Det er viktig å klarlegge nøyaktig hvordan vi kan endre mottakerønsket vårt, under påvirkning fra lyset, så vi ikke sløser bort kreftene våre forgjeves. Alt vi kan gjøre er å øke takten på utviklingen vår, ved å bruke omgivelsen som et forstørrelsesglass som fører lysets påvirkning nærmere oss. Det er faktisk det eneste vi kan og må gjøre.

Ved å begynne å arbeide i en gruppe, lærer vi å fokusere dette teleskopet: Vi samler sammen alle strålene fra lyset som endrer, så de går nøyaktig gjennom gruppens sentrum og fokuserer nøyaktig på mottakerønsket vårt. Da vil mottakerønsket endres av lyset som endrer.

Vi ønsker å lære hvordan dette gjøres; hvordan lyset som går gjennom forstørrelsesglasset forsterkes, fokuseres og blir mer intenst – og legger seg på mottakerønsket og lar det gjennomgå fire faser. Da vil vi se hvordan endringer begynner å ta plass i mottakerønsket og hvordan det blir motsatt til hva det var i utgangspunktet. Et menneske begynner å leve, ikke innenfor seg selv, men hever seg over ønsket sitt, over begrensningen og Masach (skjermen) – mot det tilbakevendende lyset, mot det å gi, istedet for å ta imot – og når på den måten korrigering.

Dette arbeidet med å påskynde utviklingen av ønsket vårt, med lyset som endrer, gjør oss faktisk istand til å forstå og å tilegne oss hele systemet. Selv om det bare er akselering av en prosess, er det i den vi oppdager alle midlene og alle detaljene av skapelsen og dens utviklingsprosess. Dette er fordi vi må rettlede gruppen annerledes ved hver fase.

Så fokuseringen gjennom forstørrelsesglasset endres hele tiden og blir motsatt av hva det var før, avhengig av de nye eksterne og interne betingelsene. Vi forandrer uavbrutt gruppens innflytelse på oss. Og vi endrer den med hensyn til lyset, med hensyn til skaperen. Til sist danner vi et nytt system inni oss, over mottakerønsket vårt. Gruppen blir min virkelighet. Istedet for et lite ønskepunkt, får jeg en hel verden, det enorme systemet av virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten).

Takket være det ønsket vi har, begynner vi å tilegne oss dette systemet som kalles «gruppen», et uendelig system i sin begrensede form og slik får vi verktøyet som hever oss over mottakerønsket.

Hele nivået av giveregenskap kalles «selvoppofrelse». Det betyr at man helt og fullt har frakoblet seg fra mottakerønsket sitt, man «ofrer seg selv». Selvfølgelig utføres hele korrigeringen av lyset. Vi må bare tilpasse oss og fokusere dets innflytelse på oss gjennom omgivelsen og forbinde de tre komponentene som gjennom siktet på en pistol, så de alle befinner seg i èn direkte linje.

Da vil vi ikke lengre betvile at vi må komme nærmere lysets vesen. Derfor forestiller vi oss at samfunnet er slik og ønsker at lyset må påvirke oss gjennom det. Til sist blir alle disse komponentene til èn helhet.

Kjærlighetens nivå avdekkes etter selvoppofrelsesnivået. Da vil man forstå betydningen av skapelsens mål: «å gagne sine skapninger».

Vi stiger gradvis, ved å opprettholde en viss tilstand. Takket være det, får vi litt mer forståelse av skaperens intensjon overfor skapelsen. Slik avanserer vi: Først kommer beholdernes korrigering, utført av lyset som endrer og deretter tilegner vi oss skapelsestanken.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/7/12, Shamati #219

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (Dorothy Law Nolte, Ph.D. Amerikansk forfatter og familierådgiver):

Barn som lever med kritikk, lærer å fordømme.

Barn som lever med fiendtlighet, lærer å slåss.

Barn som lever med frykt, lærer å bekymre seg.

Barn som lever med medlidenhet, lærer å synes synd på seg selv.

Barn som lever med hån, lærer å bli sky.

Barn som lever med sjalusi, lærer å bli misunnelige.

Barn som lever med skam, lærer å føle seg skyldige.

Barn som lever med oppmuntring, lærer selvtillit.

Barn som lever med toleranse, lærer overbærenhet.

Barn som lever med ros, lærer takknemlighet.

Barn som lever med godtagelse, lærer å elske.

Barn som lever med godkjenning, lærer å like seg selv.

Barn som lever med anerkjennelse, lærer at det er godt å ha et mål.

Barn som lever med fordeling, lærer gavmildhet.

Barn som lever med ærlighet, lærer sannferdighet.

Barn som lever med rettferdighet, lærer redelighet.

Barn som lever med vennlighet og hensyn, lærer å vise respekt.

Barn som lever med trygghet, lærer å ha tiltro til seg selv og til de som er rundt dem.

Barn som lever med vennskapelighet, lærer at verden er et hyggelig sted å bo.

Min kommentar: All nylig forskning bekrefter resultatene fra tusener av år i kabbala, at et menneskes utfall avhenger fullstendig av omgivelsen det vokser opp i.

Kategori: Barn, Utdannelse - Inga kommentarer →