Spørsmål: Hvordan kan vi forstå hindringene riktig og bruke dem for å styrke forbindelsen vår – og holde fast ved denne tilstanden – på tross av dem?

Svar: Vi må overvinne hindringene. Vi vil, uten tvil, møte vanskeligheter og hindringer. Det kommer an på hvordan man ser på dem. Er du rede for dem på forhånd og skjønner at du ved å heve deg over dem, faktisk vokser, da skaper du dem ikke med hensikt, men aksepterer dem forberedt – og forbereder gruppen, omgivelsen, for dem på forhånd.

Jeg husker da jeg forberedte meg på en operasjon. De kunne ikke love positive resultater, men jeg gikk inn til operasjonen med indre fred, som om jeg studerte meg selv utenfra. Det er veldig interessant. Alt kommer an på hvordan du forbereder deg på hindringene. Til syvende og sist gir de deg en opptur – og uten dem, ville vi ikke være istand til å vokse.

Hva er en hindring? Det er den samme egoistiske energien som konstant presser meg forover. Og her bestemmer skaperen seg for å bistå deg. Han tar tilbake egoet og du står igjen – uten energi. Nå finnes det ingenting å gjøre, ikke noe sted å henvende seg, ingenting lokker; det finnes ikke motivasjon for noen ting. Det ville være bra om det var mulig å gå og legge seg og sove, uten å våkne mer. Men nei, det er heller ikke noe alternativ.

Det er en fornemmelse av fullstendig hjelpeløshet – og ikke bare hjelpeløshet – men fullstendig manglende begjær, indre tomhet. Og det blir gitt deg kun for at du skal fylle tomrommet med altruisme – og ikke egoisme. Styrken som motiverer deg forover, er med hensikt tatt fra deg – på den måten har du mottatt en gave.

Nå må gruppen gi deg en dytt forover, iallefall bittelitt – og da vil du gjøre det. Dette betyr at du på forhånd må arbeide med gruppen, å bistå, å investere i den – som i en bank – og da, når du ikke har noen styrke, kan du ta fra den og avansere.

Fra en virtuell leksjon om innføring i kabbala, 23/9/12

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →