Baal HaSulam, «Exile and Redemption» (Eksil og befrielse): Og på grunn av at de gjorde det, smuldret nasjonens krefter: noen fulgte kongene og de selvopptatte offiserene – og noen fulgte profetene. Og denne atskillelsen fortsatte til ødeleggelsen.

De dannet korrupte samfunn av dette slaget og ble til en stor sekt som kalltes «Tsdokim». Det var de velstående og offiserene, som fulgte sine egoistiske ønsker, i motsetning til metoden av Torah. Og de nedkjempet Prushim og brakte det romerske keiserdømmets styre over Israel. Det var de som ikke ville ha fred med de myndige, slik våre lærde foreslo fra Torah, til bygningen var ødelagt og Israels ære var i eksil.

En kabbalist studerer ikke historie på et universitet. Hans rekkevidde innbefatter hele systemet ved å heve seg over begrensningen av tid. For ham er «tid» en sekvens av hendelser. Han ser forfallets spirituelle årsaker og resultatet av dem i grenene til denne virkeligheten; han ser sakens gang.

Slik vi fornemmer det, er historie en samling av antakelser og teorier basert på ulike kilder og arkeologiske funn. Kabbalistene snakker om Israels nasjon som ble dannet av Abrahams disipler som forlot det gamle Babel og tilegnet seg den kabbalistiske metoden, mens en filosof kan påstå: «Absolutt ikke! Læren om kabbala stammer fra middelalderen». Hva kan man gjøre? Alle begrenses av dybden på det virkelighetsperspektivet de har.

Vi har til gode å ikke kjenne til den spirituelle nedstigningen, lang og smertefull som den var. Folk prøvde å stå imot den; der var store problemer. Der var kriger – og hver krig var for å holde fast ved den altruistiske intensjonen. Folk forstod hva det var som stod i fare: Enten er du nær skaperen, som vil si at du er et menneske – eller så er du bare et dyr, som eksisterer et visst antall år, som eselet som bærer deg.

Forfallet var vanskelig for alle, inkludert de velstående og de høye offiserene som forlot kabbala. De forstod hva det var som skjedde, men klarte ikke å beseire egoet sitt; de greide ikke å motstå det. Et menneske ble trukket nedover, akkurat som en kanin som hypnotiseres av slangens øyne og spaserer rett inn i gapet på den.

Når en slik nedtur finner sted, ser du hvordan egoet ditt fungerer på deg. Du innser at du er svak og maktløs, du ser hvordan du faller sammen – og du kan ikke gjøre noe med det. Bare omgivelsen kan hjelpe deg. Bare lyset som kommer gjennom den.

Så tiden for nasjonens spirituelle forfall var ikke enkel. Det som skjer her er ikke en fullendt ondskap, der de ikke vil gjøre noe for å anstrenge seg. Det var et generelt forfall, som innbefattet kabbalistene som også fallt ned – men fortsatte å holde fast ved giverintensjonen.

Forløpets mål var å kunne definere for oss selv nøyaktig hva den altruistiske intensjonen av Lishma betyr – og virkelig å holde fast ved den. Hele poenget er å studere for sin egen korreksjon – og ikke for noe annet.  Følgelig er «budene» en korreksjon av ønsket mitt, som er sammensatt av 613 deler. Torah er prinsippielt lyset som kommer og virkeliggjør disse korreksjonene. Jeg bare forbereder meg for dem – og skaperen fullfører dem for meg. Gjennom de korrigerte ønskene mine oppdager jeg så skaperen, den ene, unike kraften.

Holdningen min til studiet, min riktige intensjon, er hovedsaken. Det var dette krigen mellom de to partene handlet om.

I dag trenger vi å reise oss fra sammenbruddet. Hele oppturen fullføres kun gjennom klarleggingen, ved å finne ut hva Lishma betyr, hva menneskets rolle er, målet for livet, dets mening. Her ligger hele forskjellen: Enten studerer jeg for å vite mer og for å bestå eksamen – eller så anstrenger jeg meg for å tiltrekke meg lyset som endrer.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 28/8/12, «Exile and Redemption»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Israel - Inga kommentarer →

Å nærme seg skaperen er godt – og å distansere seg fra skaperen er ondt. Vi må derfor peile oss inn og fornemme alt kun på denne måten. Gjennom dette systemet av koordinatorer (god, ond), der vi nærmer oss eller distanserer oss fra skaperen, bør vi fornemme livet. Da vil du se hvor raskt du får en helt annen følelsesstruktur, en ganske annerledes vurdering av verdier, som om det var et helt annet språk.

Derfor, uansett hva som skjer, må du evaluere alt i henhold til om det er nærmere eller lengre borte fra skaperen. Etter at du har evaluert, sjekker du deg selv. Når du nærmer deg skaperen, føler du deg god – og når du distanserer deg, føler du deg ond, eller ikke helt der ennå.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend«, 19/8/12, Seminar 7

Kategori: Kongresser, Min likhet med skaperen, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi har her en form for uoverensstemmellelse: på den ene siden bør jeg ikke be skaperen om å fjerne en forstyrrelse, når den oppstår. På den andre siden må jeg, på dette materielle nivået, gjøre alt i min makt for å finne en løsning. Hvorfor er det slik?

Svar: Det er ikke lett å forstå. Det finnes internt arbeid som korrigerer et menneske; det refererer til ens indre fornemmelser. Samtidig påkreves ekstern handling for å fikse problemene, når de dukker opp i den eksterne virkeligheten.

På grunn av dette, utfører det ekstern korreksjon. Og siden verden, i sin helhet, ikke eksisterer, er alt dette ens egne ønsker. Vi må forstå at når vi støter på vanskeligheter i det ytre, må vi gjøre vårt beste for å ta hånd om dem. På samme tid må vi arbeide internt og fortsette å korrigere vårt forhold til skaperen.

Når det gjelder innflytelsen de eksterne hindringene har over oss, må vi heve oss over dem ved å anvende «tro over fornuft». Men siden de kommer til oss gjennom den ytre virkeligheten og forårsaker en viss skade, er vi nødt til å løse de materielle problemene ved å anvende jordiske metoder som står til vår disposisisjon. Vi må, altså, samtidig handle på begge nivåer; internt og eksternt. Dette kalles «perfekt arbeid».

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/8/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I kabbala kjenner man til det fakta at vi befinner oss i èn konstant tilstand. Det er kun vår følsomhet og vår oppfattelse av tilstanden som endrer seg.

Hvordan kan vi forbedre denne følsomheten? Dersom jeg kunne tilføye mine venners følsomhet til den følsomheten jeg selv fikk i dag – det vil si; til punktet i hjertet, om jeg kobler hjertet mitt sammen med deres hjerter – vil det være nok til at jeg begynner å fornemme den sanne tilstanden jeg er i.

Hvordan kobler vi hjertene våre sammen? Våre forsøk har desverre ikke ført noe sted. Vi adresserer denne forespørselen til skaperen, til lyset. Jeg gjør gjentatte forsøk, men til ingen nytte.

Hvorfor? Fordi vår holdning til dette er egoistisk. Hele tiden ønsker vi å ta imot, å forsterke følsomheten vår overfor den virkeligheten vi er i – men fra den ser vi bare et lite, blekt bruddstykke.Vi ønsker å utvide våre egoistiske egenskaper og suge inn den øvre virkeligheten.

Vi burde ha en annen holdning. En riktig holdning til forbindelsen mellom oss, til fornemmelsen av den øvre virkeligheten, er basert på takknemlighet.

Takknemlighet! Enhver menneskelig handling, uansett hva det måtte være, bør starte med det. Man sier at selv om et skarpt sverd heves over hodet ditt, må du allikevel takke og standhaftig håpe at det er til det beste. Da bearbeider lyset deg, så alle slike kritiske tilstander gir deg en riktig holdning overfor den øvre styrelsen.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 19/8/12, Seminar 7

 

 

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Oppfattelse, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det siste seminaret var vanskeligere enn det vi hadde tidligere, fordi du istedet for å stille et kort spørsmål, leste en hel paragraf fra en artikkel og bad oss om å diskutere den. Men det var absolutt ikke klart hva det var vi skulle diskutere.

Svar: Jeg gjorde det med vilje, for å tvinge dere til å snakke fra hjertet, ut fra følelsene. Dersom dere følger meg gjennom følelsene når jeg leser, behøver dere ikke å huske spørsmålet og tenke. Dere simpelthen føler og sier noen ord om det. Det er nok!

Det er akkurat hva jeg ønsket å oppnå; å lede dere til følelsesmessig å trenge inn i teksten, så vi sammen kunne føle hva som skjuler seg i den bak ordene. Når vi prøver å følge fornemmelsene som kommer etter ordene mine og ikke leter etter svaret intellektuelt, da fungerer det.

Jeg vil ikke at dere skal diskutere gjennom intellektet, men at dere begynner en forbindelse dere imellom gjennom inntrykkene dere fikk og ordene dere hørte. Der fantes en viss følelsesmessig utvikling i hver paragraf. Og sammen måtte dere finne det omfattende inntrykket dere fikk fra det. Å bygge en felles Kli (ønske, beholder), vil si å komme til et inntrykk som deles.

En gruppe er generelt sett et delt inntrykk i atskilte Kilim, ønsker, som forbinder seg for å kunne fungere sammen. Når de er rede for dette ene, delte inntrykket, da avdekkes det i dem.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/7/12, «The Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Handlinger utført med tanke på å knytte oss sammen, dikteres av det fakta at de gleder oss. Det er en større nytelse enn det vi får av noen andre aktiviteter. Vil dette si at vi er som roboter, med bare et pluss og et minus?

Svar: Det gjør ingenting. Vi må overhodet ikke avstå nytelser! Kabbala forbyr en slik holdning! En som overlagt avstår fra nytelse kalles «Nazir». Det betyr; en som begrenser seg selv. En som velger det, går imot naturens plan – siden naturens mål er å føre oss til absolutt glede.

Ved å heve oss over vår egoismes rammeverk, ved å ønske å heve oss over den, mot den, åpner vi opp for enorme sjanser til å motta fornøyelse. Vår egoisme begrenser evnen til å ta imot fornøyelse. Hvor mye kan du spise, eller drikke? Hvor lenge kan du danse? Alt har sin begrensning.

Ved å heve oss over det egoistiske feltet og inn i det eksterne, avdekker vi uendelighetens virkelighet. Hva betyr ordet «uendelighet»? Det er et ønske som ikke begrenses av noen ting. Det er akkurat dette vi må finne.

Hvorfor kalles læren vi studerer Kabbala? Den lærer oss hvordan vi når maksimal, ubegrenset, evig fornøyelse og hvordan man oppnår en fornemmelse av evigvarende eksistens innenfor alle utgangspunkt og retninger. Så når vi studerer og befinner oss sammen med gruppen, må vi overhodet ikke ha selvbegrensning som mål. Absolutt ikke!

Man må kun ha tanke for hvordan man forbinder seg med andre. Om du samtidig har lyst til å spise ti middager, eller å fornøye deg selv på andre måter, er det fritt fram. Ingen forbyr deg å ta del i fornøyelse. Det som virkelig betyr noe, er hvor hodet ditt er. Det er det viktigste.

Det finnes asketer som begrenser seg selv, med dietter og ting som er mye værre enn det. Hva så? De tar ikke livet av seg ved å gjøre det, men føler seg heller stolte og viktige: «Se hvor god jeg er!»

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 16/8/12, Åpningsleksjon

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er de manges bønn? Er det når vi har ett behov, eller når jeg ikke har en eneste tanke for meg selv, men kun tenker på gruppens ønsker, på verden?

Svar: De manges bønn er når dere klarer å knytte sammen alle skapningers ønsker i forespørselen og løfte dem til skaperen, for å gi ham en mulighet til å avdekkes som resultat av dette i sin glede.

Spørsmål: Hvordan oppnår jeg dette?

Svar: Du forsøker å fornemme dem, å gå ut fra deg selv og begynne å fornemme dem. Da opptar du deres ønsker inni deg selv. Du behøver faktisk ikke å dekke hele verden og fornemme absolutt alle. Det vil komme i etterkant, fordi du på denne måten vil oppfatte dette eneste ønsket. Lyset vil påvirke deg og vise deg det, slik at følelsene dine blir vekket. Inntil da, forsøker du, så mye du kan.

Dette er tidskrevende arbeid, siden forberedelsesprosessen tar lengst tid og er mest vanskelig, fordi vi arbeider i mørke. Men da vil alle nivåene ha sine egne spesielle innganger og utganger, interne prosesser, analyser og synteser av alt jeg gjør, realiserer og fornemmer fra andre.

Denne inkluderingen av alles ønsker inn til meg selv, er det som kalles giveregenskap: når jeg begynner å fornemme andres ønsker som mine egne. Ønskene er det samme som motivasjon for skaperen. Og om den ikke er der, gjør det ingenting. Når jeg begynner å forbinde meg med andre, først i gruppen, begynner jeg å fornemme innenfor gruppen at de higer mot skaperen, selv om de ikke skjønner det og ikke vet det. Jeg begynner å skjelne og fornemme dette ønsket overalt: i mennesker, dyr og planter. Livsønsket er tross alt også en lengsel etter skaperen, etter lyset.

Fra Kharkov Kongressen, «Ascending to Unite», 18/8/12, Leksjon 5

Kategori: Bønn, Felles sjel, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Under seminaret må hver gruppe, hver sirkel, komme fram til et spørsmål som de ønsker å stille. Diskuter det, kom til den tilstanden der dette virkelig er et viktig spørsmål for dere, det mest viktige, som alle er hjertens enige om at de ønsker å klarlegge og at dette er akkurat det spørsmålet dere ønsker å stille.

Ikke overgi dere til vennene, slik vi vanligvis gjør og sier: «De er fantastiske, de er store, de vet bedre, jeg bøyer meg for det jeg hører fra dem.» Her gjelder det motsatte: «Nei, jeg føler at min mening er viktigere.» Jeg ønsker å fengsle dem i min mening, heller enn i vårt felles arbeid. Så her finnes overhodet ingen kapitulasjon, men heller det motsatte, realiseringen av den mest innlysende bønnen, dens høydepunkt: det vi virkelig må be om! Og den må innbefatte følelse og intellekt. Den må være en kombinasjon av alt vi virkelig trenger.

«Tygg» på det. Analyser hva det er dere ønsker å be om. Gjør som i eventyret: Dere har fått ett ønske; det virkeliggjøres med èn gang dere sier det!

Etterpå vil vi prøve å lytte til og muligens å forène disse ønskene. Vi skriver dem ned, samler dem, forsøker å finne ut hva de har til felles og dette blir allerede en samlet bønn.

Det viktigste er å uttrykke seg kortfattet, konsistent og klart, slik at det bare er hjerteskjærende!

Først av alt må vi bare varme opp hjertene, slik at de blir ømme, smelter og forèner seg til ett. Da er det mulig å komme fram til en felles plattform om hva det er som er det viktigste for oss.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 17/8/12, Seminar 3

 

 

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

1. Skjenk oss styrke til et fullendt ønske om samhold og giveregenskap. Gi oss ønsket om samhold og giveregenskap.

2. La oss forène oss, iallefall til ett svar på spørsmålet.

3. La oss se roten bak ordene. La oss se at vi alle faktisk har det samme ønsket.

4. La oss komme til det samme ønsket, til èn forespørsel.

5. Skjenk oss den rette bønnen og styrke til å løfte den.

6. Skaper, skjenk oss styrke til å komme til den bønnen som kan hjelpe deg til å avdekkes for hele menneskeheten.

7. Vi ber om et samstemt ønske i hjertet for å avdekke skaperen.

8. Vi ønsker å ankomme bønnen som er forut for bønnen og fornemme punktet der vi må gjøre en innsats.

9. Vær så vennlig å hjelpe oss til å forstå hva samhold er.

10. Vær så vennlig å hjelpe oss til å føle en forènt, felles bønn, et samlet ønske, et samlet behov.

11. Vær så vennlig å hjelpe oss til å avdekke det sanne ønsket.

12. Vi krever at skaperen skjenker oss ønske om å be for andre for å løfte MAN for å  nå korreksjonens avslutning.

13. Vi krever å slå på lyset!

14. Skaper, gjør oss verdige til å be om en samstemt bønn.

15. Skaper, skjenk oss et ekte ønske og styrke til atter å bli til èn sjel for å tilfredsstille deg og føre verden mot korreksjon.

16. Skaper, vær så vennlig å skjenke vennene de manges bønn.

17. Skaper, lær oss å be riktig, for å kunne se deg i de andre.

18. Hvordan kan vi ankomme bønnen som er forut for bønnen, uten forutgående slag, på den gode måten?

19. Hvordan kan vi lære å nå denne tilstanden, denne bønnen, som fører til hengivenhet overfor skaperen?

20. Lær oss å alltid be.

21. Vi ber om å forènes.

22. Samle alle våre bønner til èn, slik at den høres unisont.

23. Vi ber skaperen om å skjenke oss muligheten til å forène våre ønsker og til å styrke kraften bak dem slik at mennene fornemmer det og forèner seg.

24. Vi krever å nå en samlet bønn.

25. Vi ber i henhold til vår tilstand, om at vår intensjon konstant må fokusere på skaperen, at skaperen konstant befinner seg over alt og står bak alt.

26. Vær så vennlig å hjelpe oss til å komme sammen nå til den riktige bønnen.

27. Skjenk alle lyset for å erfare ett ønske som kan hjelpe oss å bli lik skaperen.

28. Vår himmelske skaper, Kongen over alle konger, vis deg for oss.

29. Skaper, la oss alle, hele verdens Kliet, korrigere èn samlet bønn og hjelp oss til å avdekke deg.

30. Skaper, vi ber deg, gi oss et storslått nytt Kli med giveregenskap! Skjenk oss korreksjonens lys! Jeg takker deg, skaper, fordi du hørte min bønn!

31. Åpne portene for himmelens bønn.

32. Skaper, skjenk oss ønsket om å forène oss og nå en samlet bønn.

33. Vi ber om det riktige ønsket, for ønsket avgjør alt.

34. Skaper, gi oss styrke til å føle kjærlighet og giveregenskap for vennene, som for en selv, 24 timer daglig.

35. Skaper, skjenk oss et så sterkt ønske om samhold og av en slik egenskap at det blir til ett for alle.

36. Vi ber skaperen om å gi vennene styrke til å forène seg og til å påvirke og bli som ham.

37. Vi ønsker at det riktige ønsket må tilerve seg spiritualitet og ber skaperen om tidlig oppnåelse av målet.

38. Skaper, vi ber om å forène våre punkt for å kunne heve oss og lær oss den riktige bønn.

39. Vi krever avdekkelse av skaperen mellom oss og ber ham om å lede oss til å velge den mest optimale måten. Skjenk oss styrke og tro til å stole på den øvre ledelsen og til å godta alle tilstander vi må gjennomgå langs veien.

40. Vi ber om å føle frykt for mangel på ønske om å forène oss for å kunne fornemme deg!

41. Skaper, skjenk oss ønske om å forène oss!

42. Hva nøyaktig er det aller første ønsket for å begynne å bevege seg i retning av spiritualitet?

43. Vi ber om ønsket om å forène alle for å avdekke skaperens lys.

44. Skjenk oss ønsket om å ønske å forène oss.

45. Skaper, la oss føle din kjærlighet og lær oss å elske. Og om dette ennå ikke lar seg gjøre, skjenk oss styrke til å handle som om vi allerede elsker. Gi oss styrke til å leke kjærlighet.

46. La oss føle et samlet ønske.

47. Som et hjelpemiddel for en ekte bønn, ber vi deg om å gi oss følelse av betydningen av vår nåværende tilstand og verdens tilstand.

48. Skaper, ta oss og før oss til giveregenskap.

49. Vi ber om samhold for å avdekke det sanne ønsket.

50. Herre, la oss alle kjenne deg og bli lik deg.

51. Skaper, vi krever at du skjenker styrke til mennene i verdens Kliet, slik at de forèner seg for å kunne løfte seg opp.

52. Vi ønsker at alle får oppnå partnerskap med skaperen i å avdekke lyset for denne virkeligheten, for å tilfredsstille skaperen.

53. Vi ber skaperen om å korrigere forbindelsen mellom oss og for at vi må føle verdens behov for vårt samhold.

54. Skaper, la oss glede deg.

55. Vi forespør, vi ber, til sist krever vi at skaperen skjenker styrke til dere, våre elskede menn, til å forènes, slik at de endelig leder oss til hans lys og kjærlighet. Dette ber vi om!

56. Skjenk oss det ønsket der vi avdekker din kjærlighet!

57. Skaper, vi ber deg om å forène oss til èn ènhet, slik at ditt lys, gjennom vårt samhold, kan føre hele menneskeheten til samhold.

58. Våre ti mennesker krever at skaperen avdekker det øvre lyset, i likhet med de ti kabbalistene som skrev Zohar, slik at våre ønsker om å avdekke skaperen står i resonnanse med det øvre lyset og avdekker det, uten å vente på 6000 år, men akkurat nå. Og dette er mulig!

59. Herre og skaper! Vi roper og krever, her og nå, skjenk oss et kraftig ønske om å avdekke deg mellom oss og om å forène oss i èn bønn om korreksjon!

60. Vi ber skaperen om at hele verden må bli fyllt av ham!

61. Skaper, vår himmelske far, skjenk oss styrke til å ønske ditt ønske!

62. Ta imot mine venners bønn og skjenk styrke til å be for dem!

63. Skaper, hjelp oss til å bli verdige din avdekkelse!

64. Gi oss styrke til å avdekke mangelen på ønske om å forène oss for deg, slik at dette blir vår største sorg.

65. Vi ber deg om å skjenke oss alle styrke og tro til å leke leken som åpner en ny virkelighet, der vi alle er forènet.

66. Skaper, skjenk oss ett samlet ønske om deg!

67. Vi ser foran oss, her og nå, en vakker brud som venter på sin brudgom. Og vi ber ham om å komme.

68. Verset: «Mor, far, jeg ønsker å bli som dere». Skaper, la oss fornemme alt det du fornemmer.

69. Vi løfter bønnen, som en eneste kvinnes ønske for mennene til å tiltrekke seg lyset, som vi vil kunne overføre til hele menneskeheten.

70. Skaper, skjenk oss styrke og giveregenskap, slik at vi kan gi korreksjonens lys til hele menneskeheten!

71. Vi krever korreksjon for mennenes samholds skyld.

72. Hva mangler vi i de manges bønn? Hvordan vinner vi skaperen, som kaster oss fra denne bønnen, som legger hindringer for oss i dette arbeidet? Nå og i dag!

73. Skaper, gi oss et sterkt ønske om å forène oss og lær oss å glede deg!

74. Vi ber om den rette bønn.

75. Skaper, led hele menneskeheten til deg med glede.

76. Alle fedres far, skjenk oss en reell mulighet til å be for vennene. Alt annet er vi istand til å gjøre.

77. Skjenk oss styrke til å være ærlige.

78. Skaper, la meg se hvem jeg er, slik at livet mitt blir til en forbindelse med deg.

79. Skaper, vi ber deg om å forène alle de som er istand til å forène seg nå og til å lede resten. Skjenk oss styrke til å vekke ønsket om å motta giveregenskapen.

80. Vi krever avdekkelse av giveregenskapen!

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 17/8/12, Seminar 3

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi hadde en veldig sterk kongress, med høy kvalitet, i Kharkov og gjorde et stort skritt forover. Det har fått alle gruppene våre rundt om i verden til å avansere. Vi følte universal deltakelse: Alle var sammen med oss, fra hele verden. Alle var koblet sammen. La oss håpe at dette vil føre oss til et høyere, sterkere og mer internt kontaktnivå, sammenlignet med det forrige nivået.

Det er klart at all denne suksessen ikke hadde vært mulig uten alt forarbeid og selvoppofrelse alle gjorde for å oppnå skapelsesmålet. Jeg tror vi har klart å fornemme det og virkeliggjøre det bedre. Jeg er takknemlig til alle deltakerne og er veldig stolt av dere. Jeg sikter til alle som organiserte og deltok på kongressen og følte hvor viktig dette skrittet forover var for oss. Jeg er glad for at alt gikk slik det gikk.

La oss håpe at vi fra nå av kommer til å fortsette å gå dypere inn i kontakten vår og at vi innenfor den vil avdekke hvordan alt avgjøres av vår bønn til skaperen. Selv om jeg nå henvender meg til dere, må vi fortsatt takke skaperen for at han leder oss, ledsager oss og avanserer oss mot seg, for at vi har en høyere energi som leder oss og for å ha gjort oss verdige framgangen.

Det viktigste jeg ønsket å formidle dere på denne kongressen er følelsen av at når dere befinner dere i en gruppe som diskuterer, lytter og danser innenfor konseptet av en «gruppe», da holder det dere oppe. Men i samme øyeblikk dere forlater dette konseptet, selv om dere fortsatt fysisk befinner dere i gruppen, vil dere umiddelbart henfalle i tanker.

Dere trengte å føle denne oppturen hver gang dere er sammen med vennene, som påvirker dere og dominerer hjertet og sinnet deres – og en nedtur, når dere av en eller annen grunn bryter forbindelsen med dem.

Vi trengte å få følelsen av hvor nødvendig det er å konstant være under innflytelse av omgivelsen. Ellers går du straks tilbake til animal tilstand. Jeg er bare menneskelig når gruppen styrer meg.

Disse to nivåene trengte å klargjøres for alle og hele timetabellen på kongressen førte mot dette målet. Om vi klarte å realisere det litt, må vi nå begynne å forsterke det: å forstå hvor ekstremt betydelig omgivelsens påvirkning er, som Baal HaSulam snakker om. Her ligger hele min frie vilje: i å styrke denne omgivelsen på alle måter jeg kan, ved å øke sårbarheten min.

Omgivelsen må bli sterkere og ha større innflytelse over meg. Vårt gjensidige ansvar må gjelde her: mitt, i forhold til holdningen min overfor dem – og deres, i forhold til deres holdning overfor meg – og alltid holde meg over de fysiske beregningene mine. Det vil føre oss til ydmykhet og sjelelig hengivenhet – tilstandene som fører til oppnåelse av målet.

Utdrag fra en samtale under et måltid, etter Kongressen i Kharkov, 20/08/12

 

Kategori: Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →