuser ting; så vet du at det er barnet ditt. Slik må dere behandle venner. Det er tegn på kjærlighet.

Dette gjelder vennene og hvordan man skal behandle hverandre – og ikke hvilket som helst individ som nettop ankom gruppen. Gjensidig hjelp betyr at man tar hensyn til den individuelles tilstand.

Fra ONE kongressen i New Jersey, 5/12/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi være sikker på at vår forbindelse i gruppen er nok i forhold til det arbeidet vi prøver å realisere?

Svar: Du kan faktisk oppdage dette til tross for friksjoner. Dere prøver å skape forbindelse mellom dere, å jobbe sammen. Dermed jobber dere på to nivåer: nede finner du argumenter, hat, avvisning, og mangel på forståelse, med andre ord egoet som skiller mellom oss, og over, er dere det motsatte, sammenbundet av kjærlighet.

Når man opprettholder balanse mellom begge disse nivåene, stiger man stadig oppover i begge. Egoet vokser over kjærligheten, og dere hater hverandre, deretter hever kjærligheten seg over egoet. Dette skjer igjen og igjen, til sammenlignelse med hvordan vi går på to ben. Det positive og negative erstatter hverander hele tiden. Som svelg og oppgulp. Hele livet er bygget på sekvenser, det er umulig å avansere på noen annen måte.

Men hvis det hatet som vokser er deprimerende kjærlighet og du samtykker til det, vil forbindelsen mellom dere revne, gruppen vil bli ødelagt. Man må derfor alltid huske hva skaperen sier: «Jeg skapte den onde tilbøyelighet.» Han fornyer ditt ego om og om igjen, slik at du hele tiden vil stige over den, mot den gode tilbøyeligheten.

På denne måten forbinder du deg til ham igjen og igjen. Han styrker spesielt din egenkjærlighet, slik at du vil strekke forbindelsen å be om hjelp. Denne prosessen må være like klar for deg som lyset fra solen. Bare på denne måten vil vi avansere sammen som en gruppe, hvis ikke kan vi forvente et sammenbrudd.

Fra Brazil Convention 5/06/12, Leksjon 5

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fra en leksjon i New Jersey

Spørsmål: Hvordan forklarer vi hva som skiller den kabbalistiske metoden, som oppfordrer til gjensidig ansvar og balanse med naturen, fra sosialisme og naturvern?

Svar: Omtaler vi den ekte kabbalistiske metoden, dreier det seg om skaperens avdekkelse overfor skapningene. Men det gjelder kun de som føler de har behov for å vite hvordan man kontrollerer sin skjebne, å se universets realitet, å heve seg over liv og død, å oppdage kraften som styrer oss – og faktisk påvirke den, å se fra utsiden alt som foregår på innsiden, alle årsakene og effektene, alt som var før oss og som kommer etter oss, med andre ord å «svelge» hele universet.

For mennesker som har dette behovet, leverer læren om kabbala en metode som avdekker hele tilværelsen. Det er en vitenskapelig metode som ikke krever at man godtar alt med lukkede øyne. Kabbala er ikke religion, eller mystikk; men vitenskap.

Men metoden kan også hjelpe mennesker som ikke har disse spørsmålene, men bare ønsker et materialistisk og fredelig liv. For den kabbalistiske metoden er basert på oppdagelsen av de eksisterende naturlovene.

Naturens «grunnlov» er loven om balanse. Hele naturens målsetting er oppnåelse av balanse. Ta for eksempel den neste loven, om termodynamikk og mengden av utilgjengelig energi i et system og andre lover. Fordelen er hos den som befinner seg i balanse innenfor et lukket system. Det synes klart for alle.

Naturen er et lukket system og alle dens komponenter må være i balanse, dvs de må være knyttet sammen ifølge en eller annen formel. Da oppnår de den sunneste og mest optimale tilværelsen.

Denne regelen er relevant for alle nivå i naturen; mellom stein, planter, dyr og mennesker. Alle fornemmer liv på forskjellig nivå; planter oppfatter seg som levende, dyr – mer, mennesker – enda mer. Stein fornemmer det tilsynelatende ikke, men senere vil vi finne ut at også stein har følelser.

Den kabbalistiske metoden har som målsetting å få hele menneskeheten til å oppnå balanse. Det er dette vi mangler i verden, i den generelle globale krisen. Krisens årsak er mangelen på balanse mellom naturens komponenter.

Det handler ikke om mystikk, eller en trosretning. Problemet er reellt. Vi befinner oss på vår lille planet, i dette uendelige universet. Alle forskere sier samstemt at dette er et lukket, integralt system, der alt er knyttet sammen – det gjelder også menneskeheten, som nå oppdager hvor sammenfiltret vi er. Og for å løse krisen, er vi nødt til å finne formelen for balanse.

Dere kan kalle det for sosialisme, kommunisme – men alt de gjør er i partiets interesse. Vi, derimot, handler fordi naturen krever det av oss. Jeg behøver ikke å handle i samsvar med den, men det kommer til å koste! Vi har simpelthen ikke noe valg!

Dette er ikke noen teori om oppfinnelsen av et kollektiv, det er den forpliktende naturkraften som viser seg. Derfor ber vi folk om å handle deretter og ikke lengre motstride naturen. Hvorfor fortsetter vi de tåpelige handlingene, når alle ser de destruktive resultatene av det?

Vi støtter oss til vitenskapelige bevis. Våre synspunkt får støtte på vitenskapelig basis av tusenvis forskere. Forklaringen er ikke vanskelig. Er jeg sosialist? Overhodet ikke! Jeg er verdens største egoist! Alt jeg ønsker er å åpne øynene og se alt på mest realistisk vis. Jeg vil ikke lukke øynene og gjemme meg for sannheten. Tvert imot!

Egoister er kortsynte. De ser ikke hva som kommer til å skje ett år, to år, ti eller tyve år i fremtiden. Men vi ønsker å ha tanke for fremtiden og iallefall skue en smule fremover. Mange skjønner at situasjonen allerede nå er veldig alvorlig. Som voksne, ansvarlige mennesker kan vi ikke tillate oss å være tilfreds med dagens situasjon. Vi ønsker å være smarte nok til å gjenkjenne det som venter oss. Derfor har vi vitenskapen – og vi støtter oss til dens slutninger.

Vi bygger ikke våre planer på sosialistiske prinsipper fra Lennon og Marx. Vi ser retningen, vi ser naturlovene; la oss handle etter dem. Tross alt er vi barn av naturen og lever innenfor den.

Om jeg hadde vært istand til å sørge for en god fremtid, hadde jeg ikke behøvd å henvende meg til andre – men vi er alle avhengige av hverandre.

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, 9/5/12

Kategori: Barn, Kongresser, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utdannelse, Utvikling, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Skaperen skapte den onde og den gode tilbøyeligheten. Det står skrevet, «Jeg skapte den onde tilbøyeligheten». Så hvor kommer den gode tilbøyeligheten fra?

Svar: I virkeligheten finnes ingen god tilbøyelighet. Bare den onde tilbøyeligheten finnes, som i utgangspunktet ble skapt av skaperen. Derfor opplyser han oss om at han skapte den onde tilbøyeligheten. Men vi korrigerer den ved hjelp av Torah og vender den om til den gode tilbøyeligheten.

«Tilbøyelighet» er ønske. Ønsket forblir. Men «ond» betyr at jeg konstant ønsker å motta for min egen skyld og det skader meg, for jeg stenger meg selv inne i denne virkeligheten som et lite dyr og er i live de årene jeg må. Det er det mest fattigslige livet man kan ha.

Den gode tilbøyeligheten betyr at vi prøver å forbinde oss i gruppen og skjønner at vi ikke er istand til det og begynner å rope ut i felles bønn. Da kommer lyset som endrer og skaper samhold mellom oss. Og inni samholdet avdekkes lyset, giverintensjonen. Da har vi den gode tilbøyeligheten istedet for den onde. Det er det samme ønsket, men med intensjon om å forbinde oss med vår neste.

Fra tredje seminar på Kongresssen i New Jersey, 12/5/12

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fra leksjonen i New Jersey

Baal HaSulam, Shamati, Artikkel #69, «Først kommer verdens korrigering»: «Han sa at først kommer verdens korrigering, deretter kommer hele forløsningen… at først vil de interne virkelighetene korrigeres og deretter de eksterne virkelighetene… og Israels rot kommer fra den interne virkeligheten.»

«Israel» er de som føler tiltrekning «Yashar – El» (direkte til, El er Gud på hebraisk), de med «punktet i hjertet«. For lenge siden, i det gamle Babylon, oppstod denne lengselen hos en gruppe mennesker. De løsrev seg fra de andre og oppkalte seg etter målet på retningen. Denne gruppen ble til en nasjon som har overlevd flere årtusener.

Og nå repeterer historien seg. En gruppe oppstår på ny. Den organiserer seg ifølge det samme prinsippet og kalles også «Israel», etter utviklingsretningen sin. De tilhører den interne delen, for ønskene deres er fra Galgalta ve Eynaim, Kilim deHashpa`a (beholdere for påvirkning og giveregenskap).

«Det er en hemmelighet, «for dere er de minste blant nasjonene». Men ved korrigeringen av det interne, vil også det eksterne korrigeres – men det skjer stykkevis. Og det eksterne vil korrigeres, del for del, til hele det eksterne er korrigert.»

Slik er korrigeringen til den ene prosenten tilstrekkelig for at hele verden korrigeres, den ene etter den andre, del etter del.

Det betyr at vi må finne mennesker som skjønner betydningen av skapelsens mål, den interne utviklingen. Vi må sørge for fobindelse mellom dem, slik at de fornemmer og forstår retningen av vår evolusjon. Ved å forene seg og korrigere seg selv, viderefører de korrigeringen til den eksterne delen og påvirker hele verden.

Derfor organisere vi nå kongress i Amerika. Den er ikke ment for ekstern disseminasjon, men for folk som higer etter å avdekke den øvre kraften. Vi må sørge for at de får de rette betingelsene for å kunne forene seg, så de kan fullføre korrigeringen. Da vil den strømme videre utover, fra dem.

De må lære å kjenne sitt ansvar for dette, for den eksterne delen har ingen mulighet til å handle selvstendig. Vanlige folk, enten de er fra ledersjiktet, eller tilhører kategorien «mannen i gata», er ikke istand til å korrigere seg selv. Det kan bare de som har «punktet i hjertet». Vi henvender oss til dem og forteller dem hva korrigeringen avhenger av og hva de må gjøre for å hjelpe verden.»

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, New Jersey, 10/5/12

Kategori: Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

«Et menneske er en del av helheten, det vi kaller «universet», en del begrenset av tid og sted. Det oppfatter seg selv, sine tanker og følelser, som adskilt fra resten – en form for optisk vrangforestilling i bevisstheten. Denne vrangforestillingen er et slags fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige ønsker og hengivenhet overfor noen få mennesker som står oss nærmest. Vår oppgave er å befri oss fra dette fengselet ved å utvide vår omkrets for medfølelse til å gjelde all levende skapning og hele naturen i dens skjønnhet. Ingen er istand til fullstendig å oppnå det, men å kjempe for å oppnå det er i seg selv en del av frigjøringen og et grunnlag for indre trygghet.»

The New Quotable Einstein av Alice Calaprice, (Princeton University Press, 2005, ISBN 0691120749), side 206

Kategori: Vitenskap - Inga kommentarer →

Fra leksjonen i New Jersey

Spørsmål: Om skaperen avdekkes mellom oss – og ikke i hver enkelt av oss – hvordan er det da mulig at hver enkelt av oss allikevel fornemmer dette feltet med den ène kraften?

Svar: Spiritualitet er påvirkning. Påvirkning er noe som avdekkes utenfor hvert enkelt menneske – og ikke inni det. Inni oss fornemmer vi bare det vi nå føler, et bilde av noe vi kaller «denne virkeligheten».

Derfor, om jeg ønsker å avdekke noe som befinner seg over min legemlige tilværelse, utenfor det som foregår i den fysiske kroppen min, må jeg skape en annen kropp – en ny kropp. Den kroppen er – forbindelsen mellom mennesker. Siden de også er skapt med fysiske kropper, skaper vi sammen en ny kropp – som dannes mellom oss. Og i den fornemmer vi vår utenomkroppslige virkelighet. Den virkeligheten kalles den «spirituelle virkeligheten», eller den øvre virkeligheten, for der finnes alle kreftene, alle egenskapene, skapelsesplanen og dens mål. Alt finnes der, mellom oss. Dette feltet, den øvre kraften som styrer oss, kalles «lys», «skaperen», «Gud» og mange andre navn.

Derfor har vi ikke noe annet valg enn å skape forbindelse mellom oss. Ved å hige etter den forbindelsen, selv om det er på et egoistisk plan, vekker vi en påvirkning fra den over oss og begynner å fornemme den på det første nivået som kalles Lo Lishma (ikke for hennes skyld). Etter hvert vil den påvirke oss mer og mer og vi begynner å fornemme den på det første spirituelle nivået – og deretter med større og større styrke. Styrken på forbindelsen vår avgjør styrken til lyset som endrer og følelsen av påvirkning og giveregenskap som avdekkes. Men det avdekkes mellom oss.

Det er dette arbeidet vårt består av. Vi må bare hele tiden forsøke å forestille oss denne tilstanden mest mulig ekte og reell og tilføye alt vi kjenner til fra vitenskapen, fra psykologien, fra forholdene oss imellom. Da vil dere oppleve hvor riktig det er. Plutselig faller alle bitene på plass.

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, New Jersey, 10/5/12

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Utvikling - Inga kommentarer →