Spørsmål: Folk flest er ikke interresert i å motta informasjon om forskjellige metoder for samhandling, selvinnsikt og utvikling i selv- realisering før den dagen deres liv blir uutholdelig. Kun da blir de spesialister og er villige til å engasjere seg i internt arbeid.

Betyr det at uten «Jeg kan ikke leve slik lenger» senarioet er det praktisk talt umulig å formidle informasjon om den integrale metoden?

Svar: Jeg tror først vi må utføre et massivet arbeide mot mennesker gjennom forskjellige kampanjer basert på kino, teater og internet. De må demonstrere helt tydelig til folket, akkurat som på film, hendelsene andre mennesker går igjennom, og hvordan de kan løses.

Vi må demonstrere eksempler å få de involvert. Gjennom slike produksjoner vil vi gjøre de til aktive og sympatiske deltakere som blir innvolvert i disse transformasjonene. Vi må vise dem hvordan alt dette foregår gjennom eksempler som film eller noveller. Men dette må være seriøst arbeide som f.eks Pelevins. Jeg tror at vi på den måten kan skape en forespørsel etter den integrale metoden. For meg ser det ut til at dette burde gjøres før alt annet når det gjelder den generelle befolkningen.

Hvis vi snakker om spesifikke mennesker, representanter for kultur og vitenskap, må vi pakke det inn i et format likt deres kunnskap. For slike mennesker må vi spre materialet om forbindlese, den menneskelige påvirkningen på verden og hvordan dette blir realisert lineært og globalt, integralt, hva som er forskjellen på disse to osv.. Vi har også en stor utfordring når det kommer til barna. Hvis vi viser hvordan en integral oppvekst forvandler et barn, at vi faktisk skaper et menneske ut av dem, ville dette stå som et skinnende eksempel til foreldrene.

Det finnes et veldig godt eksempel på dette her i Israel, en rektor kan gjøre hva han vil innenfor rammeverket av skolen. Han eller hun er gitt ubegrenset makt og de kan introdusere nye disipliner. Når rektoren får høre om vår metodikk, samtykker de i å implementere den fordi de føler og forstår at det vil gi et positivt resultat. I det minste når det kommer til disiplin i klasserommet, reduksjon av vold og andre problemer mellom barna.

Hvis de samtykker, setter vi først en betingelse at læreren må mestre den integrale metoden. Vi drar til skolen en til to ganger i uken for å kurse de i integral utdannelse og oppvekst. Før vi utdanner barna vil de voksne selv få opplæing i denne metodikken og føle på denne transformasjonen.

Gradvis vil lærerene bli våre medarbeidere, kollegaer og samarbeidspartnere, selv om de generellt er preget av konservatisme og i utgangspunktet ikke forstår essensen av den integrerte metoden. Men når de etterhvert blir gjennomsyret med den vil de føle hvor mye de drar nytte av at de kan gå inn i et klasserom uten frykt, at en vennelig atmosfære gjennom leksjonene blir til et normalt fenomen, at de akademiske prestasjoner øker.
Barna lytter og mottar fra hverandre, da leksjoner gjennomføres som en samtale mellom dem.
Når barn deler kunnskap med hverandre absorbere de det mye bedre en når de mottar informasjon fra en voksen. Dette er i essens hvordan de gamle skolene ble arrangert; barna simpelthen diskuterte alle problemene mellom seg og gjennom dette avdekket og beriket sin kunnskap.

En veldig interresant situasjon oppstår her. Når vi først har fått lærerne på vår side og har jobbet med dem en stund med den integral oppdragelsen, vil de akkurat som barna i en sirkel, begynne å føle for dem selv hvor mye lærer- staben har forandret seg, hvor forskjellig atmosfæren har blitt blandt de voksene, samt deres forhold til ledelsen av skolen. De begynner å føle at det virkellig finnes noe revolusjonerende her, noe helt nytt. Da forteller vi dem at det ikke er nok å jobbe kun med barna på skolen i forhold til denne metoden, de trenger å føle det samme miljøet hjemme, som igjen betyr at vi trenger et samarbeid med foreldrene også.

Under møter med foreldrene overbeviser lærerene dem at denne nye metoden er viktig for å sikre at deres barn, det mest dyrebare de har, vil vokse seg opp til snille og gode mennesker som er i stand til å forstå verden på en riktig måte, samt være interaktive i klasserommet for å kunne fullføre skolen med suksess. De vil motta gode karakterer og det vil ikke finnes vold, narkotika eller andre forferdelige tingen som skjer på skoler i dag. Forferdelige ting skjer på skoler i dag og vi er kun klar over en liten del av dette. Presset og omgivelsene som våre barn er utsatt for er den mest fremtredene og levende manifestajon på de mest negative menneskelige trekk.

Når vi forteller foreldrene at for dette formålet er helt nødvendig å skape en litt annerledes atmosfære i hjemmet, samtykker de umiddelbart, spesiellt kvinner. Dette er nok da en kvinne har ansvaret over husholdningen, mens mannen som vi alle vet, utøver svært liten innflytelse på det som skjer i hjemmet. På denne måten begynner vi å tiltrekke oss mødre til den integrale metoden, og vil til slutt omfatte hele befolkningen.

Gjennom kvinner og barns suksess sprer dette seg som ild i tørt gress. Alle andre vil umiddelbart begynne å se, høre å føle. Kjeden fra skolens rektor til foreldrene – da er det allerede en enorm mengde mennesker inkludert i omskoleringen.

Dette bør definitivt tas hensyn til.

Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/20/12

 

Kategori: Barn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi kjempe mot følelsen av tungsinn og nedtrykthet?

Svar: Når vi føler tungsinn fra fornemmelsen av mørke, hindringer, forstyrrelser på veien og kvaler, avhenger alt av hvor mye vi kan bevisstgjøre oss selv og se den spirituelle meningen bak alle hindringene som kommer, spirituelle detaljer – for å be uutrykkelig utifra dem.

Vi må forestille oss feilfrie spirituelle egenskaper motsatt de fysiske egenskapene som viser seg nå. Alt det som for meg synes som ondskap, er tross alt ulike manifestasjoner av ondskap som avdekkes inni meg, mitt ego, mine ønsker. Jeg avskyr et menneske, jeg er misunnelig på et annet og det tredje irriterer meg. Jeg foretar disse evalueringene, både positive og negative, kun i forhold til meg selv.

Men er jeg nå istand til å snu disse detaljene opp-ned og begynne å sanke dem alle inn til ett eneste felt av forhold, ønsker og tanker? Fra konflikten mellom dem vil jeg forstå hvordan jeg kan vende meg mot skaperen , mot lyset, for der å motta tro – giveregenskapen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/12, Shamati #113

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →