Jeg kan ikke justere meg etter skaperen, uten at jeg først innstiller meg selv nøyaktig med hjelp av vennene.Jeg har ikke noe annet verktøy til å kontrollere meg selv med: ikke grunnlaget, ingen grenser, egenskaper eller referanser.

Først må jeg finne de riktige kulissene, som den hvite utjevningen i fotoapparatet eller den grunnleggende innstillingen til ethvert instrument. Jeg må sammenkoble meg med en viss systemrapport.

I forhold til skaperen gjelder det samme, for jeg har ingen referansepunkter i forhold til ham. Hver religion og trosretning har sin egen definisjon av ham. Meningene er mange, alle forestiller seg det de vil.

Knusingen av ønskene gir oss derfor en mulighet til å få en bekreftelse, for å unngå forvirring. Jeg er istand til å stemme meg selv feilfritt med en stemmegaffel i forhold til en vennegruppe. Jeg trenger minst èn person utenom meg selv (to er minstekravet), som jeg kan bruke for å bestemme riktig  retning og startpunktet for framgangen, ved å kombinere «Israel, Torah og skaperen».

Men jeg må begynne arbeidet ved å bli til et nøyaktig innstillt instrument, så presist som mulig. Hele stigen av spirituelle grader, der jeg konstant arbeider for større hengivenhet, alle sjelers samhold, alle menneskene, representerer en bedre egenskap og en mer kultivert innstilling til noe som kalles skaperen, til jeg fokuserer på ett eneste punkt som peker i den definitivt nøyaktige retningen.

Alle mine egenskaper, alle mine ønsker sammenføyes i dette punktet og gir en ren tone – som Davids harpe. Det betyr at jeg tilegner meg virkelig hengivenhet og avdekker dette fenomenet som kalles skaperen i alle mine egenskaper.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →