Spørsmål: Vi blir syke og dør fordi livskraften vår tar slutt. Ved å studere i integrerte grupper vil folk stadig ha en uendelig kilde av livskraft. De vil være i stand til å koble seg til denne kilden og få næring fra den. Vil dette bety at alle sykdommer blir borte og den forventede levealderen vil øke?

Svar: Det er ingen tvil om at tiden nærmer seg en tilstand der folk gradvis vil slutte å føle kroppene sine og vil se en samling av krefter som skildrer formen av en kropp, og også formen til hele denne verden. Samtidig vil alle sykdommer og problemer forbundet med kroppen, med familien og med alt annet gradvis forsvinne, da alt flyttes til et nytt nivå av løsninger, til nivået av krefter.

Vår verden forsvinner fordi infrastrukturen som disse kreftene skildrer bildet av verden på forsvinner, så til slutt vil den bli borte. Vi vil se hvordan alle problemene forsvinner sammen med verden.

Spørsmål: Men vil folk i integrerte grupper likevel leve lengre?

Svar: Jeg kjenner ikke til de mellomliggende stadiene. En person vil selvfølgelig føle at han eksisterer både fullt og evig i den grad han føler det øvre lys gjennom gruppen.

Det kan tenkes at det samme vil skje på veien, i henhold til nivåene av å nærme seg disse stadiene. Men vi vil utvilsomt føle færre kropps-relaterte problemer. Mat, klær og alt annet vil kun være nødvendig i den grad vi trenger dem, og ikke mer enn det. Dette betyr at mote og reklame vil forsvinne. Vår verden vil bli helt annerledes.

Forventet levealder vil nok øke, men jeg tviler på at det vil bli mer enn 100år.

Jeg har besøkt Sveits mange ganger, spesiellt små bygder og landsbyer. Der er det ganske vanlig for folk å nå en alder av 100. Det er en ting å være 90 og en annen å være 95. Du ser på dem og ser en vanlig person, en sterk gammel mann som slår gresset i en bratt bakke. Jeg kan ikke forestille meg hvordan han kan stå i bakken, og hva mer er, å klippe gresset.

Så i dag kan er person som fører en normal livsstil lett komme opp i denne alderen.

Men jeg tror ikke vi trenger mer enn det. Bibelen snakker også om ”70 år av en manns liv.” Hvis livet har en spesiell hensikt, kan det vare opp til 100-120 år. Så generelt sett vil vi ikke krysse disse grensene, og det er det heller ikke behov for.

Fra KabTV ”Samtaler med Michael Laitman” 03.10.12

 

 

Kategori: Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt arbeidet vårt er oppdelt i små deler, som vi må sette sammen.  De viser seg i sekvensen av Reshimot (informative gener) som avdekkes og vi må realisere. Vår rolle er å ikke glemme dette og å prøve å organisere omgivelsen, så den konstant stimulerer oss og hjelper oss å beseire flere og flere vanskelige hindringer.

Vi må forstå at vi utfører en ny handling hvert eneste øyeblikk og ikke repeterer samme handling. Selv om det kan synes som om det samme problemet gjenoppstår, så er det fordi vi ikke fornemmer den nye betydningen hver gang.

Det blir sagt at ingen øyeblikk er like. Derfor må vi tro at vi hver gang bearbeider nye egenskaper og korrigerer dem. Dersom vi med hvert øyeblikk sammenkobler dem med gruppen og de innenfor gruppen rettes mot skaperen, mot hengivenhet og korrigering gjennom forbindelse, da realiserer vi våre Reshimot.

Og alt dette arbeidet utføres gjennom forsterkning og klarlegging, som motstrider våre følelser og vårt intellekt, der vi konstant styrker omgivelsen for å gjøre den mer bærekraftig, med press og forventninger. Hvis vi hele tiden forbereder oss på å beseire nye utfordringer, fører det oss til neste øyeblikk. Da kobles alle disse øyeblikkene sammen til et stort omfang.

Alle disse penningene blir til slutt en stor skatt. Som den kabbalistiske ligningen, der en mann går inn i kongens skattekammer med en liten kopp. Hver gang fyller han den med gullmynter og går ut igjen. Men vakten, som står ved inngangen, tømmer koppen hans hver eneste gang og lar ham stå der med en tom kopp. Igjen går han tilbake til skattekammeret – og igjen tømmer vakten koppen hans.

Dette gjentar seg mange ganger. Til slutt er han helt fortvilet. Det er ikke selve jobben som fortviler ham, for hver gang han går inn i skattekammeret er han overbevist om at han kommer til å lykkes og at dette er siste gang. Men så var tiden hans ute. Det var ikke opp til ham og plutselig blir han fortalt: «Alt gullet du tok ut og tømte, er nå ditt.» Alle penningene, alle forsterkningene, ble slått sammen til èn stor Masach (skjerm) og alle lysstrålene fløt sammen til ett stort lys.

Slik inndeles alt arbeidet vårt stykkevis. Ellers ville vi ikke hatt krefter til å utføre det på èn gang. Penning etter penning tilføyes til et stort beløp. Og hovedsaken er omgivelsen, som hele tiden holder vakt og minner oss om vår forpliktelse til å samle alle øyeblikkene sammen til ett mål.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 31/10/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →