Zohar er lyset som endrer og boken Zohar kalles også «det øvre lyset». Vi kan nyte godt av dette lyset kun om vi vet hvordan vi kan tiltrekke oss det, når vi har oppnådd likhet i form med det.

Hva må vi gjøre for å oppnå likhet i form med lyset? Lyset påvirker og gir. Hvordan kan jeg gjøre det? Hvis jeg forsterker forbindelsen med vennene, annullerer egoet mitt litt for å forbinde meg med dem, forsøker å komme litt nærmere dem gjennom ulike handlinger, arrangementer og ved disseminering, blir jeg litt mer lik lyset. I den grad jeg kommer nærmere det, belønner det meg med å påvirke meg mer.

Lyset er fastsatt i sin påvirkning, men med mine handlinger trekker jeg meg nærmere det og blir mer lik det. Da belønnes jeg med lysets påvirkning og som resultat blir min beholder den som påvirker.

I overensstemmelse med min interne endring, når jeg blir den som påvirker i mine ønsker og egenskaper, begynner jeg å legge merke til endringene som skjer i meg. Plutselig oppdager jeg ønsker og tanker (i hjerte og sinn) som er totalt forskjellige fra de jeg før hadde. Slik fornemmer jeg flere og flere endringer inni meg, til jeg oppnår en ny tilstand der jeg føler: «Wow! Jeg har forandret meg!» Denne forandringen avdekker en ny samling egenskaper, ønsker og tanker i meg som kalles et Partzuf, menneske (Adam), eller skaperen – som alle er samme ting.

I henhold til denne nye konstruksjonen, summen av egenskapene, ønskene og tankene i meg, oppdager jeg en ny, indre framstilling som er «et menneske» – og i det oppdager jeg dets rot, årsaken som fødte det – som er skaperen. Slik legger vi merke til vår spirituelle utvikling.

La oss håpe at vi ved vår lengsel etter Adams nivå, som betyr at i gjengjeld for annulleringen av vårt ego og gjennom forbindelsen med andre og med hele verden – og å studere Zohar,  får nyte godt av lyset som endrer og motta «menneskets» form.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi bringe forskere til det integrale udannings systemet?

Svar: Jeg tror nok det, men problemene som ligger ved å jobbe med kjente personer som å finne en tid som passer, skaffe transport og tilrettelegge for spesielle forhold. Det er derfor den beste og mest praktiske løsningen blir å lage klipp med forskerne som vil bli tilgjengelig for intrusktører og kan bli vist på en skjerm når det skulle være behov.

Det anbefales å gjøre alt bærbart og enkelt. I dag kan du legge til en hvilken som helst mengde informasjon på liten usb stick og bruke en liten prosjektør til representasjon, fordi alt er organisert klart og konkret med all data om personen du presenterer. Dette er nok.

Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/22/12

Kategori: Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Bør vi inkludere spørsmålet om virkelighetsoppfattelse i det grunnleggende kurset i  helhetlig undervisning?

Svar: Det er et veldig sammensatt emne, så jeg ville ikke bruke det i undervisningen på det første kurset. Dette må læres med mye omtanke, så det ikke høres ut som mystikk, New Age, en eller annen form for filosofi, eller en opphøyet tankeform.

Materiet som anvendes i undevisningen om virkelighetsoppfattelse må baseres på seriøs vitenskapelig forskning, som viser at det først og fremst er forskning, det er fysikk, og at det stammer fra studiet av denne virkeligheten og ikke fra eldgamle kilder og oppdiktede konklusjoner. Det vil si; vi snakker ikke om noe som simpelthen synes å være slik for oss. Vi snakker om noe som baserer seg på vitenskapelig informasjon. Da kan vi konstruere et visst bilde av vår verdensoppfattelse, våre følelser, våre inntrykk, viderebehandlingen av denne interne informasjonen, hvordan vi kommuniserer med verden, hva mekanismen som kalles «jeg er – et menneske» betyr, og hva det er jeg ser.

Jeg gjentar; ikke alle er istand til å oppfatte dette riktig. Jeg frykter at dette temaet kan bli en hindring som frastøter folk og fører til tap av følsomhet, der de trekker seg tilbake og ikke lengre vil være istand til å oppfatte og forstå oss – fordi vi ikke snakker på samme nivå vi brukte da vi beskrev livets problemer på en koherent måte. Her er det umulig å føre forklaringen ned på nivået til et ordinært menneskes oppfattelse.

Dette temaet bør være en del av lærernes opplæring – og ikke forat de skal bruke det i undervisningen, men kun som en del av deres generelle utvikling.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 22/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppdragelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Du kan finne mange symbolske eksempler som illustrerer prosessen av spirituell nærhet.En klokke, for eksempel, med en pendel som beveger seg fra den ène til den andre siden, reflekterer at mennesket utfører halve jobben og skaperen den andre halve.

Det forventes kun av mennesket å forberede en mangel – dette er vår frie vilje – å forberede en mangel ved hjelp av omgivelsen. Skaperen avdekkes i overensstemmelse med omgivelsen, siden lyset er vedvarende og uforanderlig. Når et menneske forbereder en mangel på størrelse av de første ti Sefirot han kan avdekke lyset på det nye nivået, da avdekkes lyset.

Så vi forbereder alltid en ny mangel – og så avdekkes lyset på det nye nivået.

Vi må huske at lyset befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile. Det er evig og uforanderlig. Skaperen, for sin del, overholder alltid pakten med mennesket og endrer ikke betingelsene. Mennesket må kontinuerlig fornye pakten.

Hver gang beveger man pendelen og tar et skritt videre – og ved det belønnes man med skaperens avdekkelse og mer nærhet til ham. Hvert slikt forsøk bør resultere i det riktige inntrykket, slik at alt arbeid på det nivå en nå befinner seg, mellom to oppturer eller to nedturer, vil være til kongens gagn. Det vil si at ens arbeid bør være i èn retning «over fornuft» med èn intensjon av å sette giveregenskapen høyere enn mottakeregenskapen. Slik kommer en nærmere skaperen.

Om dette sies det: «på alle dine offer skal du ofre salt». Et offer symboliserer nærhet til kongen. Og ved å kontinuerlig overholde pakten mellom dere og fornye den, belønnes du med en avdekkelse.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/6/12, Shamati 76

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det står skrevet: «Der er ingen bruk av makt i det spirituelle», noe som vil si at man kun avanserer gjennom fri vilje. Det er kun her vi har et valg – og ikke i noen ting annet. Derfor bør vi ikke snakke om fri vilje i sammenhenger der vi ikke har noen reell frihet.

Frihet ble kun gitt oss for å forène oss med gruppen, med menneskeheten, med hele verden, med komponentene av min egen sjel – som kun i min innbilning opptrer som eksterne og fremmede, hatefulle og fjerne, spirituelt og fysisk. Og handlinger der jeg forsøker å føre dem nærmere meg er stedet der jeg er tildelt fri vilje. Det er fordi dette faktisk er det eneste jeg behøver å gjøre. Der er ingenting annet enn korrigering av min sjels beholder, der jeg må føre alle dens komponenter nærmere for å kunne oppfatte dem som mine egne.

Jeg må fornemme hele virkeligheten, alt som synes å være på utsiden, som mine nærmeste bestanddeler; til og med nærmere enn min egen kropp. Kroppen er tross alt bare et dyr som lever og dør. Men de komponentene jeg nå fornemmer utenfor meg er de uorganiske, de organiske, de animale og de menneskelige nivåene til sjelen min.

Hele virkeligheten omkring meg nå, er fire nivåer av min sjels beholder. Derfor ser jeg dem foreløpig utenfor meg. Kroppen er et produkt av fantasien min. Det bare synes for meg som om jeg eksisterer i den. Jeg må derfor, mens jeg befinner meg i denne innbilte kroppen, prøve å føre alle komponentene av sjelen min på de første, andre, tredje og fjerde nivåene nærmere meg. Jeg må forholde meg kjærlig til dem, siden de er alt jeg har; de er hele min skatt.

Og når det gjelder denne kroppen, så er den en illusjon; den lever og dør i fantasien min. Den har ingen tilhørighet i den spirituelle virkeligheten. Alle jeg nå ser rundt omkring meg – de er spiritualiteten min. Fører jeg dem nærmere meg, vil disse korrigerte ønskene og min korrigerte holdning overfor dem bli til min spirituelle kropp. I dem avdekker jeg skaperen.

Derfor står det skrevet: «Skaperen er skjult i virkeligheten».

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/6/12, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samhold - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kallet, eller som du sier, budet om å «elske din neste som deg selv», er blitt diskutert mange ganger – og mange har ønsket å realisere det – til det ble til en anmodning for barn om å holde fred, istedet for det riktige oppropet for voksne til å endre sine forhold. Hva er forskjellen på din anmodning i forhold til andre – og hvorfor er du sikker på at du vil kunne realisere fantasien din?

Svar: Når ordinære mennesker, de 99%, snakker om kontakt, refererer de til korrigering av menneskelige samfunn på lik linje som når vi sier til barn at de må være venner og ikke krangle. Når kabbalister, den 1%, snakker om kontakt, er denne kontakten hjelpemiddelet for å nå et høyere mål: avdekkelse og oppnåelse av skaperen, naturens øvre kraft – og å nå utviklingens neste trinn, fornemmelsen av den øvre virkeligheten.

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Èn skapning skaptes – og det er mottakerønsket. Dette mottakerønsket mottar ulike påvirkninger fra lyset som skapte det som «noe som ble til fra intet». Det vil si at det finnes ulike fenomen som er impregnert i ønsket og inndeler det i fem deler; roten, den første delen, den andre, den tredje og den fjerde. Ønsket fornemmer kun hva som skjer innenfor disse delene og forbindelsen mellom dem – og ingenting annet.

Alle endringer i mottakerønsket skjer kun i den grad det fornemmer delene sine: i hvor stor utstrekning de er sammenkoblet, hvor store og brede de er osv. I forhold til det stabiliseres virkeligheten som oppfattes av ønsket og blir dannet av det som foregår inni ønsket.

Ønsket kan eksistere uten èngang å fornemme seg selv, som om kun det ubevisste er aktivt inni det. Kanskje det allerede fornemmer seg selv som fornemmer av virkeligheten. Kanskje det også fornemmer seg selv som fornemmer av virkeligheten og andre.

I tillegg kan ønsket fornemme seg selv og andre – og de kan også fornemme seg selv og andre. Slik tilfører det selvfølelse og oppfattelse. Små barn og utviklingshemmede mennesker kan ikke beskrive dette.

Men på den ène eller den andre måten foregår alt inni mottakerønsket og ønsket består av flere fornemmelsesnivåer.

I «denne virkelighetens nivå» fornemmer det sin egen eksistens og sin nærhet til andre – eller sin avstand fra dem. Bildet viser seg i de fem sansene; syn, hørsel, smak, lukt og følelse. Avskjærer vi disse fem sansene, vil ikke ønsket kunne fornemme noen ting.

Her må vi understreke følelsessansen. Det handler ikke bare om å berøre noe, men om en fysisk følelse av selvet som blir dannet av at visse deler kommer i kontakt med  luften osv. Så om vi avskjærer disse fem sansene, vil skapningen forsvinne. Fra utsiden vil det se ut som om ønsket eksisterer, men det føler ingenting. Det har ingen fornemmelse, ingen oppnåelse… det eksisterer faktisk ikke.

Så alt vårt arbeide befinner seg faktisk innenfor ønsket. Vi kan ikke oppnå noe mer enn dets fem deler, men vi kan forbedre dem. Det viktigste er å forstå at det vi føler er fornemmelsen av oss selv og fenomenene som går gjennom oss.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, «The Essence of the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva må til så vår stille røst, dråpen i havet, vil bli hørt så høyt som mulig så de små dråpene vil bli til elver og folket endelig vil høre oss?

Svar: Jeg tror vi må befinne oss i ledelsen av protestbevegelsene da regjeringen studerer og frykter dem. Hvis vi finner vår plass i protestbevegelsen og hever oss over alle ved å vise og overbevise dem om at løsningen ikke er å ødelegge, rane, knuse vinduer og sette fyr på bygninger. Da vil regjeringen se oss som en positiv faktor. Psykologer, sosiologer, politiske forskere og andre vil studere fenomenet. Vi må inn i disse protestene og handle parallelt ved å vise alle vår ideologi, vår metode.

Jeg håper at vi med kraften til de store protestbevegelsene og deres millioner, vil bli hørt.

Selvfølgelig vil ikke protestbevegelsene bruke de milde metodene vi tilbyr, men de har jo ikke sine egne metoder – robbe banker som Bolsheviks eller handle som Franskmenn under den franske revolusjonen?

Så hvordan bør vi handle? Hvis det er frie demokratiske fylker, bør vi bruke det parlamentariske systemet og be dem om å stemme på ett medlem eller et annet, dette da protestene på gata aldri har ført til noen varig løsning .

Poenget er at det befinner seg et totalt annerledes bilde her. Hvis i det hele tatt protestbevegelsene fungerte som en katalysator for en sosial, økonomisk og sosio- politisk prosses, kan de i dag ikke gjøre noe, dette fordi vi har nådd en tilstand som ikke har noen mulighet til å bli katalysert.

Regjeringen kan ikke foreta seg noe som helst. Man kan ikke tvinge dem til å ta noen avgjørelser. De kan kutte den politiske kaken litt annerledes for å gi folket en ekstra støtte, de kan «kjøpe» lederne av protestbevegelsene og andre lignende handlinger; det finnes mange metoder de kan bruke her.

Hovedsaken er at verken regjeringen eller de som protesterer kan tilby en varig løsning. Selv om det ikke er modent nok til at protestbevegelsene vil kunne føre oss raskere til et punkt hvor noe nytt blir sklapt. Her kan ingenting nytt bli skapt. Så de forstår at bortsett fra å rope ”Gi oss!” finnes det ikke noe de kan gjøre, heller ikke regjeringen har noe å ta eller gi

Vi har nådd en tilstand der mange av landene er i dyp gjeld. Hvor vil de ta ifra? Det finnes ikke nok midler til å gi alle. Hva betyr det å dele? Det betyr å kutte utgifter på andre behov. La oss anta at tjenestemenn stjeler, ok, så gir de tilbake hva de stjal. Selv om vi setter dem i fengsel og tar tilbake hva de stjal, og la oss si at fra nå av vil ingen stjele, vil det ikke forandre på noe som helst. Jeg snakker ikke om korrupsjon i visse land, men om demokratiske land. Uansett hvordan du kalkulerer budsjettet, vil ingenting hjelpe. Dette fordi vi befinner oss i en tilstand der mennesker mister sine jobber da de er overflødige. Det er ingen behov for dem.

Dette er ikke en ny krise vi kan overkomme som tidligere, ved å introdusere ny teknologi eller krig. I dag forstår vi at dette ikke er løsningen på problemet. Derfor tar vi ikke rollen som talsmann for nedskjæringer, men rollen som lærere som underviser i kilden til løsningen ingen har.

Dette betyr at vi bør vise den generelle befolkningen at de ikke har løsningen. Vi ser hva som holder på å skje med protestbevegelsene: deres forsøk på å skape positive forandringer leder alltid til det motsatte resultat. Dette skjer gang på gang. Det er faktisk bedre å ikke foreta seg noe som helst. Når staten prøver å hjelpe til og ser etter reserver for å gi til folket, leder dette til høyere priser og større ubalanse

Ingen har noen løsning, så alt vi trenger å gjøre er å konsekvent og bestemt tilby vår metode til den blir hørt – metoden som i henhold til hvordan personer forandre seg på egenhånd og blir en integrert del av det integrale samfunnet. Først da vil vi kunne skape balanse mellom oss, samfunnet og naturen, alt vil nå en generell harmoni.

Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/21/12

Kategori: Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor tror folk at de kan avansere på egenhånd, uten omgivelsens hjelp?

Svar: Folk foretrekker å stole på seg selv, slik de er vant til å utføre sine sedvanlige egoistiske tilnærmelser. Det egoistiske ønsket gjør at en ikke ber om hjelp fra det øvre lyset som endrer, men tror at en vil oppnå alt ved egen kunnskap og egeninnsats. Vi er tilbøyelige til å tro at vi er smarte og sterke nok til å overvinne alle hindringer og bli belønnet uten hjelp fra utsiden.

Vi tror vi ikke trenger den øvre kraften, skaperen. Når vi føler oss sterke, forsømmer vi opprettholdelse av kontakten med den øvre kraften selv om vi antar at den finnes. En begynner bare å forestille seg ens forening med den øvre kraften når en står overfor trusler i denne verden, eller frykter en vil straffes etter døden i en fremtidig verden… bare når en ikke selv takler det.

En som er overbevist om at han selv vil klare å fylle sine egoistiske ønsker alene, vil ikke strebe etter å oppnå den øvre kraften. Men når gnisten som er en del av det øvre lyset våkner til live hos noen, føler en seg ikke tilfreds uten forbindelse med den øvre kraften som sørger for at en oppnår ytterligere tilfredsstillelse.

Gnisten er ikke bare en lyspartikkel ovenfra som ble avkuttet og plassert i meg. Denne gnisten er lysets svakeste belysning, skaperen som sank nedover innenfor et menneske: begynnelsen av skaperens avdekkelse i meg. Dette er menneskets (Adam) begynnelse i oss, lik (Domeh) skaperen.

Gnisten må knyttes sammen med ønsket om nytelse, slik at de oppnår harmoni gjennom etablering av en riktig forbindelse mellom dem. Dette må vi arbeide for, til skaperen avdekker seg for oss – og ikke bare en liten gnist. Med andre ord; istedet for kun et lite nytelsesønske, bør vi ha en stor målsetting – og de må begge oppnå fullstendig hengivenhet.

En bitteliten del av skaperen er avdekket i oss. Det kalles spirituell oppvåkning, en gnist. En liten del av det store nytelsesønsket vekker alle mine jordiske begjær for mat, sex, familie, rikdom, makt og kunnskap.

Forskjellen på det naturlige ønsket mitt og gnisten er at mottakerønsket krever å bli tilfredsstillt for vår egen skyld, mens gnisten ønsker å tilfredsstille andre; giveregenskap. De motstrider hverandre og derfor mister man hodet totalt første gangen man fornemmer gnisten.

Vi fornemmer splittelsen fordi ønsket om nytelse lar oss bli dratt inn i denne virkeligheten med alle dens egoistiske nytelser, mens givergnisten trekker oss inn i en helt annen dimensjon, selv om vi ikke aner hvor og hva det er. På dette tidspunktet slutter vi å bry oss om denne virkeligheten og tiltrekkes fullstendig av noe mer opphøyd og ikke-jordisk.

Omsider fører gnisten oss til et spesielt sted hvor vi kan realisere det; til stedet der skaperens ønske avdekker seg selv med større makt. Dette stedet kalles en kabbalistisk gruppe.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/12, Shamati #21

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Læren om kabbala anvender kun uttrykk og navn som er virkelige og reflekterer realiteten. Dette er alle kabbalisters uforanderlige lov: «Det er umulig å navngi og beskrive noe som ikke er oppnådd». Til et formål er fullstendig avdekket, som om du holder det i hendene, kaller ikke kabbalistene det oppnåelse, men heller forståelse, eller kunnskap osv.

Slik oppnår vi fenomener helt fra grunnlaget av, fra skapelsens begynnelse til slutten, i alle detaljer. Og like mye som vi oppnår det inni våre mottakerbeholdere, blir vi i samme grad beriket og sammensatt. Alle virkelighetene befinner seg jo inni oss og hele bildet viser seg innenfor. Jeg studerer ikke eksterne fenomen, men alt som skjer inni meg og i den prosessen forstår jeg meg selv bedre og bedre og innser i større grad at det ikke finnes noe utenfor meg. Om jeg tidligere så på virkeligheten som noe utenfor meg selv, var det på grunn av min forvrengte oppfattelse. I virkeligheten var det en projisering reflektert av hjernen min.

De endelige spirituelle oppnåelsene gir ingen grobunn for tvil, på samme måte jeg ikke betviler grunnleggende elementære fakta, som hvor mange fingre jeg har. Derfor står det skrevet flere ulike steder at kabbala ikke behøver bevis, siden den ikke kan tilby bevis til noen som ikke har nådd oppnåelse. Ord som anvendes i god tro hjelper ikke her; en blir nødt til å stige til et nivå av oppnåelse, der en fornemmer skjermene inni seg, lysene og beholderne. Da vil man se virkeligheten – oppleve førstehåndsvisningen med ens indre blikk.

Da vil plutselig vår virkelighet også opptre innenfor. Etter hvert som ønskene korrigeres, vil en fornemme virkelighetens aspekter og manifestasjoner inni seg. Når vi arbeider i en gruppe og forsøker å føre vennene nærmere i samhørighet, forbindelse og Arvut (gjensidig garanti) for å bli som ett menneske med ett hjerte, forbereder vi oss selv gjennom dette for den samme oppfattelsen, som fullstendig avhenger av personen i seg selv. Og derfor har spirituell oppnåelse ingen grenser. Alt det vi ser utenfor gjør en overgang innover og blir til en del av oss.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, «The Essence of the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →