Baal Ha Sulam, Shamati, Artikkel 208, «Labor» (arbeid): «Anstrengelsene en gjør er ikke annet enn forberedelse på å oppnå hengivenhet. Derfor bør en gjøre seg fortrolig med hengivelse, siden ingen grad oppnås uten hengivelse og dette er det eneste verktøyet som kvalifiserer en til å belønnes med alle gradene.»

For å kunne avansere et trinn videre på stigen, må man gjøre en innsats. En tilegner seg kun et nytt nivå etter å ha gjort en innsats, men hvordan foregår det?

En har på det nåværende trinnet en rekke egenskaper, men neste trinn krever egenskaper på et høyere nivå. Hvordan kan vi tilegne oss dem? Vi må appellere til lyset som endrer, slik at det påvirker oss, korrigerer oss og hjelper oss å vokse.

Alle våre anstrengelser gjøres for å vekke lyset. Hvordan gjør vi det? Vi lokker frem lyset bare ved å imitere det høyere trinnet, selv om vi absolutt ikke er istand til å gjøre det, siden det er skjult for oss. Hvordan kan vi ligne det litt? For å gjøre det må vi følge forskjellige instruksjoner definert av kabbalister.

Vårt neste trinn er faktisk en større anstrengelse for å påvirke enn hva tilfellet er i nåværende fase. Det betyr at vi må legge stor besluttsomhet i samhold med vennene, annullere oss i forhold til gruppen og prøve å fornemme – så mye våre evner lar oss gjøre det – at i alle våre spørsmål, vanskeligheter og hindringer finnes det ingen annen enn ham. Alt er sendt meg av skaperen, inkludert forstyrrelsene som skjuler hans helhet og makt over hele universet. Alt som skjer må vi relatere til ham; vår innsats må rettes mot å betrakte gruppen som en mekanisme – via den viser han seg for oss.

Vår besluttsomhet må nå et punkt der vi føler at vi ikke kan anstrenge oss mer; det er her vi overgir oss til en høyere tilstand så den kan styre oss. Ennå har vi ikke den rette sinnsbevegelsen, ei heller skjønner vi vårt neste spirituelle trinn; alt vi gjør er ganske enkelt å hengi oss til det neste trinnet, utelukkende ved å rette all vår anstrengelse mot å tilegne oss det.

Grunnet et slikt nivå av selv-oppofrelse og hengivenhet mottar mennesket en sjel fra det høyere nivået. Vår innsats må rettes mot å innse at det finnes ingen annen enn ham; vi må kjempe for å avdekke ham i sin helhet gjennom påvirkning og samhold i gruppen. La den øverste styre våre følelser og vårt intellekt, uten noen undervurdering fra vår side.

Denne tilstanden kommer gradvis over oss, skritt for skritt, til vi lokker frem lyset som endrer ved å oppnå mer likhet med det høyere nivået. Det kan sammenlignes med hvordan fosteret vender seg mot moren for å la henne nære seg. Skritt for skritt forsterker hun dets ønsker (i vår virkelighet tar det form av at det legger på seg – og får mer kjøtt på kroppen), men fosterets «jobb» er å å avvise de nye ønskene ved fullstendig å hengi seg henne.

Om og omigjen forèner en seg med den øverste og medgir at det finnes ingen annen enn ham, den ene som er god og utøver godhet, på tross av alle spørsmål, vanskeligheter og hindringer det nye «kjøttet» (ønskene) vekker i en.

Fosteret «tilknytter» alle sine deler, samt hele virkeligheten som omgir det i livmoren, til den øvre kraften og når omsider et nivå av hengivenhet og selvutslettelse som kalles «ni måneder med unnfangelse», for deretter å fødes inn i denne verden. Fødselsprosessen er uutholdelig. Den ledsages av store fødselsmerter («fødselveer» –  tzirim) i veldig trange (tzar) omgivelser som forårsaker utrolig lidelse (tzarot). Gjennom enormt press både fra den øvre kraften og fosteret selv, passerer fosteret den trange kanalen og fødes inn i en verden full av lys. Under fødselen må barnet fullstendig «bøye hodet», snudd opp-ned. Og etter fødselen løfter det hodet opp igjen.

Alt dette er et resultat av vår anstrengelse. Vi må innse at vi aldri kommer til å tilegne oss neste trinn alene. Vår oppgave er derfor å lokke frem lyset som endrer, så det kan forårsake vesentlig endring hos oss og slik forberede oss for neste trinn.

Vårt arbeid er derfor å utføre handlinger som effektivt lokker frem lyset som endrer. Nå snakker vi om samholdet mellom oss. Ved å gjøre en innsats for forbindelsen mellom oss, gjør vi den betydelig med lysets hjelp. Samtidig viser lyset oss at vi ennå ikke er rede til å forène oss. Energien som inspirerer oss til å knytte oss sammen strider mot ulike dilemma som forhindrer oss i å oppnå samhold og å vedgå at det finnes ingen annen enn ham. Vi fortsetter å tenke: «hvem, om ikke meg?»

Slik tilnærmer vi oss det kritiske punktet som lar oss «fødes påny» på hvert nivå.

Fra den daglige kabbalaleksjonen i Amerika, 10/5/12, Shamati #208

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skal vi dirigere vår «Bønn for de mange» foran kongressen i nord, slik at den personlig kan påvirke hver og èn av oss til å føle betydningen av gruppen og for hele verden?

Svar: Kongresser av denne typen er veldig fordelaktige. Det så jeg også ifølge gruppene jeg besøkte den senere tiden. Vi må sørge for å opprettholde intensjonen om påvirkning for alle våre venner over hele verden. Det har stor innflytelse og hjelper dem markant til å avansere.

Hver gang gleder det meg å finne ut at avstanden mellom gruppene blir mindre og mindre. Spesielt nå, når gruppene har åpnet seg for å møte allmennheten, når vi støtter samholdet rundt kongressene – og spesielt rundt seminarene, føler gruppene en enorm forandring. Avstanden mellom oss forsvinner, gradvis blir alle til èn gruppe – og det er veldig gledelig.

Kongressen i nord starter torsdag i neste uke. Jeg har store forhåpninger om at våre venner kan ta seg fri fra jobb og andre engasjementer. Det er ikke like enkelt lengre, siden det kan forårsake ubehageligheter for arbeidstakerne. Jeg advarer dere: dere må ikke sette stillingen deres på arbeidsplassen på spill – og ikke dra hvis det ikke er mulig å ordne med fridager.

Vi skal forsøke å ha sammenhengende live sendinger.

Når det gjelder forberedelsen, er forbindelsen det viktigste. Det vil si en virkelig dyp, intern forbindelse mellom alle, mellom alle gruppene og alle vennene – så ingen av oss blir glemt. Vi må tilberede mer forènte og tette aktiviteter. Fra søndag neste uke kommer vi til å vie spesielle leksjoner for dette. Vær med oss – og alt vil ordne seg.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/6/12, «Introduction to The Book Of Zohar»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Iløpet av senere år har vi i enkelte europeiske land sett et veldig interessant fenomen:  60% av kvinnene sa at fysiologisk orgasme for dem var målet med seksuelt samleie. Det betyr at de bryr seg mindre om hvem de er sammen med, så fremt de får oppleve tilfredsstillelse. Dette fører oss til det fakta at menn ikke tør å oppføre seg naturlig. De er redde for å samarbeide med kvinner og skilsmissestatistikken har økt drastisk. Kan helhetlig, integrerende undervisning løse dette problemet?

Svar: Behov for sex er et av de grunnleggende menneskelige kravene. Folk føler seg konstant tiltrukket av det i hverdagen. Lysten oppstår, den driver dem, folk setter pris på ting og det legger grunnlaget for denne trangen.

Behovet for sex er i prinsippet grunnleggende, ikke fordi det er «dyrisk» og gjør oss istand til å føde og sikre eksistensgrunnlaget for vår art, men fordi det lar oss komme i kontakt med hverandre, noe som tar oss til en særegen tilstand – siden denne tilstanden både er vårt startpunkt og vårt endepunkt; vi ser dens endelige form, vi ser den som det største nytelsesøyeblikket. Jeg kaller det seksuell tilfredsstillelse, men faktisk er det sammensmeltningen av alle mennesker til ett enestående ønske og dets oppfyllelse.

Ifølge kabbalistisk lære kalles det øverste paring, samleie. Det omtales også i ulike religioner og danner grunnlag for mange ting. Det refererer til den maksimale forbindelsen mellom alle skapelsens komponenter som utfyller hverandre, til alle delene som gir og tar imot – som kalles maskuline og feminine.

Perioden der våre tidligere, relativt små mekaniske og dyriske forbindelser og seksualdrifter har sørget for å gi oss visse holdninger til kommunikasjon, forbindelser, famile og der folk har lekt med hverandre eller brukt hverandre – er nå kommet til veis ende. Den eksisterer ikke lengre, fordi vi beveger oss mot et totalt forskjellig behovsnivå.

På den ene siden mister folk det naturlige behovet for sex slik det pleide å være. På den andre siden avdekkes ønskene av det neste nivået – og det har ingen betydning om det er seksuelle behov eller andre behov, for mat og dagligdagse behov osv. Nye behov fra det nye nivået dukker opp og folk skjønner dem ikke og klarer ikke å oppfylle dem. De tror de kan tilfredsstille seg selv ved å anvende de gamle metodene.

Dette vil fortsette å vokse. Disse ønskene vil hele tiden manifestere seg i en mer og mer overdreven form.

Vi må forklare for folk at det er kontakten med andre som vil hjelpe dem til å forstå at de kan tilfredsstilles av alt, inkludert begjæret vi kaller «seksuelt». Det kan godt hende det ikke lengre kommer til å ta form av en seksuell akt og ikke kommer til å ha noe med det å gjøre. Den største nytelsen for et menneske vil være dets integrerte og helhetlige forbindelse med andre – og det har ikke noe å si at det ikke er en seksuell akt. Hovedsaken vil være hengivenhet, mens våre seksuelle forbindelser gradvis vil gå tilbake til sitt ordinære dyriske nivå, siden vi faktisk ikke fortjener mer. Men nytelsen, tilfredsstillelsen kommer til å fornemmes klart i forbindelsen mellom oss – og det vil kalles paring av motsetninger.

Spørsmål: Så det betyr at ulike avvik, ikke nødvendigvis seksuelle avvik, men over-spising og overforbruk av annen luksus, er resultatet av menneskenes manglende evne til å bevege seg videre til neste nivå av tilfredsstillelse?

Svar: Ja, de prøver å oppfylle nye ønsker ved å anvende de samme gamle metodene. Det er faktisk umulig å oppfylle disse ønskene med gamle metoder. Man trenger nye, runde hjelpemidler. Dette er krisen.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 23/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Samhold, Sex, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: En person må strukturere arbeidstiden sin tydelig. I dag er dette et problem da de fleste voksne bruker mer tid på å drive dank enn å arbeide. Hvordan oppdrar man unge mennesker så deres dag kan planlegges riktig?

Svar: Problemet er at folk kjeder seg i dag. Arbeid fasinerer dem ikke. Ingeting i livet ser ut til å ha noe mening for dem. Dette er et problem for alle som jobber, spesiellt de som jobber på kontorer helt opp til ledelsen. Sjefer låser seg selv inne på kontoret og sier «Jeg er opptatt» Men egentelig sniker han seg unna arbeidet.

Ansatte later også som de er opptatte sammen med medarbeidere på alle nivåer på arbeidsplassen. Dette er naturlig. Folk mister lysten til å skape, produsere eller gjøre noe i det hele tatt. De kan ikke tvinge seg selv til å jobbe. Folk bare henger rundt omkring og tukler med et eller annet.

Det er bra vi har internet. Det er rett og slett et universalmiddel mot kjedsomhet, for da er folk i alle fall opptatt med noe. Uten det, ville nedbrytningen gått fortere. Selv om det i dette tilfellet ville vært mye enklere, ville vi fort følt oss som en vissen plante. Alt dette er konsekvensen av våre ønskers utvikling; de har nådd toppen og kan ikke lengre oppfylles.

Dette started på 60tallet med «Blomster Barna,» «Beatles,» mediterende hippier, narkotika misbruk osv.. Dette var det første signalet.

Når vi nå jobber med integral kommunikasjon blant  folk, bruker vi en ganske enkel metode. Først må du se hvor mye samfunnet påvirker individet, hvor mye det interesseres, fasineres og lar seg styre av det, hvor mye personligheten inspireres av omgivelsens muligheter, ønsker og mål, hvordan omgivelsen påvirker personligheten avhengig av hva vi driver med – og derfor begynner vi å vekke til live alle mulige typer forandringer hos alle, enten det dreier seg om gode eller dårlige forhold, med endring i oppfattelser, tanker, avgjørelser, evalueringer osv

Poenget er at hvis vi på en riktig måte inkluderer en person i samfunnet, vil ønsket som er grunnlaget for menneskets eksistens, ønsket som tidligere var veldig lite (da han ikke ville noe, kunne han ikke røre en finger) nå blir det ti ganger større fordi det befinner seg i en gruppe som begynner å stimulere og skake i ham.

Til slutt blir han gjennomsyret av alle andres ønsker, han våkner opp og får et slags internt stress. Dette vil få ham ut av likegyldigheten.

Jeg tror at dette bør vedtas av alle arbeidsgrupper hvis de ikke ønsker å sove gjennom hele livet. De trenger tross alt å gjøre noe til det beste for samfunnet. Det er derfor nødvendig at de forener seg. Så selv om de kanskje sover vil de samtidig bli gjensidig stimulert av hverandre. Da vil de begynne å leve og arbeide effektivt.

Det fungere på samme måte med barna. Dette betyr at omgivelsene utfører en justering av personligheten så de begynner å motta ønsker fra alle menneskene rundt dem og blir mer energetiske enn før.

I tillegg vil et så sterkt ønske skape omgivelsene for menneskets videre utvikling. Dette er ikke bare økt oppmerksomhet, men muligheten til å heve seg over andre og også å bøye seg. Dette for å ta opp informasjon fra folk rundt seg og viktigst av alt, å entre sirkelens sentrum, for å fornemme fellesskapet og der se på verden og finne en riktig løsning på alle problemer.

Det er et høyere ønske, tanke og sinn som ikke forholder seg til meg eller andre. Det er noe vi nå har skapt med vår egen innsats og motivasjon. Denne felles tingen som fødtes mellom oss, er vårt neste nivå, som er høyere. Ved å se gjennom dette nivået, nærme oss verden gjennom det, vil hver enkelt av oss bringe seg selv til riktig løsning.
Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/23/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →

Hvorfor endrer egoismen seg fra å være lineær til å bli sirkelformet?  Hva er egenskapen til en sirkelformet egoisme?

Vi kan forestille oss lineær egoisme som en rett linje som består av massevis av prikker. Lineær egoisme ser kun den neste prikken foran seg og løper mot den som en liten hund. Deretter løper den til det neste målet osv. Den ser ikke engang etpar prikker videre, for den bryr seg ikke om dem. Kortsiktighet og det neste målet er alt den interesserer seg for.

Sirkelformet egoisme viser snarere en sirkel, istedet for det neste målet. Sirkelen er evighet, uendelighet og løsrivelse fra det lineære, selv på overflaten. Det refererer til den generelle eksistensoppfattelsen. Det er forskjellen mellom sirkelformet og lineær egoisme hos oss.

Nå for tiden, når et menneske – og hele verden generelt blir sirkelformede og integrerte, opplever folk behov for å kjenne eksistensens formål. Uten det, vil de ikke være istand til å leve og avansere. Uten det, vil vi oppleve terror og ødeleggelse – for livet er meningsløst når man ikke føler dets øverste formål.

Det øverste formålet er det neste trinnet vi må oppnå i vår utvikling. Det er ikke livet etter døden; det har ingenting med religion å gjøre. Muligheten for å realisere seg selv på neste nivå i dette sirkelformede enkle flertallet, gir en styrke og produktivitet i alt.

Vi må imidlertid forklare folk hva det er vi får når vi integreres. Vi hever oss over oss selv og tilegner oss verktøyet vi trenger for å oppnå  høyere kunnskap, følsomhet og forståelse. Med dette verktøyet kan vi skape, skrive artikler, utforske virkeligheten og oss selv, vårt fomål osv.

En som begynner å realisere seg selv, vil finne det nye felles «meg» blant oss. Han finner svar på alle sine spørsmål, for han har det nye verktøyet som må til for å tilegne seg kunnskap.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 23/5/12

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva mer kan gjøres, siden jeg utfører alle mulige handlinger som å studere, integrere meg i gruppen, delta i formidling osv… Men allikevel ser jeg at jeg er fortsatt fanget av min stolthet og har ikke tatt noen andre hensyn, jeg har rett og slett blokkert meg selv.

Svar: Du må be dine venner om hjelp til å støtte deg, be for deg. «Bønn for flere» er en bønn for andre.

En person kan ikke be for seg selv da det vil bli en egoistisk forespørsel. Selv om du overbeviser deg selv om at du ønsker giverglede- egenskapen, vil det uansett bli egoistisk fordi du ønsker den for deg selv.

Når jeg er i gruppen ønsker jeg kun èn ting: å garantere for alle. Jeg er deres garantist så de vil oppnå alle sine ønsker! På denne måten er vi alle gjensidige garantister for hverandre.

Hvis ikke vil vi ikke matche egenskapen til det øvre feltet. Vi befinner oss der som ladde partikler i et magnetisk felt som separerer oss istedenfor å trekke oss nærmere hverandre. Fordi vi ønsker å dra nytte av dette for oss selv, blir vi frastøtt.

Hvordan kan vi oppnå likhet med det? For dette trenger vi en forbindelse med venner, først da vil jeg ha likheter med dette feltet. Det er her de eksakte fysiske lover fungerer, som beskrevet i studiet av de ti Sefirot, det finnes ikke noe mystikk her.

Fra den første delen av Den Daglige Kabbalah Leksjonen 6/21/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har verden en mulighet til å nå korrigering iløpet av de 228 årene som gjenstår av de 6000 årene vi ble tildelt – og hvordan vil vi fornemme det?

Svar: Ingen vet sikkert hvor mye tid gjenstår før Gmar Tikkun (korrigeringens avslutning). Profetene omtalte dette mye i skjulte hentydninger. Det viser at heller ikke de visste når det ville inntreffe, siden det relateres til vår frie vilje. Baal HaSulam trodde at Gmar Tikkun ville skje i morgen, om ikke i dag, siden alt er gjort klart for det ovenfra!

Vi tror også at det vil skje snart. Vi baserer vår tro på det som skjer i verden i dag, selv om ingen vet noe med sikkerhet. Det sies at korrigeringen kommer til å ta 6000 år, noe som tilsier at det er 228 år igjen. Men er det virkelig  denne tidsperioden vi har for å nå Gmar Tikkun, på en god måte eller på en dårlig måte?

På en god måte kan vi nå korrigeringen i morgen, eller selv i dag. Det finnes ingen begrensning her. Ønsker vi å bli korrigert, vil ønskene våre umiddelbart påkalle innflytelsen av det øvre feltet over oss. Ingen spesiell ordning fra skaperens side er nødvendig. Vårt ønske er tilstrekkelig for å fremkalle det. Vi kontrollerer selv tilstandene vi befinner oss i.

Vi vet ikke når det vil skje, men når vi nærmer oss Gmar Tikkun – etter avdekkelsen av den øvre virkeligheten, som kalles en spirituell fødsel – fornemmer vi fortsatt denne virkeligheten i alle de 125 gradene av spirituell oppstigning. I samme øyeblikk som vi når generell korrigering og alle er korrigert, oppstår en kontakt mellom alle beholderne, mellom alle de individuelle spirituelle ønskene – og da forsvinner vår virkelighet, siden der er èn generell beholder for alle mottakerønskene.

Når dens siste partikkel beveger seg mot påvirkning og giveregenskap, gjenstår ikke ett eneste ønske som ikke er korrigert og eksisterer for å gi. Fornemmelsen av denne virkeligheten, som kun eksisterer innenfor det egoistiske ønsket uten noen Masach (skjerm) vil derfor forsvinne! Og kun den øvre virkeligheten gjenstår!

Siden alle ønskene er forbundet, forènes alle virkelighetene og blir til èn generell øvre virkelighet – på nivået av Ein Sof (uendeligheten). Så ved å oppnå Gmar Tikkun med hele verden, vil fornemmelsen din av denne virkeligheten opphøre. Du trenger den ikke lengre! Du vil heller ikke lengre ha noen beholder for å oppfatte den med, siden du har korrigert det siste egoistiske ønsket ditt. Da vil denne realiteten forsvinne fra fornemmelsen din.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/6/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Fri vilje, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I dag forstår ikke vi hvor mye vår utvikling avhenger av utviklingen til verden. Dette blir gradvis avdekket og vi vil deretter føle vår forpliktelse overfor verden. Barn blir ikke gitt til foreldrene  for at de skal ha noe å leke med eller gjøre dem lykkelige, men for at de vil ta vare på dem og ha omsorg for dem hele tiden. Dette ansvaret blir også gledelig og morsomt siden kjærlighet forandrer seg fra ansvar til et ønskelig privilegium.

Vi har startet en ny epoke der verden ønsker å avansere, men skjønner ikke hvordan, så fortvilelsen vokser fra dag til dag og vi kan føle dens hjelpeløshet. Dette helper oss å avansere. Kabbalister hadde det vanskeligere før i tiden da de ikke kunne se noen forandringer i verden eller resultater fra sitt arbeid. Vi ble imidlertidig gitt denne helt spesielle anledningen.

Et ektepar som ikke har barn lider. Det hender at forbindelsen mellom dem blir så tett at de bestemmer seg for å leve sammen for dette, men faktum er at kun barn kan få et par til å bli en familie.

Så hvis vi har omsorg for verden vil vi bli som foreldre som har barn sammen, dette vil styrke forbindelsen mellom oss. Det vil føre til at vi lykkes i alt vi lengter etter.

For å kunne utføre dette må vi studere og forbedre vår metode. Alle må bli foreleseer, lærere eller arrangører og vil dermed avansere oss videre. Hvis vi ikke har omsorg for folk, kan vi ikke avansere i det hele tatt. Skaperen trenger ikke vårt avansement i seg selv, det er ønskene til 7 milliardene han trenger, så derfor må vi jobbe for dem.

Fra den første delen av den Daglige Kabbalah Leksjonen 6/21/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Verden - Inga kommentarer →

Kurset i integrerende undervisning må samtidig gå hånd i hånd med diskusjoner. Siden kurset omtaler det integrerende samfunnet, må vi sørge for at diskusjonene foregår på en integrerende måte. Folk plasseres i en sirkel og blir forklart hva integrerende diskusjon er. Det er en tilstand av samhørighet mellom oss, der alle roser alle andre og er vennligsinnede mot alle andre; det er når vi ønsker å oppnå kontakt med hverandre og å skape et påvirkningsfelt mellom oss og inni oss hvor vi kan løse alle problemene.

Under diskusjonen uttrykker alle sine meninger, tilføyer til det de andre sier og inspireres derfor av idèene og begynner å føle at det er mulig å leve sammen med oss. Det er som om vi begynner å danne det integrerende samfunnet innenfor og mellom oss selv og ved å diskutere disse spørsmålene og løsningene på dem, begynner å føle at det virkelig er mulig å danne et slikt samfunn sammen.

Vi begynner faktisk å konstruere systemet for fremtidens samfunn gjennom praktiske seminarer. På den måten blir etpar dusin mennesker, når kurset avsluttes, til en liten ènhet av det neste samfunnet.

Fra en samtale om integrerende samfunn, 22/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Seminarer, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg er faktisk bare en animalsk kropp som ennå ikke har noen «sjel». Hvordan oppnår jeg den?

Svar: Sjelen er en del av skaperen ovenfra. Den er påvirkning, den er Binas nivå, nivået av allmenn kjærlighet.

Oppnår du denne egenskapen, betyr det at du har mottatt en del av guddommeligheten ovenfra. «Ovenfra» betyr at du verdsetter giveregenskap og kjærlighet høyere enn alle dine øvrige dyriske ønsker.

Oppnår du denne delen av egenskapen, betyr det at du har mottatt en sjel. Hvorfor? Fordi du med denne delen blir istand til å elske andre og påvirke dem. Du vil fornemme en annerledes virkelighet, den neste virkeligheten, noe som er utenfor det du nå fornemmer. Hver sfære du nå fornemmer, som om du var inni den og den omringer deg, er en sfære du fornemmer innenfor ditt ego.

Oppnår du giveregenskapen, er det som om du trèr utfra denne sfæren og entrer en øvre sfære som er utenfor deg. Du får en ekstra fysisk følelse, en spesiell følelsestilstand (ekstra sensorisk) – og da begynner du å legge merke til den øvre virkeligheten, tanker og ønsker som er fullt ut rettet mot påvirkning og kjærlighet. Dette kalles et «tillegg» til de fem sansene du nå skildrer denne virkeligheten med: syn, hørsel, lukt, smak og følelse.

Du får tilleggsanser til disse fem sansene, som arbeider i påvirkning (giveregenskap). De kalles Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut. Og i dem fornemmer du noe annet, som er fullstendig i giveregenskap. Den nye konstruksjonen du har oppnådd begynner å ta formen av Adam, som ligner skaperen.

Nå eksisterer du innenfor en egoistisk sfære kallt «denne virkeligheten». Du fornemmer alt kun innenfor ditt ego og dette er ditt liv. Si at du utbrer deg selv til en mulig ekstern sfære. Det du vil føle innenfor den kalles den øvre virkeligheten.

Så beholderne du oppnår sammen med den, ønskene og tankene, kalles Adam, den som ligner skaperen. Lyset du oppnår i beholderne, oppfyllelsen, er skaperen, giveregenskap og kjærlighet.

Da oppnår du en enda mer fantastisk virkelighet, det neste nivået – og slik avanserer du oppover 125 grader. Men der har du allerede et øvre intellekt og følelser som bistår deg i å skjønne hva det er som skjer. Hovedsaken er å trè utfra den første sfæren, for dens vesen er rettet fullt ut innover – og er motsatt alle de andre sfærene, hvis vesen er fullt ut rettet utover.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →