Spørsmål: Det som skjedde under den siste kongressen i nord, var at gruppen ble delt i to. Den første, bestående av 10 mennesker, isolerte seg fra verden i byggets første etasje og imiterte fullt ut vennenes situasjon på kongressen i Israel. Den andre, bestående av 20-30 mennesker som av ulike grunner ikke kunne delta hele tiden, oppholdt seg i et annet rom.

Jeg var blant de 10 isolerte og klarte ikke å konsentrere meg. Jeg hadde kun èn tanke: «Hvordan kunne det skje at vi ble delt i to?» Men jeg hadde ikke mot nok til å ta det opp med de ni andre. Dette spørsmålet jager meg. Hva skal jeg gjøre? Kan jeg ta det opp til diskusjon, eller vil det stride mot samholdet i gruppen, selv i denne avgjørelsen om å dele gruppen i to under kongressen? Jeg føler bare at den spirituelle komitèen burde insistere at gruppen holder sammen, uansett under hvilke betingelser.

Svar: Kontraster vil finnes over alt til den endelige korreksjonen – og spesielt innen kabbala. Men i det spirituelle forènes motsatte objekter i en felles intensjon; de eksisterer side om side, selv om de er delt ifølge loven om likhet i form. Så vi må bli vant til det fakta at vi kan være ulike. Vi bør ikke strebe etter å plassere alt og alle på samme plan. Jevnbyrdig er ikke det samme som identisk, men jevnbyrdig i intensjon og på ulike plan.

Vi er alle forskjellige og ingen tvinger oss til å bli identiske, men bare å strebe etter det samme målet. I tillegg streber alle etter målet på ulike måter. Vi er forskjellige, som cellene i èn kropp; i vår intensjon til den felles skaperen, forèner skaperen oss.

Sørg for å være et eksempel å etterfølge. Og de som av ulike grunner ikke kan gjøre det, er ikke verre enn dere. Men de vil befinne seg i en undergruppe på kongressen, på samme måte som kroppen har organer med ulik betydning, men de tilhører alle den samme kroppen.

Vennenes likeverd er ikke det samme som likhet.

Still spørsmål – og vi vil finne ut av det.

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det nødvendig å ha intensive studier over lang tid, slik at folk flest kunne nærme seg det integrale nivået?

Svar: Vi kan ikke vente til de når dette, vi har ikke tid.

Vi ser at de såkalte «progressive» samfunnene i verden befinner seg i en svært kritisk situasjon. Siden verden er sammenkoblet vil dette forårsake uønskede ekstreme konekvenser for hele verden; ingenting godt vil komme ut av dette.

Her kan vi ikke ta et statistisk gjennomsnitts- segment. Vi bør definere det i henhold til de mest ytterliggående stater hvor rikdom, makt, kraft og våpen eksisterer fordi det er høyeste plan og definerer nivået av menneskelig utvikling.

I dag kan vi ikke si at «Menneskeheten har Wallstreet, samtidig har de en Afrikansk landsby, og deres gjennomsnitt er den moderne menneskeheten,» Nei!

Siden Wall Street påvirker hele verden bør vi ta det i betraktning. Den afrikanske landsbyen vil føle dens innflytelse uansett. Hvis Wall Street forsvinner vil den Afrikanske landsbyen dø av sult. Og om Wall Street ønsker det, vil den bli redusert til aske.

Fra en «Samtale om helhetlig utdanning» # 33, 25/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: På alle kongresser sier du at vårt problem ligger i at vi ikke kan knytte sammen alle våre intensjoner enda: Jeg, som må korrigeres, vennene, skaperen og verden. Hva er hindringene på veien til en samlet intensjon som kombinerer alle elementene?

Svar: Vi må konstant avklare internt hva vi må tenke på og dermed tikalle lyset som endrer. Det står skrevet «det er bedre å sitte å gjøre ingenting,» for om du ikke vet hva du må gjøre, kan du forårsake mer skade. Det er som om å gi makt til et lite barn, eller til en som ikke forstår hva det er han gjør; han kan bare forårsake skade.

Så på den ene siden er det skjult fra oss slik at vi ikke skader oss selv, men hvordan kan vi på den andre siden nærme oss en riktig handling?  Det viser seg at vi må konstant ha den riktige intensjonen i tankene  og kun i en slik utstrekning vil vi være i stand til å komme nærmere lyset. Der er Masaschim (skjermer) som skjuler lyset for oss bare fordi våre ønsker er feil. I det øyeblikket våre ønsker kommer i nærheten av det riktige nivået, vil disse Masachim forsvinne.

Så hver og en må konstant sjekke seg selv og bestemme seg for hvordan han egentelig skulle sette kreftene inn. Livet hjelper oss, den generelle fortvilelsen, målløsheten, forvirringen og den tilstanden verden er i nå, hjelper oss alle. Det er ikke det at vi ikke blir latterliggjort lengre, som de pleide å gjøre for et tiår eller to siden. I hver generasjon i de siste tider har vi nådd et punkt der det ikke finnes noe valg. Så vi må vise alle, ikke bare oss selv, men hele verden hva vi burde lengte etter, hva vi burde oppnå, hvilken intensjon vi må ha når vi leser Zohar.

Fra den andre delen av den daglige Kabbalah Leksjonen, 8/7/12, The  Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser - Inga kommentarer →