Spørsmål: I disse dager svirrer ryktene på internett om prognoser for noen ubehagelige begivenheter som kommer til å skje i desember 2012. Hva sier kabbalah om dette? Vær så snill og berolige verden!

Svar: Hvordan kan jeg berolige deg?

Jeg tror at alt avhenger av oss, deg inkludert. Jeg har ikke tenkt å berolige deg, men heller tvert imot. Vi eksisterer virkelig i en sylskarp fri vilje og desember – og hele neste år avhenger av oss. De tilstandene vi må gjennomgå, bestemmes bare av vår globale gruppe og ingen andre.

Derfor kommer jeg ikke til å berolige noen av dere. Dere er, tvert imot, nødt til å føle veldig tydelig at hele verden avhenger av dere. Dette må dere bevisst innse, det vil si at dere må ta oppgaven alvorlig og ha en konstant gjensidig motivasjon i hjertene deres.

Føler dere hvordan hjertene våre samles mer og mer til èn ball? Bare dette vil redde situasjonen og gjøre den vidunderlig. Den blir vidunderlig fordi vi vil huske at vi er nødt til å komme nærmere hverandre og forène oss mer, til vi klarer å samle hele hjertet vårt til ett. Da trenger vi ikke å frykte noen kalender.

Fra kongressen i Georgia, 6/11/12, Leksjon 3

Kategori: Bønn, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at misunnelse hjelper oss å avansere. Jeg forstår ikke hva vi trenger misunnelse for?

Svar: Jeg misunner alle. I går, da folk sang under måltidet, misunte jeg dem virkelig. Hvorfor kan ikke jeg synge sånn? Eller når noen raskt oppfatter materialet vi studerer, misunner jeg også ham. Hvorfor klarer han dette og ikke jeg? Er denne misunnelsen ille?

Tenk deg at det finnes folk her som ser ut til å befinne seg på et mye høyere nivå enn deg, det er selvfølgelig bra de har oppnådd noe. Men det har ikke jeg? Hvordan kan det ha seg? Hvordan kan de og ikke jeg?

Du kan si: “Så du vil ikke at de skal oppnå dette nivået, eller” Nei, jeg vil at de skal avansere enda mer, men jeg ønsker å avansere videre med dem. Noe som betyr at det er en positiv misunnelse som driver meg fremover. Jeg ønsker ikke å bringe dem ned, jeg vil følge de fremover, dette er et veldig viktig punkt.

Misunnelse betyr som regel at jeg ikke unner de andre hva jeg misunner dem for. Men for oss er misunnelse litt annerledes, det betyr at jeg ønsker det samme som jeg misunner.

Spørsmål: Jeg har aldri misunt noen. Hvordan kan jeg misunne en venn når jeg vet at Skaperen har gitt ham en viss egenskap?  Si at det er en god datamaskin og en dårlig datamaskin som ikke kan bli god. Dette er hvordan Skaperen har skapt det.

Svar: Nei, du beroliger deg selv med det, fordi du er lat. Nå må du synes det er synd at du er lat.

Spørsmål: Ja, jeg er lat. Jeg skjønner at det er min egenskap og det finnes ikke noe jeg kan gjøre med det, så jeg sier til Skaperen; ”Det er slik vi er, slik du har skapt oss, så hva er det du vil med oss?!”

Svar: Først av alt er alle spørsmålene en person spør legitime og riktige, da de stammer fra et ønske i ham, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Men hele gruppen burde vekke alle de andre, ellers vil de fortsette å sove. Det er her må vi spille.

Hvorfor organiserer vi forskjellige spill nå? Fordi jeg må vise mine venner at jeg befinner meg på et høyere nivå enn de gjør, og at det finnes noe annet i meg: ”Hva du ikke vet enda, vet jeg,” osv… Vi må lokke hverandre og hinte om at det finnes noe stort i spiritualitet. Hvis ikke, flytter vi ikke på oss. Skaperen vil forbli skjult til vi oppdager Han gjennom  vår likeverdige form. Så det finnes ikke noe vi kan gjøre, vi må misunne hverandre.

Misunnelse er en viktig egenskap. Alt ble skapt for en grunn. Under ingen omstendigheter bør du undertrykke noe i deg. Du skal føle misunnelse.

Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si at noen sitter og iakttar seg selv: «Jeg vil ha litt vann, etterpå vil jeg ha noe annet og jeg vet ikke hva det andre jeg ønsker meg er.» Kan et enkelt forsøk hjelpe ham til å innse at selve essensen til ønsket hans er nytelse?

Svar: Det vil han se hver gang nye ønsker opptrer hos ham. Han vet ikke hvor de kom fra; først vil han èn ting, plutselig vil han noe annet og deretter enda noe annet. 

På den ene siden, kan han programmere seg selv, som vil si å fokusere seg om visse ønsker og huske noe som pleide å glede ham. I det tilfellet utvikler han et så stort ønske om den nytelsen, at han begynner å lengte etter det igjen. «Hva er det jeg vil ha? Å, jeg hadde glemt at der er mer iskrem igjen i fryseren.» Han tar ut iskremen, eller han husker det var et interessant sted han ønsket å besøke, eller å treffe noen interessante mennesker, eller å lese en interessant bok, eller å se en film han ønsket og se… og så videre.

Det vil si at vi fremkaller ønskene våre, når vi ikke føler nytelse. Vi føler ikke nytelsen når vi fyller oss selv. Jeg er mett, som tilsynelatende vil si at alt er bra – men livet mitt er meningsløst. Selv når vi tilsynelatende har alt, mangler vi den ekstra oppstemtheten. Vi finner nye kilder for nytelse og stimuli, men det dreier seg faktisk om det samme egoet.

Fra KabTV`s «Samtaler med Michael Laitman», 3/11/12

Kategori: Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →