Egoisme kalles «hjelp mot meg», for om jeg forestiller den i motsetning til meg selv – da er den virkelig til hjelp. Men om jeg allierer meg med den, er den selvsagt en fiende. Alt avhenger av hvordan vi plasserer oss selv i forhold til egoisme.

Hvordan skal jeg klare å huske at egoisme kun er til hjelp når jeg ikke identifiserer meg med den, men ser den i motsetning til meg?

Det kan bare oppnås gjennom omgivelsen. Et menneske vil aldri klare å holde fast ved en slik tilstand. Vi vil alltid identifisere oss med egoet og falle ned i det, om ikke gruppen – lik en magnet – hever oss over egoismen. Det finnes to krefter: fra toppen – gruppens kraft og fra bunnen – egoismens kraft.

Hvis gruppen kan trekke «jeget» mitt ut av egoismen og holde den på utsiden, da vil jeg fornemme egoismen som motsatt meg. Klarer den ikke å heve meg, vil jeg hele tiden falle tilbake til egoismen og ikke en gang være istand til å huske på å se den utenfor meg selv.

Det er derfor bare gruppen som kan sørge for dette, ved hjelp av dens holdning, ved gjensidig garanti.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend«, 17/8/12, Seminar 2

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I virkeligheten «finnes ingen annen enn ham» – og skaperen ønsker å avdekkes for skapningen.  Men om han skulle avdekke seg, ville skapningen aldri bli istand til å oppnå uavhengighet. Den ville alltid «selge seg» til lyset og ville ikke klare å atskille seg fra det.

Derfor er det umulig å utslette seg selv for skaperen, for lyset, for jeg er fullstendig trellbundet nytelse. Folk er selv klar over dette og i dette livet kontrolleres vi uavbrutt av lyset.

Av denne grunn er skaperen skjult, men gruppen er åpen. Derfor kan vi begynne å kommunisere med den og til og med heve oss over egoismen, noe som ville vært umulig med skaperen. Og i alt annet, er det på samme måte.

Bortsett fra mennesket, eksisterer kun skaperen: «Det finnes ingen annen enn ham». Så oppdager mennesket at heller ikke det eksisterer. Det finnes kun en øvre energi som fyller alt. Men det er bare etter at mennesket selv kommer fram til dette.

Fra Kharkov Kongressen, «Uniting to Ascend» 17/8/12, Seminar 2

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →