Spørsmål: Hvordan arbeider jeg med gruppen for å klarlegge riktig alt som skjer med meg?

Svar: Først må du prøve å forbinde deg med vennene. Glem klarleggingen for nå. Du har ikke riktige redskaper til å klarlegge ting med. Først må du tilegne deg muligheten, en spirituell beholder der du kan klarlegge hva som skjer. Foreløpig har du en forvrengt holdning til livet.

Nå for tiden må vi konstruere en ny beholder i gruppen, siden klarleggingen – og praktisk talt alt – avhenger av den gjensidige forbindelsen et menneske har med omgivelsen.

Spørsmål: Vi forsøker å gjøre dette på seminarene. Hvordan kan vi klarlegge riktig spørsmålene du presenterer?

Svar: Dere må ønske å forbinde dere på grunnlag av spørsmålene mine. Selve spørsmålet er mindre viktig enn hva dere sier under diskusjonene. Ordene er nødvendige for at vi skal kunne heve oss over dem og konstant tenke over hvordan vi kan forbinde oss med vennene. Uansett hvor mye tøys vennen kan finne på å si, hever jeg meg over det med ønske om å forbinde meg med ham. Jeg må se for meg vennene som generasjonens mest fantastiske – og på den andre siden påvirke dem med min andel av den generelle giveregenskapen.

Arbeidet foregår på to nivåer: under – hat og mangel på finesse og over – kjærlighet og renhet. Oppnår du en slik enorm kløft mellom grovheten og renheten, avdekkes lyset; skaperen.

Til det skjer, arbeider du stadig med seminarer, med forbindelser og med å studere for å tilegne deg denne kløften, som for oss er målet som vi kaller «Sinaifjellet».

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, «The Essence of the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For at vi skal forstå hva bønn er, må vi stole på våre tidligere erfaringer og forestille oss en tilstand motsatt hellighet, der vi føler det som om vi er døde. Det vil si at vi føler misunnelse, ambisjoner, ønske om å ha kontroll og egoets vanlige begjær for mat, sex og familie. Vi føler at dette begjæret har gjort oss til slaver og gjennom det viser det øvre forsynet seg.

Samtidig er vi klar over at denne tilstanden er motsatt giveregenskap, der omsorg for andre og skaperen kommer før bekymringer og kalkulasjoner vi har for oss selv, vår familie og alt som ikke har noe med det spirituelle å gjøre.

Skapelsens mål er avdekkelse av skaperen overfor skapningen. En som velger å arbeide for dette målet, som skrevet står: «som en okse til byrden og som et esel til lasten», for å kunne bli et ledd som formidler og forbinder, for å bli det minste mellomleddet som ikke får noe til gjengjeld – i det tilfellet vil det si at en vender seg til skaperen med den rette bønnen. Han vet ikke en gang at det er han som står bak avdekkelsen. Han ønsker ingen belønning og er tilfreds med å ha fått muligheten til å arbeide uten belønning.

Denne holdningen avdekkes hos oss takket være lysets påvirkning i ulike tilstander og gjennom det begynner vi å respektere og å sette større pris på mørket. Jo mer kontroversielle tilstander som avdekkes hos oss, jo skarpere blir klargjøringene, tankene og følelsene. Og fra dem kan vi forme vår bønn til skaperen om redning.

Hver bønn stammer fra fortvilelse, fra å ha fallt under kontroll av egoistiske tanker om oss selv, istedet for tanker om avdekkelse av skaperen overfor skapningen, om «den gode og velgjørende». Sikter vi oss riktig inn, oppnår vi en tilstand der alle våre ønsker kun arbeider for avdekkelse av skaperen i skapningens beholdere, av Malchut, Shechina (guddommelighet).

Dette kalles bønnen med atten velsignelser: ni nivåer av direkte lys og ni nivåer av tilbakevendende lys. Slik når man en ekte bønn.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/12, Shamati #113

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Folk flest er ikke interresert i å motta informasjon om forskjellige metoder for samhandling, selvinnsikt og utvikling i selv- realisering før den dagen deres liv blir uutholdelig. Kun da blir de spesialister og er villige til å engasjere seg i internt arbeid.

Betyr det at uten «Jeg kan ikke leve slik lenger» senarioet er det praktisk talt umulig å formidle informasjon om den integrale metoden?

Svar: Jeg tror først vi må utføre et massivet arbeide mot mennesker gjennom forskjellige kampanjer basert på kino, teater og internet. De må demonstrere helt tydelig til folket, akkurat som på film, hendelsene andre mennesker går igjennom, og hvordan de kan løses.

Vi må demonstrere eksempler å få de involvert. Gjennom slike produksjoner vil vi gjøre de til aktive og sympatiske deltakere som blir innvolvert i disse transformasjonene. Vi må vise dem hvordan alt dette foregår gjennom eksempler som film eller noveller. Men dette må være seriøst arbeide som f.eks Pelevins. Jeg tror at vi på den måten kan skape en forespørsel etter den integrale metoden. For meg ser det ut til at dette burde gjøres før alt annet når det gjelder den generelle befolkningen.

Hvis vi snakker om spesifikke mennesker, representanter for kultur og vitenskap, må vi pakke det inn i et format likt deres kunnskap. For slike mennesker må vi spre materialet om forbindlese, den menneskelige påvirkningen på verden og hvordan dette blir realisert lineært og globalt, integralt, hva som er forskjellen på disse to osv.. Vi har også en stor utfordring når det kommer til barna. Hvis vi viser hvordan en integral oppvekst forvandler et barn, at vi faktisk skaper et menneske ut av dem, ville dette stå som et skinnende eksempel til foreldrene.

Det finnes et veldig godt eksempel på dette her i Israel, en rektor kan gjøre hva han vil innenfor rammeverket av skolen. Han eller hun er gitt ubegrenset makt og de kan introdusere nye disipliner. Når rektoren får høre om vår metodikk, samtykker de i å implementere den fordi de føler og forstår at det vil gi et positivt resultat. I det minste når det kommer til disiplin i klasserommet, reduksjon av vold og andre problemer mellom barna.

Hvis de samtykker, setter vi først en betingelse at læreren må mestre den integrale metoden. Vi drar til skolen en til to ganger i uken for å kurse de i integral utdannelse og oppvekst. Før vi utdanner barna vil de voksne selv få opplæing i denne metodikken og føle på denne transformasjonen.

Gradvis vil lærerene bli våre medarbeidere, kollegaer og samarbeidspartnere, selv om de generellt er preget av konservatisme og i utgangspunktet ikke forstår essensen av den integrerte metoden. Men når de etterhvert blir gjennomsyret med den vil de føle hvor mye de drar nytte av at de kan gå inn i et klasserom uten frykt, at en vennelig atmosfære gjennom leksjonene blir til et normalt fenomen, at de akademiske prestasjoner øker.
Barna lytter og mottar fra hverandre, da leksjoner gjennomføres som en samtale mellom dem.
Når barn deler kunnskap med hverandre absorbere de det mye bedre en når de mottar informasjon fra en voksen. Dette er i essens hvordan de gamle skolene ble arrangert; barna simpelthen diskuterte alle problemene mellom seg og gjennom dette avdekket og beriket sin kunnskap.

En veldig interresant situasjon oppstår her. Når vi først har fått lærerne på vår side og har jobbet med dem en stund med den integral oppdragelsen, vil de akkurat som barna i en sirkel, begynne å føle for dem selv hvor mye lærer- staben har forandret seg, hvor forskjellig atmosfæren har blitt blandt de voksene, samt deres forhold til ledelsen av skolen. De begynner å føle at det virkellig finnes noe revolusjonerende her, noe helt nytt. Da forteller vi dem at det ikke er nok å jobbe kun med barna på skolen i forhold til denne metoden, de trenger å føle det samme miljøet hjemme, som igjen betyr at vi trenger et samarbeid med foreldrene også.

Under møter med foreldrene overbeviser lærerene dem at denne nye metoden er viktig for å sikre at deres barn, det mest dyrebare de har, vil vokse seg opp til snille og gode mennesker som er i stand til å forstå verden på en riktig måte, samt være interaktive i klasserommet for å kunne fullføre skolen med suksess. De vil motta gode karakterer og det vil ikke finnes vold, narkotika eller andre forferdelige tingen som skjer på skoler i dag. Forferdelige ting skjer på skoler i dag og vi er kun klar over en liten del av dette. Presset og omgivelsene som våre barn er utsatt for er den mest fremtredene og levende manifestajon på de mest negative menneskelige trekk.

Når vi forteller foreldrene at for dette formålet er helt nødvendig å skape en litt annerledes atmosfære i hjemmet, samtykker de umiddelbart, spesiellt kvinner. Dette er nok da en kvinne har ansvaret over husholdningen, mens mannen som vi alle vet, utøver svært liten innflytelse på det som skjer i hjemmet. På denne måten begynner vi å tiltrekke oss mødre til den integrale metoden, og vil til slutt omfatte hele befolkningen.

Gjennom kvinner og barns suksess sprer dette seg som ild i tørt gress. Alle andre vil umiddelbart begynne å se, høre å føle. Kjeden fra skolens rektor til foreldrene – da er det allerede en enorm mengde mennesker inkludert i omskoleringen.

Dette bør definitivt tas hensyn til.

Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/20/12

Kategori: Barn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi kjempe mot følelsen av tungsinn og nedtrykthet?

Svar: Når vi føler tungsinn fra fornemmelsen av mørke, hindringer, forstyrrelser på veien og kvaler, avhenger alt av hvor mye vi kan bevisstgjøre oss selv og se den spirituelle meningen bak alle hindringene som kommer, spirituelle detaljer – for å be uutrykkelig utifra dem.

Vi må forestille oss feilfrie spirituelle egenskaper motsatt de fysiske egenskapene som viser seg nå. Alt det som for meg synes som ondskap, er tross alt ulike manifestasjoner av ondskap som avdekkes inni meg, mitt ego, mine ønsker. Jeg avskyr et menneske, jeg er misunnelig på et annet og det tredje irriterer meg. Jeg foretar disse evalueringene, både positive og negative, kun i forhold til meg selv.

Men er jeg nå istand til å snu disse detaljene opp-ned og begynne å sanke dem alle inn til ett eneste felt av forhold, ønsker og tanker? Fra konflikten mellom dem vil jeg forstå hvordan jeg kan vende meg mot skaperen , mot lyset, for der å motta tro – giveregenskapen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/12, Shamati #113

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Dersom den spirituelle gnisten har så stor makt, hvorfor kan vi ikke gi det som en helhet, istedet for en vedvarende blafring som noen ganger vokser og andre ganger faller?

Svar: Det er fordi vårt ansvar er å opprette en riktig forbindelse mellom mottakerønsket og den spirituelle gnisten. På den ene siden har vi skaperen, den spirituelle gnisten – og på motsatt side er skapningen, ønsket om nytelse. Min oppgave er å forbinde dem med hverandre, å få den ene til å iklè seg den andre.

Nytelsesønsket er vårt naturlige materie, det virkelige meg. Men nå opplyser den spirituelle gnisten meg og jeg mister hodet. Jeg vet ikke hva det er jeg streber etter, en slags spirituell virkelighet som gudene-må-vite-hvor-er. En som føler dette for første gang, mister balansen og virkelighetsfornemmelsen. Derfor virker hele verden i våre dager skjør og opprørt.

Og vår oppgave er å avdekke et kraftig lys av NRNHY istedet for en gnist og å oppnå hele ønskets dybde, for å knytte dem sammen, for at ønsket skal ta lysets form og iklè seg det. Da blir det til en beholder for lyset og vi avdekker ikke en liten gnist, men lys som er 620 ganger mer kraftig.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/12, Shamati #21

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva legger du i ordet «global»?

Svar: Egenskapen av å være global, etter min forståelse (og ikke ifølge definisjonen gitt av Wikipedia), begynte da vår innflytelse på naturen ikke lengre var av lokal art, men ble global. I all vesentlighet vil det si at alt jeg gjør påvirker naturen på hele planeten – den globale egenskapens sted.

Videre påvirker jeg planeten, ikke bare nå, i det nåværende øyeblikket. Min innflytelse fortsetter ikke så lenge den pågår. Ved å påvirke naturen berører jeg direkte alle etterfølgende generasjoner, for all tid – den globale egenskapens tid.

Vår negative innflytelse på naturen får etterfølgende, negative konsekvenser. Vi er ikke en gang klar over mesteparten av dem, siden de ennå ikke viser tydelig igjen i naturen – den globale egenskapens bevegelse.

Vår negative påvirkning på den uorganiske, den organiske og den animale naturen kommer tilbake med sin negative påvirkning på oss, den menneskelige naturen – og det skjer ikke bare i form av fysiologiske og psykologiske endringer. Alles individuelle egoisme viser seg å bli global og det skjer ikke frivillig. Men egoismen vår hoper seg opp til en verdensomspennende egoisme, forsterket av massemedia og en global egoisme kommer tilbake til oss med all sin innflytelse og får oss til å bli egoistiske mutanter – den globale egenskapens egoisme.

Det er spesielt denne verdensomspennende egoismen som må korrigeres og bli til en altruistisk global egenskap – det er vårt kall og det som vil spare oss for lidelse, der naturen uansett vil tvinge oss til å oppnå en positiv global egenskap i alle menneskelige strukturformer; politisk (en samlet regjering for en samlet menneskehet – «Fremtidsgenerasjonen»), etisk (alle er likeverdige, som i en familie), sosialt (èn global oppdragelse med samme innstilling til vitenskap, kultur/religion) og spirituell (avdekkelse av èn eneste høyere kraft i naturen) – den altruistiske globale egenskapen.

Korrigeringen av vår holdning overfor verden er ennå utopia – som på gresk betyr mangel på sted. Men opphopningen av negative globale fenomen og konsekvensene skaper et sted, en sluttsum av negative fenomen som vil tvinge oss til å ta ibruk korrigering – et utopia blir til virkelighet.

Kategori: Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan gjøres for at folk skal bli interesserte i den integrerende metoden? Det moderne mennesket er bare opptatt av suksess, av å få seg et yrke og tjene mer penger osv. Hvordan kan vi få folk til å snu og gå fra den velkjente retningen til den nye, uten vold, kriser og lidelse?

Svar: Naturen vil fortsette å tvinge oss gjennom vold, kriser og sykdom. Den vil presse oss til å foreta denne endringen uansett. Men vårt håp er at det ikke behøver å realiseres gjennom slike alvorlige, dramatiske og kirurgiske metoder. Vi ønsker at det vil skje frivillig, mykt og gradvis, uten forutbestemt motgang og uten  blodsutgytelse.

Jeg tror det er et spørsmål om markedsføring, på samme måte ting som tidligere ikke var interessanne (som fysikk, poesi, eller andre retninger), ble populære gjennom innlemmingen av visse mekanismer i prosessen. Selv om det da ble innført som del av programmet til de ulike regjeringer, kan vi fremme det positivt via filmer, spesielle bøker osv. Det er, med andre ord, mulig å oppnå en tilstand der idèen og de som engasjerer seg i den, vil være velkomne, populære og trendsettende.

Med det i sikte, må vi tiltrekke oss berømte mennesker, kjendiser som vil snakke om sin interesse og om at de er spesielle fordi de er involvert i helhetlig undervisning, i denne formen for «reinkarnasjon». Det er også mulig å presentere det som en innvortes revolusjon hos mennesker, som dramatiske meningsfulle indre endringer som skjer hos den enkelte. Og som resultat av disse endringene, ser man helt annerledes på selve verden og på samfunnet. Spørsmål om liv og død blir klarere og kommer nærmere og grensen mellom fødsel, liv og død fjerner seg gradvis. Et menneske begynner å inkluderes i samfunnet og forsvinner litt som et individ, siden han innenfor fornemmer seg selv som et element av en konstant, evigvarende mekanisme i naturen. Og her er det vi treffer på de psykologiske fornemmelsene som kan bli populære: Samfunnet elsker slike pikante og spennende opplevelser.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning», 20/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Oppdragelse, Utdannelse - Inga kommentarer →

Fra Rabashs leksjon: En naken person føler mangel. For ham er klær en tilfredsstillelse som oppfyller mangelen hans. Også i det spirituelle, føler et tomt ønske at det er mangelfullt. Når lyset kommer og fyller det, er det som en kledning.

Kledning er samsvarsnivået overfor lysets ønske. Kledningen kan være uorganisk, organisk, animalsk, eller av ulik menneskelig karakter – alt dette består pesonens kledning av og er det som avgjør hvilke av lysets egenskaper ønsket kan gjøre til sine egne ved å iklè seg dem for å ligne lyset.

Vårt viktigste arbeid er å ønske å bli en kledning for den øverste og ta en form som er mest mulig i samsvar med skaperen. Vi må konstant forberede oss på å ta ny form. Alt avgjøres av kledningen, siden ønsket i seg selv ikke har noen form. Om vi er dyr – eller mennesker som ligner skaperen; det kommer an på kledningen. Det er ett av to.

På veien må vi konstant se oss selv i en tilstand av fri vilje, halvveis skyldige og halvveis uskyldige, i henhold til kledningen, i henhold til formen vi heller mot. For å klare det har jeg gruppen, læreren og bøkene, som kan tilpasse meg en kledning. En form som er mest mulig lik skaperen.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 4/6/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forestiller du deg gruppenes ideelle tilstand? Hva er det vi må oppnå?

Svar: Voksesmertene kommer til å fortsette. Det er umulig å unngå dette, til gruppene oppnår sitt spirituelle grunnlag.

Når hver gruppe får et grunnlag under seg, en «spirituell pute» som de oppfatter i sin vedvarende form, forståelse og fornemmelse av sitt spirituelle skjelett, sine ti Sefirot, som er grunnlaget deres – og innenfor dem oppfattere den høyere tilstanden, den øvre virkeligheten, forsynet og tilpasningen – vil det være mulig å si at de eksisterer uavhengig. De forstår at det ikke finnes ubalanse. Sammen tar de del i èn felles forbindelse og i ett felles system.

Hva slags felles system ville det ellers være? Alle forstår seg selv bare i overensstemmelse med sin egen egoisme. Derfor vil disse voksesmertene bare forsvinne når vi når det spirituelle nivået. Jeg håper det vil skje snart.

Fra «Spørsmål angående seminarene», 25/5/12

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid - Inga kommentarer →

Forskjellen på spirituell og legemlig oppfattelse, er at vi fornemmer den spirituelle virkeligheten inni oss, i mottakerønsket – og følelsen av at virkeligheten utenfor oss ikke tilhører oss, er denne virkeligheten. Forskjellen på dem avgjøres av egoet, som distanserer visse egenskaper jeg har innvortes og plasserer dem på utsiden. Dette skillet skaptes siden knusingen av ønskene førte til at de ble fremmede og fjerne for hverandre, som om de ikke er en del av andres egoistiske interesser og de som er motsatt våre egne ønsker.

Men akkurat dette er grunnen til at vi har fått sjansen til å forbinde oss, som i begynnelsen – i den endelige korrigerte tilstanden. Men denne gangen kan vi fornemme, forstå og oppnå dens eksistens i sin helhet. Vi har, tross alt, tilbakelagt et godt stykke erkjennelse mot den endelige tilstanden, sammenlignet med det vi fornemmer innvortes og utvortes.

Dette er mulig, takket være det fakta at mitt ego atskilte meg og kastet millioner av mine egenskaper bort fra meg: egenskaper som tilhører de uorganiske, organiske, animale og menneskelige – og jeg fornemmer dem som fremmede. Takket være at jeg nå sammenligner dem med meg selv og nærmer meg dem med makt, enten jeg ønsker dem eller ei, forsterker jeg mine følelser og øker forståelsen til jeg begynner å elske alle de andre.

Når jeg tilbakefører dem i meg, oppnår jeg en så bred oppfattelse av virkeligheten at det omslutter hele Ein Sof (uendeligheten), 125 spirituelle nivåer.

Bare tenk hvor skjulte og umerkbare alle prosessene som skjer inni oss er. Men på utsiden legger jeg umiddelbart merke til og reagerer kraftig på hver forandring, selv den minste, enten den er bra eller dårlig. Mitt ego forstørrer dem, som om de befinner seg under et forstørrelsesglass.

Med hensyn til det som skjer inni meg, er ikke mitt ego like kresent som det er til det som skjer eksternt. Derfor er jeg så følsom til ting som skjer rundt meg, men om det samme skjer inni meg vil jeg knapt merke det. Vi kjenner ikke oss selv, fornemmer ikke og ser ikke oss selv som andre gjør det. Noen ganger er det et sjokk å finne ut hva andre synes om oss. De får oss til å åpne øynene og vi kan knapt tro at det er sant.

Vi kjenner ikke oss selv! Vi fornemmer ikke oss selv og kjenner ikke våre egenskaper. Vi ønsker bare å tilfredsstille oss selv, uten å være klar over de indre komplikasjonene det medfører. Men alt som foregår på utsiden berører oss og vi bedømmer lidenskapelig mennesker som oppfører seg på en bestemt måte i forhold til oss og lurer på hva vi kan gjøre med det.

Så takket være knusingen, som plasserte alle mine indre egenskaper utenfor og bare lot et lite ønske være igjen inni meg, kan jeg begynne å arbeide med det som for meg synes som noe eksternt og hente det inn igjen – for å sammenkoble lyset og beholderen til ett ønske. Takket være det, oppnår jeg en forfinet oppfattelse, siden jeg er nødt til å ta hensyn til og forstå alle fremmede. Kanskje jeg avskyr dem, men jeg er nødt til å elske dem når jeg vender hele oppfattelsen til motpolen.

Den forståelsen belønner meg med et lys som er 620 ganger sterkere og forståelse av hvor jeg er og hva jeg fornemmer. Det er forskjellen på virkeligheten til Ein Sof, som først skaptes av skaperen, der skapningen bare var et lite punkt – og vår virkelighet. Vi forstørrer det lille punktet helt til Ein Sof, ved å tilføre alt som finnes på utsiden, ved å føre hele verden innenfor, i henhold til regelen som sier: «Elsk din neste som deg selv.»

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/6/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →