Macsom er et psykisk punkt. Før det, arbeider jeg kun for min egen vinning og etter det, for å tilfredsstille skaperen, eller nesten min – noen utenfor meg. Dette er det vi må oppnå.

Denne grensen, dette nivået, kalles Machsom. Denne grensen som adskiller vår virkelighet fra den spirituelle, er simpelthen psykisk. Når jeg har omsorg for meg selv, selv om jeg samtidig aspirerer mot skaperen, mot det spirituelle, men ennå tenker på meg selv, er statusen min under Machsom og kalles «Lo Lishma». Og hvis jeg oppnår å bare ha omtanke for skaperens fornøyelse, slik at all nytelse ikke lengre er for min egen del, da er jeg, mine ønsker og intensjoner, over Machsom og min nye status kalles «Lishma».

Machsom er et psykisk punkt jeg er nødt til å krysse. Da vil jeg befinne meg i den spirituelle virkeligheten, i intensjonen om å påvirke og å gi. Etterpå, når jeg har passert Machsom, må jeg heve flere og flere av ønskene og intensjonene mine over Machsom.

Du kan også si det slik: Sammen med egoet som vokser i meg, sammen med alle de voksende fornøyelsene, hever jeg punktet for mitt Machsom høyere; mens den onde tilbøyeligheten realiserer seg, skritt for skritt, med utgangspunkt i ønsket om tilfredsstillelse, hever jeg punktet for Machsom opp til Ein Sof, til alle ønskene mine virkelig vil være i giverglede.

Det har ingenting å si hvordan du ordlegger deg: å heve intensjoner over Machsom, eller å heve betingelsene for Machsom til Ein Sof; det som er viktig er at jeg arbeider for å korrigere intensjonen for å bruke de voksende ønskene, ikke for meg selv, men for andre/skaperen

Kategori: Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →