Spørsmål: Hvordan kan jeg best mulig holde fast ved det spirituelle arbeidet i dagliglivet (på gata, offentlig transport, osv)?

Svar: Jeg prøver å se alt gjennom systemet av forbindelse, gjennom systemet av gjensidig fullstendighet. Jeg lurer på om jeg, gjennom alt som tar plass foran meg, vil se det gjensidige samarbeidet mellom to motsatte krefter som viser meg ulike bilder.

Hvis jeg befinner meg i en sirkel på et seminar og der er ni venner foran meg, som både er partnere og konkurrenter på et vis, ifølge hvem som gir best svar og hvem svarer mindre nøyaktig, hvordan vi kan utfylle hverandre, hvordan vi kan spille på lag for å finne riktig svar. Her finnes så mye nærhet og motsetning.

Hvorfor kan jeg ikke se en identisk partner i alle som vekker følelser hos meg på gata? Det spiller ingen rolle om det er for, eller mot. Det viktige er hvordan jeg reagerer på dem. Kan jeg reagere på en fremmed, som jeg ville ha gjort om det var noen som står meg veldig nær? Egoet mitt lar meg ikke gjøre det. Hvis jeg kunne sett ham på en annen måte, ville jeg ha sett et svært nært og kjært menneske – og jeg ville straks ha endret holdningen min overfor ham.

Vi må bruke dette, ved å slå på start-knappen til mottakelse og giverglede og konstant klarlegge forbindelsen vår med andre. Da blir du mer fleksibel og får en mykere holdning til livet og virkeligheten.

Men i sin helhet ønsker du selvfølgelig å se styrelsen gjennom denne holdningen, som presenterer hele bildet for deg og viser deg det, så du ser realisering av skaperen, for at du bak dette bildet skal se styrelsen.

Fra en virtuell leksjon om innføring i kabbala, 23/9/12

Kategori: Indre arbeid, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →