For å bringe en person til forståelse av den sanne virkeligheten som ligger utenfor grensene for hans oppfatning, forståelse og vanlige følelser lar skaperen oss gjennomgå en gradvis prosess av utvikling. Så vi har muligheten mens vi lever i denne verden for å forberede oss til forståelsen av den sanne virkeligheten. Hvis vi forbereder oss selv vil det i henhold til planen til skaperverket som driver oss, som bringer oss nærmere og nærmere den sanne virkeligheten, vil vi etter hvert oppdage dette, noe som betyr at vi oppnår åpenbaringen av skaperen overfor skapningene.

Men hvis vi ikke forbereder oss på en riktig måte, eller bruker våre liv til å korrigere vår oppfatning, men heller prøver å nyte den direkte i vårt ego, føler vi smerte når skaperen kommer nærmere oss. Uansett hvordan vi handler utfra vårt ego, vil vi føle den globale krisen og de forskjellige problemene på alle livets områder.

Uansett hvor vi bruker vårt ego, som ikke er klar for korrigering og endring, føler vi en krise: i utdannelse, kultur, økonomi, finanslivet, økologi, familier som går i oppløsning, terror og rusmisbruk. Hvis vi undersøker de vonde punktene i det imaginære bildet av vår verden og prøver å finne ut hvor følelsen av krise og smerte stammer fra, den bitre smaken av forfriskninger på Kongens bord, ser vi at all bitterhet stammer fra vårt voksende ego.

Overalt hvor vårt ego (som skulle bli korrigert, men ikke var forberedt på dette) er involvert, møter vi en krise og alle problemene som blir avdekket i verden nå. Så konklusjonen er at vi må forberede oss med hjelp av alle de muligheten vi har.

Hvis vi jobber i en gruppe, med studier og med formidling på alvor og bruker alle de midler som ble gitt oss av skaperen, vil vi føle en god og søt smak ved å nærme oss åpenbaringen av skaperen, og ingen bitterhet. Alt avhenger utelukkende av vår forberedelse, av det arbeidet som tilsynelatende er vår frie vilje.

Du ble brakt til studiene, til gruppen og fikk alle forklaringene på hva du skal gjøre; nå må du ta et valg! Du er fri til å gjøre hva du ser passende i Kongens gård, men hvis du glemmer at du kom dit for å forberede deg til et festmåltid, vil du føle en forferdelig smak når den kommer, da du ikke er forberedt på dette. Så ALT ligger i dine hender, og alt avhenger av forberedelse.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 7/13/12, Writings of Baal HaSulam

Arkivert under: Daily Kabbala Lesson, Egoisme, Free Will, gruppearbeid, indre arbeid, Kabbalah Formidling | Legg til kommentar →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Universitetsundervisningen er oppdelt i semester, med påfølgende eksamener. Deretter utdeles universitetsgrader, bachelor, master, doktorat, osv.

Bør det finnes skillelinjer i overgangen fra kurs til kurs i den integrerende undervisningen, eller bør det være flytende, uten noen klar inndeling i semester?

Svar: En klar inndeling er bare nødvendig for nybegynnere. Vi må gi dem følelsen av fremgang: kurs 1, kurs 2, avslutningsseremoni, deltakerbevis, karakter. Etterhvert vil det ikke lengre være noe behov for det.

Folk blir innlemmet personlig, både generelt og globalt, på en slik måte at fremgangen oppleves når man trenger dypere inn i det integrerende systemet. Og her trenger man ikke lengre noen kursinndeling.

Folk kommer til å bruke hele fritiden på studie. I slike tilfeller vil man etter 2-3 måneders intensiv opplæring, begynne å få en viss oversikt. Og etter, la oss si, ca et halvt år, kan alle samles i èn klasse, i en gruppe, fordi det følelsesmessige båndet mellom dem er det mest viktige.

Etterpå, som i alle samfunn, vil en aktiv kjerne oppstå. De som er mer passive og perifære, vil stå tilknyttet til dem.

Fra en Samtale om helhetlig undervisning, 16/12/11

Kategori: Barn, Helhetlig utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at menneskehetens totale utvikling er ment for å fremdyrke i oss betydningen av «hvem vi er». Så hvem er vi?

Svar: Først og fremst er vi ikke dyr, som oppholder seg i et legeme og kun er opptatt av å tilfredsstille kroppen.

For det andre, er vi ikke bare egoistiske skapninger som må tilfredsstille egoet som driver oss mot falske mål vi tar skade av gjennom hele livet. Som man sier: «En død mann har ikke halvparten av ønskene sine i eie.» Det betyr at ingen er tilfreds med dette livet og man tar ingenting med seg i døden. Og nå kommer vi til en situasjon der vi allerede før døden ikke har noe.

Potensielt er vi skapninger som befinner oss øverst i naturen, som skapte og stabiliserte hele universet og utviklet liv på jorden – og oss – som resultat av den fantastiske prosessen. Det er målet for menneskets utvikling.

Vår utvikling, på godt og vondt, må ende med at hver og èn av oss tilegner seg hele naturen, identifiserer seg med den, er i balanse med den, i helhet, i samhold – i det som kabbala kaller «hengivenhet». Der alle menneskets egenskaper samles i det å gi, der man anvender giveregenskapen, som resten av naturen gjør.

Da vil vi se hvor vår utvikling førte oss, i en form som eksisterte allerede før jorden ble til, med den påfølgende utviklingen av det uorganiske, det organiske og det levende i naturen – og deretter utvikling av mennesket. Alle disse formene, til denne dag, når vi begynner å gå inn i en ny virkelighet, en virkelighet av påvirkning. Hele vår egoistiske utvikling i en forbrukerorientert virkelighet, der vi bare søkte etter å få flere ting – alt det var bare en forberedelse på det menneskelige nivået, som kalles  Adam –  og som vi nå må utvikle.

Fra programmet «Nytt liv», Samtale 12, 10/1/12

Kategori: Barn, Krise, Spiritualitet, Utvikling - Inga kommentarer →

Ved å «innesperre» oss, kommer natuen gradvis til å klarlegge dette bildet for oss. Vi kommer selvfølgelig ikke til å se at vi er internt sammenkoblet av våre tanker og ønsker, slik forskere sier. Men vi kommer til generelt å finne det ut, gjennom alt omkring oss.

Alle er istand til å se dette bildet temmelig klart. Det vil føre til en tilstand der vi blir forpliktet til å undervise mennesker på en integrerende måte, slik at de blir istand til å eksistere i denne verden. Uten noe valg, vil de innse at de må tilegne seg kunnskap om samarbeid med verden, ikke med iver, men med en følelse av at det er nødvendig, slik som det er med det meste vi gjør.

Det blir en grunnleggende kunnskap, vaner man tilegner seg over mange år. Jeg tror at mennesker iløpet av sin livstid trenger å oppeholde og utvikle det, for samfunnet vårt utvikler seg raskt i den retningen. Hos tidligere generasjoner utviklet samfunnet seg sakte og der fantes knapt noen forskjell fra den ene generasjonen til den neste. I dag, derimot, har vi en stor kløft mellom generasjonene, på grunn av denne innlemmede nærheten.

Derfor bruker vi så mye energi på å utvikle det allmenne, globale, helhetlige undervisningssystemet som skal inneholde kurs for ulike kulturer og aldersgrupper.

Filialene våre, i forskjellige land, kommer gradvis til å kunne tilby kurs for å forberede forelesere til å undervise i innledende leksjoner, lærere som kan undervise i påfølgende kurs, pedagoger som kan lede gruppeseminarer og folk til å organisere leksjoner, kurs og gruppeseminarer.

Relevant litteratur for staben; lærere, forelesere, pedagoger og organisatorer, vil samtidig bli publisert. Det samme gjelder for de som kommer til leksjoner og kan få noe som innføringsmaterie. Spesielle hjelpemidler for kurser og seminarer, må også organiseres.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 29/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Synspunkt (Nikita N. Moiseyev, fremtredende sovjet/russisisk matematiker og fullverdig medlem av det sovjetiske og russiske vitenskapsakademiet): Målsetting: vi må forklare at mennesker også er en del av naturen,  at vi følger dens lover og logikk. Et vilket som helst brudd på denne logikken er ødeleggende for hele samfunnet.

Allerede på første forelesning  bør vi forklare at en person har fri vilje  som kan åpne hans fremtid, men samtidig kan være fatal for ham. Vi trenger å lære og bare snakke om denne tosidigheten, denne  motsetningen som er essensen i vitenskapen om mennesket og dets oppførsel i naturen, tvetydigheten av deres reaksjoner, essensen av intelligens.

«Det bør være forskjellige synspunkter: Forskjellen mellom mennesker, deres levekår, produserer en forkjell i tolkningen. Disse forskjellene bør ikke fryktes. De hjelper til å se motivet fra ulike vinklinger.

«Mennesket hører til dette systemet: Universet er et system, som er en samling av sammenkoblede elementer. Solsystemet, jorden og mennesket er en del av dette systemet. Mennesket som tilhører dette systemet kan kun studere egenskapene fra innsiden, bare det som er tilgjengelig rundt det.

Det er derfor folk kun  er i stand til å forstå noen av egenskapene til universet. Og slik vil det alltid være: Uansett hvor mange framskritt vitenskapen gjennomgår vil bare de minste fakta om universet være tilgjengelige for oss. Vi vil alltid bare vite en brøkdel  av hva universet betyr, bare en begrenset del av et uendelig system.

«Perioder med ro erstatter uungåelige katastrofer: For å forstå nåtiden og kunne se over horisonten er kun mulig hvis man kjennner prosessen med dannelse av menneskelige arter, som en biologisk type, deres kultur og sivilisasjonen generelt.  Vi trenger å vite opprinnelsen og karakteristikker av selvorganiserings- prosesser i biosfæren, som har skapt en mann. Vi vet allerede mye. Vi vet at perioder med ro erstatter uungåelige katastrofer som er direkte utvikling til nye kanaler.

«Mowgli ville ikke blitt en mann: Fenomenet av den åndelige verden er effekten av evolusjonær utvikling, ikke biologisk, men sosial. Jeg vil spesielt analysere et eksempel som Mowgli og forklare hvorfor han aldri kunne bli en mann. Kunne Freud forstå dette?

«Mangfoldet i samfunnet: Det er viktig å forklare fenomenet multikulturalisme som en garanti for stabilitet i samfunnet, som en analog av biologisk mangfold. For dette formålet er det praktisk å bruke eksempelet med Rousseaus argument og vise hvor han hadde rett og hvor han tok feil.

Kategori: Nyheter, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Den kinesiske visdommen snakker om to krefter, yin og yang, som representerer det negative og det positive, eller den kvinnelige og mannlige begynnelsen. Er dette på noen måte koblet til kabbalismens begreper? Hvor kom disse forestillingene fra?

Svar: Dette er åpent for alle, vår verden består av to motstående krefter som manifisteres i alle områder og på alle nivåer. Deres balanse definerer objektets tilstand og nivået definerer sin essens, uttrykt i den uorganiske, organiske, animale, eller menneskelige natur. Alt avhenger av sammenhengen av de motsatte kreftene i systemet og deres sammenkobling. På det uorganiske nivået, er balansen uforanderlig, på det organiske blir den dynamisk og begynner å endre seg. På det animale og menneskelige plan øker denne dynamikken.

Det som vise kinesiske menn oppdaget for tusenvis av år siden, er sant. Gjennom historien har det også blitt oppdaget i andre deler av verden. Dette har imidlertidig ingen relasjon til åndelighet. Dette handler om fenomener i vår verden, tilgjengelig ved eksperimenter ved hjelp av tradisjonell vitenskap som er basert på intensjonen for å motta.

På en annen side er den åndelige intensjonen for giverviljens skyld. Den er helt løsrevet fra våre beregninger, fra vår natur. Her spiller kabbala rollen som et middel, et instrument, en «ènhet» som lar en person heve seg fra mottakerens virkelighet  til virkeligheten av giverglede. Kabbala forklarer oss hvordan vi passerer denne grensen mellom å motta og å gi, og så videre. En persons sjel vil lære ham, siden han allerede vet hva det handler om.

Det finnes ingen annen metode som er i stand til å implementere denne transformajonen, denne inversjonen i en person for å få han til å krysse over Rubicon. Jeg kan ikke alene ødelegge min naturlige egoisme inni meg, men kabbala gir meg muligheten til å tilkalle ekstern kraft, som vil forandre mitt ego til givervilje for at jeg kan sette min nabo høyere enn meg selv og dette betyr å gi ham glede.

I dag betyr ikke naboen noe for meg for å si det mildt. Ikke engang å snakke om hatet eller egoistisk bruk av han. I virkeligheten er det hat som blir til kjærlighet, og jo mer det finnes av det, jo mer kjærlighet er den i stand til å dele ut. Bortsett fra kabbala finnes det ingen andre midler i verden med dens hjelp vi kan påkalle styrken ovenfra, som vil forandre vårt syn på ting.

«La oss hjelpe hverandre» foreslår de entusiastiske velgjørere og vi må passe på så vi ikke vil bli plassert i samme bås som dem. I motsettning til dem er vi ikke utopister. Tvert i mot, vi sier at menneskets natur er dårlig. På de runde bord opplever vi behovet for enhet for et øyeblikk og oppdager straks at vi ikke kan eller vil det.

Da ankommer vi de to ytterpunkter: På den ene siden er det verdt for oss å forenes, men på den annen side er vi ikke i stand til å gjøre det. Så hva gjør man? Dette er det ekte/viktige/virkelige spørsmålet, og vi har har enda til gode å komme frem til dette spørsmålet.

Vi forklare det litt etter litt i den grad folk er i stand til å motta og bære/tåle det. Vi sier ikke at det er umulig å forene med våre egne midler før de kan se det selv. Vi vil senere måtte bringe inn noen endringer i vår praksis, i de felles arrangementer, seminarer, runde bord, utdanningssystemer og integrert utdanniing og oppvekst. Gradvis vil vi utvikle metodikken.

Det finnes ingen annen vei for verden og det kan ikke være noen. Uansett hvor kjennt Yin og Yang er vil det ikke gi oss løsningen. Men den kan bli brukt som et startpunkt for vår formidling i Kina.

Fra tredje del av den Daglige Kabbalah Leksjon 7/15/12, studiet av Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den integrerende (helhetlige) metoden kommer fra kabbala. Den forklarer alt basert på det øvre systemet som overvåker menneskeheten.Alt som skjer forklares med en klar kabbalistisk, vitenskapelig og streng terminologi, med formler, grafer, osv. Menneskets – og hele naturens ego, den uorganiske, organiske og animalske naturen, samt det menneskelige samfunnet – utviker seg under innflytelse av en bestemt energi.

Denne utviklingskraften er energien som aktiviserer naturen. Vi kan kalle den skaperen, fordi den skaper og gir liv til stadig nye tilstander hos oss og arbeider i oss. Det er den indre energien som driver vår egoisme.

Innen kabbala, utforskes alle disse handlingene, reglene og lovene, den gjensidige relasjonen mellom vår egoisme og energien som influerer den, på veldig klart og vitenskapelig grunnlag. Ulike sammenkoblinger er konkludert og beskrevet, fra tidenes morgen. Og iløpet av millennium ser vi nøyaktig hvordan det fungerer.

Alle som er opptatt av kabbala, begynner å fornemme dette systemet og ser det i ren cerebral sammenheng: hvordan alle våre «tannhjul» henger sammen, hvordan alle snurrer rundt og hvordan vi er nødt til å forandre oss.

Vi kan, imidlertid, ikke tilby massene dette systemet. Ikke alle kan bli fysikere, kjemikere, eller biologer. Alle har sin egen nisje og sine egne anlegg. Vi kan derfor ikke undervise folk i kabbala. For det første, fordi de ikke har noen interesse for det – og for det andre, nytter det ikke å undervise noe til noen som ikke er predisponert for det internt.

Hva ville skje, f.eks, hvis en fysiker, uten noe ønske og indre driv for å danse, plutselig begynner på dansekurs? Hvordan blir resultatet? I beste fall ville han bli istand til å gjennomføre noen dansetrinn, men det blir aldri en ballettdanser av ham. Det samme gjelder her. Det er ingen vits i å undervise noen i kabbala, om de ikke har noe ønske om å lære om systemet som styrer verden, menneskeheten og hele naturen.

Det er et system, en skjult naturkraft. Den er skjult for oss, bare fordi vi ikke befinner oss på nivå med den. Det er nivået av felles, gjensidig forbindelse, der alt individuelt forsvinner og blir felles og samlet.

Om vi forbereder folk på dette, vil de begynne å fornemme det. Men er de i utgangspunktet ikke predisponert for det, underviser vi dem i alminnelige integrerende kurser. Vi inkluderer selvfølgelig ikke noe om det indre systemet i undervisningen. Da vil de anse oss som mystikere, eller som en del av New Age bevegelsen. Ved å føre dem sammen og gjennomgå samholdsseminarer med dem, baner vi veien for dem til å føle hva som skjer når mennesker samler seg og hva resultatet av samhørighet er. Vi sier: «Legg bare merke til de nye sinnstemningene og tilstandene dere gjennomgår sammen. Et visst fellesskap utvikler seg. Nye tanker og ønsker, som ikke tilhører noen spesifikt. De dukker opp som en konsekvens av informasjonsutvekslingen mellom dere, som resultat av og belønning for samhørigheten dere mellom. Denne felles energien, en felles tanke, forèner dere og samler alle de individuelle målsettingene. Det er den neste innlemmede fasen.»

Og nå, i den innlemmede fasen (som vi selvfølgelig tilnærmer oss gradvis, i henhold til hvordan man utvikler seg gjennom seminarene), «La oss prøve å fornemme hva dette fellesskapet, denne energien, er. Hva om vi forsøker å se hele verden gjennom det og ser at den er en samlet helhet? Hvis jeg er et harmonisk menneske, hvordan vil denne verden se ut for meg?»

Og når jeg ser verden gjennom de felles innlemmede linsene, istedet for gjennom de egoistiske brillene mine, begynner jeg å se at verden i virkeligheten er ett samlet maskineri, et analogt system – og at alt i den er lenket sammen. På samme tid så jeg annerledes på det hele og hadde det bare travelt med «å dra teppet til meg selv». Og ved å ta for mye, forårsaket jeg så stort press at jeg måtte bruke alle mine krefter for ikke å miste det. Hele livet mitt var under enormt press av å ikke miste dette «teppet».

Men om jeg hadde sett annerledes på verden, ville jeg ha sett hvor lett det er å gi opp «teppe-enden» min når jeg samarbeider med andre. Ingen vil prøve å ta det fra meg, for vi er alle dekket av det samme «teppet» og ingen mangler noe. Når vi innser dette systemet, la oss alle bli enige om å godta det. Uansett, vil det tvinge oss til å innlemme oss. Men da blir det med makt, gjennom smerte og lidelse – istedet for at vi bevisst realiserer det.

Slik avanserer vi med vårt aktede publikum og endrer dem gradvis.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 29/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kabbala disseminasjon, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I denne virkeligheten er vi forbundet til fysiske kropper og for oss virker det som om vi har fri vilje, uavhengighet og at vi stiller spørsmål og får svar. Men senere oppdager vi at vi simpelthen stod foran et speil og at det ikke var noen andre der. Egenskapene mine synes å være som menneskeheten, som en enorm verden rundt meg, som det ser ut som om jeg bearbeider.

Vi må derfor forstå at det vi gjør mot andre, gjør vi egentlig mot oss selv. Det kommer ikke bare tilbake til deg som en sprettball. Du utfører det direkte mot deg selv. Alt det du ser rundt deg, er dine egne egenskaper utstrakt utover.

Og dette er den eneste muligheten du har til gradvis å oppdage deg selv. For om vi kunne oppdage inni oss det samme ønsket som skaperen skapte oss med, ville vi konstant stå fast i det. Vi ville ikke ha prøvd å utforske det, men gripe fatt i det som noe godt og vår eneste tanke ville vært hvordan vi kunne oppfylle det. Vi ville hatt omsorg for det, som en kjærlig mor som ikke har andre bekymringer enn at barnet hennes skal være godt i hold og sunnt. Hun kritiserer ikke barnets personlige egenskaper.

Derfor befinner vi oss i denne spesielle virkeligheten. Det sies, «Et menneske er en liten verden» – og alt som er på innsiden ser det for seg på utsiden. Hele virkeligheten omkring deg er deg, deg selv, motsatt, som om det var tømt utover. Og nå, siden du ser all eksistens som om den er utenfor deg selv og forholder deg egoistisk til den, kan du med alle de egoistiske egenskapene du har, forsøke å oppnå kjærlighet.

Resultatet er at alt skaptes med korrigeringen som mål. Om du fortsatte å ha alle disse egenskapene iboende i deg, ville du aldre kunne oppdage dem og korrigere dem. Og da ville du ikke mottatt noe Kli (beholder) til å avdekke skaperen i. Men siden alt dette viser seg utenfor deg, er du istand til å se og klarlegge forholdet ditt til det, å oppdage det 613 ganger kraftigere og på den måten å oppdage skaperen. Inni deg selv, kan du bare oppdage «punktet i hjertet».

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/7/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan blir forbindelsen, eller kontinuiteten, mellom leksjonene og de påfølgende seminarene på kongressen i Kharkov? Kommer de til å følge vanlig protokoll, eller ikke?

Svar: Det kommer an på deltagerne der.

På den ene siden ønsker vi at folk får en viss informasjon og kunnskap fra leksjonene. Seminaret, derimot, handler vanligvis ikke om kunnskap, men om følelser. Derfor bør vi forène kunnskap og følelser på en måte som gjør at de gjensidig utfyller hverandre.

Men i prinsippet avhenger alt av publikum. Derfor ønsker jeg å motta spørsmål, forslag og ønsker fra våre venner. Det vil gjøre meg istand til å se hvilket samsvar av kunnskap, forståelse og fornemmelse jeg må ha og i hvilken grad mennesker i Russland i dag oppfatter informasjon følelsesmessig og intellektuelt.

Når jeg har en kongress i Europa, for eksempel, er jeg nødt til å bruke intellektet på en heller kjølig måte. Men gradvis blir folk så involvert at innen kongressen nærmer seg avslutning, snakker jeg allerede med hensikt om å samle dem – og alt utvikler seg fantastisk.

Jeg lurer på hvor lang tid vi kommer til å trenge på kongressen i Kharkov for å oppnå en gjensidig sinnstemning og skape et felles felt? I dette felles feltet vil vi føle dets sentrum, dets varme, dets gjensidighet, tilsynekomsten av nye bølger i det, der vi allerede begynner å fornemme noe høyere enn vår psykologi. Vi vil fornemme vår samhørighet, våre sinnstemninger – det som eksisterer uavhengig av oss og ikke bare er mellom oss – men over oss.

Det er til denne tilstanden jeg ønsker å lede deltagerne, slik at de begynner å føle at når mennesker påvirker hverandre riktig, vil et informativt, styrende felt dukke opp – og om en forsøker å vedbli innenfor det, begynner det å kommunisere med en fra den andre siden. Da vil en gradvis begynne å arbeide for å avdekke og fornemme det mer – og det er avdekkelse av skaperen. Skaperen er en energi – et eneste enormt felt som styrer oss.

Fra den virtuelle leksjonen, 8/7/12

Kategori: Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Østens folk, som f.eks. kineserne, påstår at de allerede kjenner sannheten, uten at det faktisk er sannheten. Hva kan gjøres med det?

Svar: Det sies: «Visdom blant nasjonene – tro.» Poenget er at alle kulturer og religioner omtaler vår egoistiske virkelighet og forsøker å introdusere en metode for å hjelpe oss å unngå lidelse i livet – vårt ego – og som vil sørge for en løsning på de nåværende problemene og håp for det neste livet, selv om dette ikke uttrykkes så mye i den kinesiske kulturen. Men religioner og andre kulturer har utviklet enestående metoder, ved å anvende kabbalistiske idèer.

På den ene eller andre måten dreier det seg om egoistiske metoder, om hvordan vi lever og håper på et bedre liv nå og etter døden. Ingenting av dette handler om å endre den menneskelige naturen. Ingen metoder etterlyser og setter som sitt mål å elske andre som seg selv. Det er dette som gjør kabbala ulik andre metoder og det er den eneste metoden som taler om å endre mennesket ved å anvende den øvre kraften og forklarer hvordan man gjør det. Alle andre middel er innestengt av vårt ego – og anvendelse av dem er som å dra deg selv opp etter håret fra en myr.

Hver metode er dessuten egnet for folket den ble laget for. Jeg antar at det er umulig å forstå Confucius hvis du ikke er kineser. Læren hans er veldig dyp, men andre folkeslag ser på den som noe overfladisk, siden den ikke egner seg for deres natur og karakter.

Det er ingen tilfeldighet at der er sytti røtter for sytti folkeslag. Hver nasjon har sin egen spirituelle rot, som i vår virkelighet føder sitt avtrykk. Det er roten til alle ulikheter, inkludert den kulturelle. Man ser at opera er for italienere og man kan knapt tenke på spanjoler uten tyrfekting. Spesielt innenfor filosofien merkes det. Det er umulig å forstå Dante, om man isolerer ham fra kulturen og tidsepoken han var en del av.

Vi bare later som om vi forstår historiens mesterverker. Kan jeg virkelig lære japansk filosofi uten å være japaner? Jeg vil bare ikke være istand til å føle og gå i dybden av den. Jeg kan bare studere og oppfatte de tørre bokstavene. Ikke dens ånd.

Jeg kan ikke forstå Confucius, fordi jeg internt ikke er konstruert som ham. Jeg kan heller ikke forstå de innfødte amerikanske indianerne. Jeg kan besøke dem og imitere dem eksternt, men jeg kan ikke forbinde studiene med sjelen min.

I beste fall kan jeg føle et annet folkeslag. Men jeg kan ikke være del av roten deres. Derfor er vår virkelighet så full av tøv. Vi har kastrert oss selv og nektet oss det interne fyllet fra rike kulturer og dype filosofiske forståelser, ved å bare la det eksterne bli igjen.

De sytti røttene opprettholdes til Gmar Tikkun (korrigeringens avslutning). Kun da vil de forsvinne inn i den generelle Keter. Derfor har vi ingen gjensidig penetrering og forståelse, bare tørre doktorat avhandlinger. Vi finner ikke et gram av sannhet i dem.

Også moderne kinesere ser på Confucius fra en viss avstand. De forstår ham heller ikke i dybden. Men de kan fortsatt på en måte se seg selv i forbindelse med ham og forbinde seg med roten sin. Ingen andre er istand til det.

Vi er nødt til å forbinde oss i gjensidig kjærlighet over alle våre røtter, uten å blande dem. Kilden til de sytti røttene er  Zeir Anpin, men selv ikke der blandes de. De forbinder seg ved hjelp av Masach (skjermen). I det spirituelle overholdes alle ulikhetene. De til og med vokser mens de går oppover, siden egenskapene våre blir mer kraftfulle. I førstningen er vi nær hverandre og man merker knapt noen forskjell. Senere splitter de spirituelle nivåene seg som en kjegle, siden «den som er større enn sin venn har større ønsker». Vi forbinder oss gjensidig over det, over alle detaljene vi oppfatter.

Du spør hvordan vi gjør det? Når jeg setter dine ønsker over mine og du setter mitt ønske over ditt, begynner jeg å fatte læren til Confucius – og du begynner å fatte læren til Moses. Men for å gjøre det, trenger vi en Masach – og først må vi arbeide sammen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/7/12, «The Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →