Spørsmål:  Vennene i gruppen har forklart hvorfor jeg trenger egoet. Men hva er egoet jeg føler ute på gata godt for?

Svar:  Alt dette er bestanddeler av sjelen din! Malchut, sjelen, eller menneskeheten… kall det hva du vil; alle er faktisk deg. Så hvem er alle de andre? De er alle sammen deler av deg, alt handler om deg.

Det betyr at det finnes en flerlags konstruksjon av syv milliarder, der alle individuelle sjeler sammenkobles – og istedet for èn flate, er resultatet en sfære. Så du trenger absolutt alt og alle. Derfor er en kynisk og respektløs holdning overfor noen i denne verden, et seriøst hinder for din spirituelle utvikling.

Faktisk er du nødt til å nå en tilstand der du oppfatter alle mennesker i verden, de fullstendig negative og de absolutt positive, som noe nær deg, som uatskillelige deler av deg. De er faktisk ikke noen. Med hensyn til deg er de marionetter og de fungerer bare for å sørge for den riktige bakgrunnen, slik at du kan komme nærmere skaperen.

Spørsmål: Jeg kan ikke fordra egoet mitt. Det er en nedarvet del av meg, jeg har ikke noe valg. Men jeg kan unnslippe andres ego, eller jage dem bort.

Svar: Hvor kan du se andres ego? Dersom du fornemmer det inni egoet ditt, hva er det i virkeligheten du føler? Det er ditt eget ego. Det synes som om verden består av massevis av mennesker, men til og med nå prater du kun med deg selv.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend», 17/8/12, Leksjon 2

Kategori: Egoisme, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I hvilken forfatning og med hvilken tanke er det best å gå til sengs?

Svar: Det har vi ofte snakket om. En bør gå til sengs med slike tanker at en våkner opp neste morgen med konseptet om at en hele tiden befant seg i hengivenhet til skaperen. Ikke så mye til gruppen, men til skaperen.

Det finnes et lite «men»: Om du samtidig tenker på gruppen og skaperen, vil alt bli tåkete for deg. Før du legger deg om kvelden, er det nødvendig å finne en personlig kontakt med ham – og sovne med den – for å kunne våkne opp med den.

Fra åpningsleksjonen, 16/8/12, Kongressen i Kharkov, «Uniting to Ascend»

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva ville du ønske til unge mennesker som er på vei til å starte familie, så de kan bygge glade og positive relasjoner?

Svar: Lykke er basert på en korrekt balanse mellom ønsker, følelser, fornuft og beregninger. Vi kan ikke utelukke noe og bygge den ensidig. Det er derfor, for å forstå dette systemet, vi må forstå at en person inkluderer hele universet, hele kosmoset. For en skikkelig sammenligning, for å koble to personer sammen trenger man en spesiell datamakin, en som gir så mange muligheter at jeg ikke tror det er mulig.

Men balansen mellom to så komplekse systemer, som hver består av hjerte og sinn som er i union og i strid med hverandre, er bare mulig hvis vi vet hvordan det fungerer. Naturen driver oss dit.

Det er derfor vi i prosessen til vår utvikling, vår evolusjon må komme til det nivået hvor vi blir pålagt å fylle opp med en viss kunnskap. Dette vil ikke kreve mye tid: et dusin eller to med klasser, leksjoner og varierende eksempler, helt til vi begynner å føle hva et mennesket er, hvordan det fungerer, beveger seg, hvordan det reagere på alt som skjer, hva det er laget av, og hvordan løse konflikter *************************    Alt dette kan bli studert. Bare da ville jeg råde til å ta en seriøs avgjørelse. Det er nødvendig å se på ekteskapet som en seriøs virksomhet, som kan gi ekko i en mannsalder Så måtte det være positivt istedenfor negativt.

Kategori: Ekteskap, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å spørre Skaperen?

Svar: Å spørre skaperen betyr at du er klar over den kraften som opererer hele skaperverket, du innser at du er avhengig av den, og bare den og dens handlinger. Du begynner å føle at denne kraften faktisk eksisterer, opererer og styrer alt, da vet du hvem du skal henvende deg til og med hva.

For å kunne gjøre dette må du avdekke at det ikke er du som handler, men Han, på godt og vondt, der han handler gjør han det du har behov for at han må gjøre. Han påfører deg all mulig ondskap, så du vil være oppmerksom på hvem du er, til hvilken grad du ikke er istand til noe som helst. Dette er hva som blir avdekket for verden i den nåværende krisen.

Så begynner du å avansere i denne bevisstheten og lærer hva du virkelig avhenger av inntil du avdekker Ham, først som ondskap fordi du føler deg dårlig. Så beveger du deg sakte fremover, du begynner å vokse deg klokere og innser at alt dette er til ditt eget beste, selv om du føler deg dårlig, vet du at han bearbeider deg for å lede deg til det gode, som en lærer.  Selv om det ikke føles bra i de jordiske følelsene, begynner du å kjenne igjen Hans egenskaper, bli klar over Hans handlinger og forstå at de er gode.

Du identifiserer deg med ham til tross for de dårlige følelsene. Dette gir deg et nytt sinn og følelser, de spirituelle istedenfor de jordiske. Selv om kroppen lider ønsker du å holde deg til skaperverkets plan, til dette formålet, mer enn til kroppen din. Så du ber Ham om å heve deg, du utfører slike handlinger at den øvre gir deg nye verdier slik at du følger hans sinn og følelser, til hans plan, til alt han gjør i stedet for å bli gjenværende i ditt ønske om å nyte. I den grad du spør etter dette, til den grad blir verdien i giverglede og kjærlighet høyere enn mottak og avvisning av andre. Dermed avanserer du mer og mer..

Fra andre del av den daglige Kabbalah Leksjon 8/1/12, Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kjærlighet over egoet?

Svar: Den første innsatsen en person gjør i gruppen, i studiene, i å bruke alle alternativene, bør han verdsette egenskapen giverglede veldig høyt. En person går igjennom mange stadier av giverglede som han ikke er klar over i det hele tatt, da han føler seg selv som «død.» Han kan befinne seg i motstående tilstander, der han bare ønsker å ta imot, eller føle misnøye med veien eller det motsatte, som betyr å være i godt humør, Men et menneske må heve seg over alle disse motsatte polarnivåene. Det er selve nivået – og jeg hever med over det. Disse nivåene ble sendt fra Skaperen som slik ønsker å sjekke hvordan vi reagerer og hever oss over hvert nivå.

En person føler vanligvis likegyldighet og mangel på respekt. Men hvis han sier at han ikke lenger vil tro på hva han ser og begynner å gjøre noe med å gjenvinne sin inspirasjon, følsomhet, følelsen av vitalitet i givergleden, hans speielle holdning mot sin korreksjon, over likegyldigheten og den manglende respekten, da vil han gradvis trekke til seg lyset som endrer.

Jeg begynner å verdsette verdien i giverglede, avanseringen mot skaperen, mot hans åpenbaring, de nivåer som befinner seg over denne verden. Hvis jeg allerede verdsetter dette og aspirerer mot giverglede, har jeg en beholder. Jeg ønsker å føle at jeg er tapt inni egenskapen av giverglede, at jeg verdsetter den mer enn noe annet. Hvorfor skjedde dette plutselig? Dette er slik det øvre lyset gir til meg og nå ønsker jeg å ha denne egenskapen også.

Spørsmålet er også hvorfor jeg ønsker det? Jeg kan muligens føle at jeg vil føle meg bedre med det, at den vil sette meg fri fra alle problemer og bekymringer. Er det ille å føle at man ikke hører til i denne verden? Mange mennesker ønsker å løsrive seg fra den.

Så jeg må sjekke årsaken til at jeg gjør dette. Det øvre lyset stimulerer meg og setter verdsettelsen av giverglede inn i meg, men hva slags giverglede, kanskje en egoistisk giverglede? Jeg sjekker meg ved hjelp av gruppen og venner for å se om jeg kan, med hjelp fra min tilsynelatende aspirasjon for egenskapen av giverglede, oppnå og føle den.

Så jeg burde sjekke grunnen til at jeg gjør dette. Det øvre lyset stimulerer meg til å verdsette givergleden i meg, men hva slags giverglede, kan den være egoistisk? Jeg sjekker meg selv med hjelp fra gruppen og venner, for å se om jeg kan, med hjelp fra min tilsynelatende aspirasjon til egenskapen av giverglede, oppnå og føle det. Vil jeg gi for å gi til andre, eller gjør jeg dette for å motta noe, respekt eller forståelse? Jeg sjekker alt dette i gruppen.

Hvorfor gjør jeg det? For å  føle meg bra? Nei! For at andre skal føle seg bra? Ja! Men vet jeg at det er slik og at jeg på innsiden ikke håper å få noe i gjengjeld? Jeg sjekker dette ved å spørre om jeg ønsker å bringe skaperen glede gjennom vennene. Her må mitt sanne fjerne mål bli avdekket. Jeg oppdager plutselig at jeg ønsker at alle mine giverglede-handlinger går mot skaperen.

Men også her må jeg fortsatt avklare ting, siden det å gi til skaperen utvilsomt lønner seg. Han vil tross alt forstå, oppdage og gjengjelde meg for min lojalitet, hvis jeg når dette vil hele mitt liv bli fyllt med ulike prioriteringer. Men nei! Jeg vil gi sånn at skaperen ikke vet noe om det og bare for å være i egenskapen av giverglede.

Jeg undersøker mine handlinger i henhold til hvor stor grad jeg kan heve meg over mine egoistiske ønsker. Hvis jeg ikke konstant undersøker meg selv, hvordan jeg kan heve givergleden over mottak, vil jeg ikke være stand til å holde på givergleden under noen omstendigheter. Jeg må konstant sjekke hva jeg har oppnådd og hva jeg har tapt og om jeg kan overse mine tap. Dette betyr om jeg kan motta en fylling og holde meg over den.

Jeg foretar konstante beregninger i mitt ønske om å motta i henhold til hvilken grad jeg forblir i ekte giverglede. Den ene er basert på den andre. Det finnes tross alt ingen måte å vurdere hvorvidt du gjør dette for deg selv, i beholderen for giverglede, i aspirasjon til å gi, men bare om under alt dette det er et ønske om å motta som jeg begrenser ved å bygge en Masach (skjerm) og det Endrende Lys, som betyr mine handlinger for giverglede.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kjærlighet, Min likhet med skaperen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan hjelpe meg under lesning av Zohar til å se punktet i hjertet til mine venner?

Svar: Spør! Zohar er som elektrisitet i uttaket på veggen: hvis du vil kan du varme med den, hvis du vil kan du kjøle med den, plugg hva det skulle være inn. Det er energi. Zohar er ganske enkelt  lys. Du bestemmer hvordan du skal bruke det.

Fra andre del av den daglige Kabbalah Leksjon 8/7/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I vårt daglige liv bruker vi konstant eksempler på hva vi ser rundt oss. I enhver situasjon, kjapt, ubevisst eller bevisst ser jeg et bilde fra en film eller lignende og gjenskaper dette. Hvis jeg ikke hadde sett det, kunne jeg ikke spille. Jeg ville vært på nivå med dyr, et instinktivt nivå. Alt som befinner seg høyere enn instinkter er lånt fra utsiden, fra samfunnet vi befinner oss i, som vi tar eksempler fra.

Vi må gi en person så gode eksempler at han hele tiden vet hvordan han må oppføre seg for å bli brakt til samhold med andre, og kun det. Han bør bli utstyrt med nok av eksempler så han vil gjenspille dem: eksempel etter eksempel.

Ellers ville vi ikke oppføre oss. Hver gang spiller vi en rolle som vi har sett ett sted og som har blitt en slags modell for oss: den måten jeg sover, spiser snakker og står. For meg selv, alene, uansett hvordan, kan jeg alltid stole på disse eksterne eksemplene.

Kategori: Oppdragelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Vi har konstant to følelser inne i oss. En er «punktet i hjertet,» og den andre er ekstern til det. Vi ser en “dobbel” verden. Denne oppfatningen er gitt til oss med vilje så vi kan korrigere oss selv og denne verden.

Hvis du så denne verden en- dimensjonalt, som en vanlig person som oppfatter verden kun på det kroppslige nivået, ville du ikke vært i stand til å håndtere dette. Hvis du på din vei opp den spirituelle stigen kun oppfatter de spirituelle formene som blir avdekket på det neste nivået hver gang, ville dette også vært et problem da du ikke kunne tjene som et bindeledd mellom den åndelige verden og denne verden.

Så de som er på vei opp den spirituelle stigen har blitt gitt oppfattelsen av denne verden som “Simon fra markedet» og også oppfatningen av den åndelige verden. De oppfatter en dobbel virkelighet, men dette forstyrrer dem ikke.

Frem til en full forløsning av egoisme i verden er oppnådd, den endelige korreksjonen, når alle sjeler er i samhold, som vi må bringe, vil vi fortsette å leve i denne verden.

Fra første delen av Daglig Kabbalah Leksjon 8/2/12, Tekst fra Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er vi engasjert i formidling som om vi ønsker å korrigere verden hvis vi bare trenger å korrigere oss selv?

Svar: Du ser andre mennesker rundt deg som tilsynelatende har sin egen makt og er fremmede for deg. Men dette er måten din delte oppfattning blir åpenbart for deg, forskjellen mellom deg og den korrigerte sjel.

Den korrigerte sjelen føler at det ikke finnes noen ekstern verden og alt ligger i hjertet ditt. Så lenge du ikke føler på denne måten er dette et tegn på en feil i deg. Så du må ta deg av andre å overbevise dem. Du trenger å nærme deg dem i den grad de synes ekstern til deg.

Du behandler dem som fremmede som du bør tiltrekke til korreksjon. Hvis du gjør dette riktig, trener du deg opp internt. Angivelig ved å nå ut til folket og korrigere dem, korrigere du i virkeligheten deg selv, og pga dette forandrer de seg også.

Tror du virkelig at du går ut til verden og gir leksjoner til andre? Du gir faktisk leksjoner til deg selv. Du tror du prøver å forandre på dem? Det er du som overbeviser deg til å forandre deg selv!

Du kan ikke nærme deg selv direkte og foreta en korreksjon i deg selv. Du har ingen makt. Ved å se feil i andre hjelper kraften i egoismen å korrigere dem. Du må korrigere deg selv på en slik villedende måte.

Fra første delen av Daglig Kabbalah Leksjon 8/2/12, Skrevet av Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når du sier at mennesket oppfører seg som en barbar, kan du gi oss et eksempel så det vil bli klart når barbarisme er tydelig mellom oss?

Svar: Barbarisme er tydelig i det faktum at vi bruker vår egoisme omtrent uten begrensninger. Vi elsker å skryte av uviktige ting som rikdom, makt og berømmelse. Personens kulturelle nivå, hans indre rikdom, hans spirituelle mål er ikke viktig for oss, alt dette har helt dødd ut.

Kultur har vært dødt i over et halvt århundre, og mer enn det, ble det begravet av de to verdenskrigene. Vi skryter bare av vår virksomhet, penger, makt og berømmelse. Vi tror dette er et godt eksempel for den neste generasjonen som vokser opp, at den mannen som er verdig respekt er en som kan undertvinge andre til hans kontroll. Tross alt er berømmelse også en slags undertrykking, akkurat som makt og penger.

Vi har hevet disse tre «verdier» inn i rekken til absolutte verdier og mennesket lever for dems skyld. Det viser seg at selve målet med livet er å oppnå disse tre målene, hvis de i det hele tatt kan bli kalt et ord som «mål».

Fra en «Samtale om Integrert Oppdragelse» 08/07/12

Kategori: Egoisme, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →