Takket være gjensidig garanti når vi en tilstand der vi føler at alle støtter hverandre, for å sørge for alt vi trenger.  Da kan vi tenke på andre. Bare på den betingelsen kan vi heve oss over egoet vårt.

Det finnes ingen andre virkemidler. Egoet er det eneste med bindende virkning som dominerer oss – og vi kan bare nøytalisere det i en gruppe.

Hvis gruppen ikke nøytraliserer og annullerer egoet mitt, blir jeg aldri istand til å gjøre det selv. Jeg blir for alltid nedgravd i det og vil ikke være istand til å fødes, til å trè ut fra det. Gjensidig garanti er livets lov for meg. Det er den nødvendige forutsetningen jeg har for å fødes spirituelt.

Dersom jeg ikke får den trygge følelsen av full beskyttelse og forsørgelse av alt jeg trenger fra gruppen, blir jeg ikke istand til å heve meg over meg selv. Det er faktisk gjensidig garanti som skaper denne følelsen hos meg og det kommer ikke lengre an på meg. Hvis vennene påvirker meg med sin gjensidige garanti, vil jeg ikke klare å slutte å tenke på dem. Slik fungerer det.

Det er som en baby i morens armer, som føler han ikke eier en bekymring i livet. Instinktivt føler han seg trygg på at alle behovene han har vil bli ivaretatt. Det er slik jeg bør føle meg, som en baby i gruppens armer, som føler at alle bekymringer er borte, alle tanker, all angst og alle spørsmål.

Ingenting kan knyttes til meg; det er som om jeg svever i luften. Fra dette øyeblikket kan jeg begynne å ha omtanke for andre.

Vi snakker om uforanderlige lover, om virkemidler som bearbeider oss. Det er ikke fantasien min, eller noe jeg antar. Hvis gjensidig garanti påvirker meg, løsriver jeg meg – enten jeg vil, eller ikke. Hvis vennene bearbeider meg med dette virkemiddelet, frigjøres jeg fra egoets dominanse. Fra det øyeblikket av, kan jeg ha omtanke for andre.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/9/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Hvis du ikke gjør det som er riktig under en nedtur, skaper du en dobbel Machsom (barriere) foran deg. Du burde ha overkommet en Machsom under oppdagelsen av et nytt hulrom, men du utsatte det og mente du ikke hadde krefter til å gjøre det. Nå blir du nødt til å vente til skaperen atter vender seg mot deg, som vil si at de nye betingelsene for korrigering av fenomenet vil realisere seg i deg igjen – men annerledes. Skaperen forandrer èn vinkel, èn energi, med en annen – og gir deg en ny sjanse til å avansere.

Vi samarbeider innenfor et fullstendig system, der hver og èn må fullføre sin del, som avhenger kun av den enkelte, for å garantere hele systemets eksistens og sørge for at det avanserer mot målet. Denne bevegelsen foregår i hele systemet, der hver komponent stimuleres av og er avhengig av andre, i følge rangen av korreksjoner fra bunnen og oppover, i kjeden av Reshimot (informative gener).

Hva skjer med de som ikke realiserer sine Reshimot? Andre blir nødt til å gjøre arbeidet for dem. Så en som ikke utfører oppgavene sine, forårsaker alvorlig skade for alle. Slik skades hele systemet, hele gruppen. En lar ikke gruppen avansere og gjør at de må arbeide med ekstra korreksjoner, for å fullføre det en selv ikke klarte å gjøre. De må bære vedkommede på ryggen, som i en stridskamp, der man må bære alvorlig skadede soldater på en båre. Dette er en trist situasjon for gruppen.

Siden hele systemet er èn helhet og visningen av Reshimot avgjør hvem handler først og hvem handler etterpå – og hvordan vi er sammenkoblet med hverandre – er alle handlingene våre avhengige av hverandre og utfyller hverandre. Ved å ikke utføre oppgaven din i tide, fordømmer du straks deg selv og hele verden – istedet for å dømme deg selv og verden på en skala grunnlagt på faktiske omstendigheter. Du står på en vekt og får den til å vippe mot den ene eller andre siden, ved at du har ansvar for hele verden.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/9/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →