Spørsmål: Hvordan kan vi vurdere tilstanden gruppen befinner seg i, og er det verdt å gjøre det?
Svar: Når en person er trist, sint eller opplever sterke følelser, sier vi til ham: ”slapp av, hev deg over dette”, og så videre. Som betyr at vi alltid ber ham om å heve seg over sine følelser.
Vårt arbeid i gruppen må hele tiden baseres på at vi stiger over egoet vårt. Vi forstår og setter pris på det, fordi det er nettopp dette som skyver oss fremover og gjør alt som er mulig for oss, slik at vi hever oss over det. Derfor blir egoet kallt ”hjelpen mot”. Som betyr alle tanker, ønsker og intensjoner som dukker opp i oss hvert øyeblikk, alt vi har på innsiden, alt som flyter i oss i en uendelig strøm, er der kun så vi kan heve oss over og”svømme” over det.
Når en person har fått tak i og forstår dette og begynner og jobbe med det, oppnår han målet svært raskt. Dette gjelder i gruppen og også personlig for hver og en av oss. Som betyr at vi i gruppen må behandle hverandre på denne måten, også mot den generelle tilstanden i gruppen, som omfatter alle mulige former for dømmekraft.
Hva slags dømmekraft kan finnes i en gruppe hvis vi ikke hever oss over oss selv? Er vi som skandaløse naboer i en bygning som begynner å snoke rundt i forholdet, eller slurvete sjåfører som argumentere seg imellom?!
Vi må heve oss over, få kontakt og etterpå avklare hva problemet er. Det kan tenkes det ikke er noe problem i det hele tatt, men faktisk en spesiell assistanse som hjalp oss med å oppnå kontakt. Uten forbindelse finnes det ikke noen gruppe eller kabbalistisk dømmekraft, men kun en krangel, en vanlig daglidags tilstand.
Derfor må vi først og fremst skape en forbindlese og koble oss til hverandre. For at dette skal skje kan en tredje person være til hjelp, eller en form for ytterligere betingelse. Men uten forbindlese vil vi aldri avklare noe, det vil alltid finnes noen som har rett og noen som har feil.
Jeg snakker om vår gruppes relasjoner, og ikke formidlingsarbeid. Som i enhver bedrift er det de som forstår mer, ledere og ansatte som er underordnet dem. I en gruppe kan vi løse alle problemer kun utfra synspunktet av tilkobling og samhold.
Når vi kobler oss sammen i det punktet av enhet og holder på det (da dette er det viktigste for oss og Skaperen forsettelig ordnet alt for oss slik st vi vil oppnå denne tilkoblingen og holde på den), vil vi se hva som er dårlig, hva problemet er og ikke glatte over det, men prøve å forstå dets essens.
Dette er nødvendig bare for å innse at tilkoblingen løser alle problemene, ”kjærlighet vil dekke over alle synder.” Som betyr at i prinsippet er ingenting nødt til å fikses, fordi alle krangler og motsetninger finnes bare slik at vi kan heve oss over dem og koble oss sammen. De finnes ikke for noen annen grunn. Du trenger ikke å vende deg til dem, du vil uansett ikke finne noen sannhet der.
Det er forresten på samme måte i en familie. Hev dere over alle problemene og koble til! Hva vil skje med det som var før? Det var ingenting, i alle fall ville du ikke vært i stand til å hjelpe. Hver og en av oss er i motsetning til hverandre og viktigst av alt, alltid forkjelllige.
Hva er poenget med å starte en krangel om noe? Skaperen arrangerte bevisst for deg slike motstridende egenskaper som ikke engang kan forestilles. Alle våre liv er sammensatt av dem. Alt som vi ser rundt oss er som en film hvor alle våre uforenligheter blir vist til oss, som dette bildet av verden er sammensatt. Når du begynner å heve deg over, vil du ”svømme” på et helt annet plan, i enhet.
Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2
Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →