Etter alle anstrengelsene man gjør, all forvirring, der man løper rundt omkring og deretter slapper av, prøver å gjøre noe i gruppen, eller alene, i studiet, i ekstern disseminasjon , etter alt dette konsentreres disse forsøkene innenfor ett punk som kalles en forespørsel, en bønn, der man reiser MAN, et krav. Denne forespørselen, som er et inntrengende behov for hjelp, utgjør den første kontakten mellom et menneske og skaperen, fordi man, som resultat av alle ens anstrengelser, både bevisst og ubevisst, fremkaller lysets innflytelse over seg. Vi gjør alt, fordi vi har en mangel, et ønske. Det har ingenting å si hvilken form det har, om det er for, eller imot, om det er negativt eller positivt. Det finnes kun ett ønske, èn mangel og vi handler utfra den. Så hver gang vi oppdager en ny mangel, et nytt behov som må tilfredsstilles, vekker og fremkaller vi lyset, siden de har en naturlig forbindelse. Først vekker vi lyset og da begynner det å virke.

Så med ulike handlinger, trenger vi bare å forkorte veien. Hva mener vi med «å forkorte»? Når vi arbeider med riktig intensjon, skjer forandringene raskere i oss og vi øker hyppigheten på endringene våre. Vi kan ikke hoppe over tusenvis av Reshimot (informative spirituelle gener) og gå glipp av dem, for så å hoppe over enda flere tusen og hoppe langs tidsaksen på den måten. Vi kan bare «skanne» alle Reshimot  ved å bearbeide hver og èn av dem. Men hvis jeg arbeider målfast sammen med omgivelsen som støtter meg, organiserer meg og presser meg, kan jeg bearbeide disse Reshimot raskt.

Til sist når vi den riktige mangelen, som ifølge intensiteten og karakteren er «kles-Reshimot» og «tykkelses-Reshimot«. «Kles-Reshimot» er ikke innenfor, siden de alltid er på et høyere nivå. Men jeg forstår dem, mer eller mindre, jeg forestiller meg tilstanden jeg ønsker å nå med tilstrekkelig tykkhet. Dersom disse Reshimot er mer eller mindre tilpasset forbindelsestilstanden, kontakten med skaperen, da skjer det.

Oppfyllingen av Reshimot skjer raskest under studiet av kildene. Det står skrevet i mange artikler at det er ønskelig å vende studiet til en bønn. Vanligvis realiseres alle anstrengelsene under studiet og den mest effektive tilstanden er under lesingen av Zohar.

Når du tenker på korrigeringen din, i tilknytningen til gruppen, for å innlemmes i den og miste deg selv, der den blir til et felles ønske om å avdekke skaperen – og ved å gjøre det, å glede ham – er Zohar til stor hjelp for å oppfylle Reshimot i den retningen på raskest måte.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/10/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Nå som stormen herjer Amerika og mennesker er bekymret, kan vi da formidle vårt budskap til dem gjennom hjertet og ikke gjennom tankene?

Svar: Ja, det viser seg at jeg ikke skriver romantiske noveller og jeg kan ikke utrykke følelser som jeg skulle ønske. Jeg er skapt annerledes. Jeg kan gråte når jeg ser en formel, når jeg ser på komponentene, som i medisin når en pasient ser på sine medisinske tester og ser en katastrofe reflektert i dem. Det kan virke som det bare er tall, men de fremkaller en storm av følelser i  ham.

Det er det samme her. Vi forstyrrer den grunnleggende naturloven, loven om balanse, det blir som å bøye en jernstang, på et bestemt punkt vil den bryte, men i mellomtiden synes det som vi fortsatt har en sikkerhetsmargin. Det er sånn det alltid skjer: det er en grense hvor langt du kan gå, men du må ikke krysse grensen.

Vi må forklare dette til folk på forskjellige måter. Her ligger roten til alle våre problemer. Vi må fortelle dem sannheten: Vi kunne gråte med dere, men det vil ikke hjelpe. Gråt er bare en dårskap, og vi må finne det virkelige problemet. Det virkelige problemet er at vi går mot naturlovene. Det er nok å se på statistikken for naturkatastrofer, selv det siste året. Det spiller ingen rolle at eksperter ikke alltid er enige om de har menneskeskapt karakter. På en eller annen måte stammer de fra naturens lover, så vi må strebe etter balanse.

Vi kunna ha gjort dette tidligere, da ville det ikke blitt noen økonomisk krise, krise i familien, i utdanningen osv… Men i dag realiseres en generell intens krise i mange aspekter. Hvorfor? Det er fordi vi ikke korrigerte ubalansen da de første små tegnene viste seg. ”Ja ja, så hva om der er flere skilsmisser?  Så hva om barna er udisiplinerte? Så hva om media er korrupt? Så hva om vi kan kjøpe og selge alt? Vi legger ikke merke til det voksende egoet som stadig fjerner oss fra balanse og utfallet av alt dette vil være totalt sammenbrudd. Først kan vi se det i økonomien, så i naturkatastrofer, så i global sult etc…

Så vi må ikke dryge. Vi må forklare til folk vitenskapelig hvorfor balanse, homeostasis er avgjørende. Det finnes nok artikler og solide bevis på dette.

Fra 4 del av den daglige kabbalah leksjonen 31-10-12 Matan Torah (The giving of the Torah)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, USA Valg - Inga kommentarer →