Synspunkt (Dalai Lama, den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatso): «Alle de store religionene i verden, med sin vekt på kjærlighet, barmhjertighet, tålmodighet, toleranse og tilgivelse, er istand til å fremme – og de fremmer indre verdier. Men realiteten i dagens verden er at det etiske grunnlaget i religionene ikke lenger er tilstrekkelig. Derfor er jeg blitt mer og mer overbevist om at tiden er kommet for å finne en måte der man tenker på spiritualitet og etikk helt og holdent utenfor religion.»

Min kommentar: Det er på tide å frigjøre seg fra tro på det som ikke kan bevises og kun holde seg til reell kunnskap utifra forståelse av naturen som det øverste ledelsessystemet, der man begrenses til forståelse av materie og materie i form, slik det konstateres i The Introduction to The Book of Zohar (Intoduksjon til Zohar) – og ingenting annet, siden alt annet tilhører ting som ikke kan fornemmes og derfor heller ikke bevises.

Kun ved å forstå naturen, dens lover og utviklingstrender – og kun i den grad det avdekkes for mennesket, som kabbala indikerer: «Dommeren begrenses av det hans øyne ser», kan vi finne den rette løsningen på alle våre problemer.

Kategori: Nyheter, Religion, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kabbalister tilskriver misunnelse som en av egenskapene som bistår oss i å trè ut fra denne virkeligheten og inn i den spirituelle virkeligheten. Men hvorfor skal jeg misunne andre? Vi er jo alle sammen spesielle og alle følger sin egen bane. Hvorfor skal en annens unikum gjøre meg sjalu og gi meg styrke på veien?

Svar: Jeg vekker målbevisst misunnelsen, begjæret og ønsket om respekt, i meg. Dette handler ikke bare om et vanlig menneske som misunner andres suksess og jakter etter respekt. I denne virkeligheten misunner vi all slags tull og ønsker oss mange fjollete ting. Jeg tar, tvert imot, kun det som er livsnødvendig og ignorerer alt annet. Når jeg har dekket de grunnleggende behovene, danner jeg meg for spirituelt arbeid og innenfor dette rammeverket tar jeg i bruk hjelpemidler som misunnelse.

Ellers har jeg ingenting å avansere med. Misunnelse, begjær og respekt er de tre innfartsvinklene – og hva har jeg å arbeide med, hvis jeg ikke har dem i meg? Det er disse tre egenskapene som kan ta meg ut fra denne virkeligheten; det er som å trè ut fra BYAs virkelighet og inn i virkeligheten til Atzilut.

Så om jeg ønsker å arbeide spirituelt, ser jeg på andres arbeid og annullerer meg overfor dem. Da ser jeg på dem som vår generasjons mest fantastiske: de har avansert mye mer enn meg, de har oppnådd korreksjonens avslutning og jeg misunner dem. Har jeg ikke misunnelse, eier jeg ikke krefter og klarer ikke å bevege meg. Egoet mitt gir meg krefter til å avansere. Riktig framgang med riktig intensjon, som er det samme som form iført materie, blir gitt meg av lyset – mens selve materiet som jeg hever meg over, er mitt eget ego.

Spørsmål: Men hvordan kan jeg skjerme den riktige intensjonen fra misunnelsen?

Svar: Intensjonen dannes i henhold til misunnelsen, begjæret og ønsket om respekt. Du vender misunnelsen til misunnelse for skaperen, ønsket om respekt – til respekt for skaperen og begjæret for en drivkraft – til å hengi deg til ham. Hva ellers har du å korrigere? Hva er det du bygger? Et luftslott i skyene?

Spørsmål: Men allikevel, misunnelsen brenner meg opp…

Svar: Nei, du tillater deg bare å vekke misunnelse, begjær og ønske om respekt, etter begrensningen, når det ikke lengre er for deg selv, men for å forstå og bestemme «arbeidsplassen». Alt må være under kontroll. Er det ikke det, må du ikke en gang begynne.

Kort og godt; prøv det. Ikke vær redd for å begynne å misunne. Begynn å bearbeide det. Du er heldig hvis du misunner vennene; det er bra. Vi har ikke andre krefter å avansere med. Om jeg var alene, uten noen omgivelse, ville jeg vært som et dyr. Men når samfunnet hele tiden sporer meg og stimulerer meg ved å vise meg at vennene har det som jeg mangler, hjelper det meg til å avansere. Alt jeg trenger er en spesiell omgivelse som sørger for å gi meg gode eksempler, som jeg misunner.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/9/12, «Peace in The World»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Påvirker lyset oss mer når vi forstår det vi leser, eller når vi gjør en innsats og forsøker å holde fast ved intensjonen?

Svar: Det er det umulig å vite. Lyset påvirker hele tiden. Vi føler derimot ikke straks effekten, men over tid. Kanskje om to uker, eller til og med når det ikke passer i det hele tatt, kommer aha-opplevelsen. Du aner ikke når det vil skje, for det finnes så mange interne og eksterne betingelser som fører til en slik oppdagelse.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/9/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →