Vi er under konstant påvirkning av den eneste kraften som finnes, skaperen: det finnes ingen andre ved siden av Ham. Hvorfor forvirrer Han oss hele tiden? Vi sover, så plutselig våkner vi opp, blir inspirert, fryder oss, for så å ikke ane hvor vi skal gå. Vi føler at vi ønsker å bo nær våre venner, så vil vi bo så langt fra dem som mulig, langt borte fra gruppen. Så er vi enten ved godt humør eller blir triste. Hva vil Han med oss? Hvorfor kaster Han oss konstant fra side til side? Hvorfor gir Han oss ikke en konkret og riktig instruksjon om hvordan vi går videre?

Religioner dikterer: “Gjør sånn og sånn og alt vil bli bra. Ikke gjør slik for da vil du få problemer.” Alt er helt klart der. Dette er måten vi lærer våre barn: ”Slutt å gjøre slik, det er ille. Du vil lykkes om du gjør hva jeg forteller deg.”

Alt som skjer i verden er mer eller mindre klart for oss, bortsett fra vårt eget åndelige arbeid. Vi gjør noe som er helt unnvikende. Vi er i konstant forvirring. Noe som vi helt klart forsto i går er totalt tåkete for oss i dag og vi kan ikke engang komme tilbake til det.

Hvorfor snur skaperen oss til mennesker som svinger fra den ene tilstanden til den andre, fra visse konklusjoner til andre? Hvis Han er unik og enhetlig, hvis Han er den eneste kraften som styrer oss, hvor kommer alle disse ulike tilstandene fra? Hvorfor gjør Han alt i sin makt for å forvirre og desorientere oss, å bringe oss til en slik tilstand der ingen av våre ønsker eller tanker er til noen hjelp.

Spørsmål: Hvorfor gjør Han dette? La oss si denne kraften kaster oss fra side til side, hvorfor fremkaller Han slike tilstander i oss der jo mer vi avanserer, jo mer tvil og problemer går vi igjennom? Vil Han virkelig at vi skal komme nærmere? Hvorfor vil Han ikke at vi blir smartere og sterkere? Det finnes et mål, en metode, alt er der! Så hvorfor opplever vi stadig nye motstridende følelser og meninger? Hva skjer generelt? Hvorfor trenger Han alt dette?

Svar: Skaperen rister oss stadig for å få oss til å forstå vi er hjelpesløse, og motivere oss til å appellere til Ham. Hvorfor rister Han oss hele tiden som om vi var i en vaskemaskin? Han gjør det for å få oss til å miste fotfestet på bakken vi står på og holde fast på Ham…

Fra  Georgia Convention 11/5/12, Workshop 1

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Ifølge kabbalah blir alt avdekket i en person. Så hvor er de åndelige verdener vi studerer under leksjonen?

Svar: De befinner seg i vår relasjon til venner. En gang var vi hel, og ikke biter av en hel ”kake”. Så kom det et ønske og lyset bosatte seg der. Deretter kom ønsket om å motta mellom oss, intensjonen om ”å motta,” og vi smuldret.

I dag ønsker hver kakesmule kun å nyte og sammenligne seg selv med andre, på bekostning av andre. Dette er hva vi føler og det avgjør alt. Følgelig, hvis vi blir kvitt dette, hvis vi endrer den hensikten  ”for å kunne motta” til hensikten ”for å kunne skjenke” som er rettet mot givergleden, vil vi selv samle bitene i den smuldrene kaken. Det øvre lys vil tjene som lim der det fyller alle hulrommene mellom oss.

Nå er vi så i motsetning til hverandre at det finnes et tomrom i alles følelser, et vakum mellom en person og de andre. Hva værre er, alle ønsker å utvide dette tomrommet for ikke å ha noen sammenheng med de rundt seg.

Så når jeg går ut av meg selv og roper på andre i et ønske om å føle dem til tross for mellomrommet mellom oss, klarer jeg ikke å annulere dette tomrommet. Så jeg ønsker å stige for å bygge det nødvendige nettverket over, nettverket av verdener av ABYA.

Så blir dette tomrommet fyllt av det øvre lys. Først var det veldig lite og holdt oss som kakesmuler. Men nå når vi må fylle tomrommet mellom oss med kraften fra kjærlighet og giverglede på toppen av avskyen som gjenstår, vil vi oppdage mellom oss en forbindelse som er 620 ganger sterkere. Det er som om kaken vår har blitt fyllt med sjokoladekrem, og det er nok rom til å fylle den med alt som er godt.

Fra den 4dje delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/20/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er realiseringen av det onde en uopphørlig prosess?

Svar: Oi! Vi har fortsatt til gode å komme dit! Da vil du se hvordan hvert sekund er strukket ut. Det har rett og slett ingen ende, det bare forsvinner. Tid er ikke komprimert i et punkt som de sier i vår verden, men heller strukket ut slik at den forsvinner.

Det er ikke som folk vanligvis tenker, at tiden er akselererende som i teknologi der vi flytter fra hertz til kilohertz til megahertz, til laser frekvenser osv. Nei! Her skjer alt motsatt. Tid stopper gradvis, men i løpet av ett sekund kan man nå igjennom et stort antall tilstander. Det andre sekundet stopper fortsatt ikke.

Fra Georgia Convention 11/6/12, Leksjon 4

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i sør- Israel

Folk begynner å lure på årsaken til det som skjer: ”Hvorfor skal jeg leve under ild?”

Folk føler seg ulykkelige og dette bør oppmuntre dem til å finne en løsning. Ellers vi trykket bare øke, og fienden vil få styrke som de ikke hadde før.

Veien ut er å vende seg til nettverket av krefter som kobler oss og når harmoni, gjensidig kjærlighet. Løsningen er i oss, og ikke i krig mot fienden. Helt til vi forener oss vil vanskeligheter og problemer presse oss mer, som nøtter i en pose.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi sprer våre ideer slik at hele verden vil nå forbindelse, men i mellomtiden er det mange kriger og konflikter over hele verden. Hva kan vi gjøre slik at forbindelsen vil skje nå?

Svar: Først av alt må vi bringe forbindelsen blandt folket i Israel. Med hensyn til korreksjon vil alt som skjer i landet Israel, også skje over hele verden. Alle problemene i hver del av verden, uansett om det er i Sudan eller i Spania, vil stoppe når problemene som oppsto bland det Israelske folk stopper. Dette er hvor roten til alt befinner seg, og hvis vi korrigerer dette, vil hele verden roe ned.

Dette er grunnen til at alle nasjoner i verden skylder på jødene: ”Det er deres skyld at vi føler oss dårlig!.” Og de har rett. Ved dette bør vi forstå hvor korreksjonen ligger : Den overfloden som nasjonen Israel kan trekke, vil strømme gjennom dem ut til verden. I dette generelle systemet er denne nasjonen selve lenken til Lyset, men de kan ikke trekke lyset kun for seg selv. De må holde på intensjonen for hele verden. Føst da vil hele verden bli fredfull.

På den andre siden, så lenge den israelske nasjonen ikke tiltrekker lyset, vil våre fiender ikke la oss være i fred., da problemet ikke er våre fiender eller våre venner, men det er slik skaperen vekker den israelske nasjonen til å tiltrekke lyset for hele verden. Da vil verden bli lik skaperen.

Spørsmål: Så hva er det vi mangler for å oppnå tilkobling?

Svar: Bare å være litt smartere. Vi kan ikke fordøye dette enda, vi ser ikke systemet på den måten for å kunne forstå at vi simpelthen ikke har noe valg. Den generelle, gjensidige tilkoblingen forblir usynlig. Feks er det fortsatt uenighet om å kutte Hellas ut av EU, og selv om europeerne allerede forstår at det bare vil føre til nye problemer, er de fortsatt styrt av finansielle hensyn. De kan ikke ta hensyn til de reelle problemene som er forventet.

Enkeltpersoner, nasjoner og hele menneskeheten har enda ikke fordøyd globaliseringen av den gjensidige tilkobling av det generelle systemet. Vi er problemet, da vi ikke kan spre denne metoden riktig. Vi tror at det er nok å bare studere. Men i mellomtiden vokser den indre flammen, og vi nærmer oss en eksplosjon. På en global skala og med hensyn til den Israelske nasjon er situasjonen veldig bekymringsverdig…

Fra den 4dedelen av den Daily Kabbalah Lesson 11/20/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah“

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i sør- Israel.

I dag mangler det jødiske folket enhet i det menneskelige stadiet av utviklingen. Dette er det ”Egypstiske eksilet” når en person lider under sin egen egoisme. I begynnelsen virker han som en god ”konge”, men etterhvert blir det klart at han suger all saften ut av planeten og seg selv.

Med Pharaos vilje har vi forurenset nesten alt som er mulig. Naturen, så vel som forholdene mellom oss. Dette er krisen som kalles “de syv magre år,”  når vi innser at vårt ego bokstavelig talt dreper oss. Vi ønsker å bruke hverandre istedenfor å være en garantist for hverandre.

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Israel, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan korreksjonen jeg får fra Boken Zohar måles? Vi har lest Zohar i to år nå, men jeg ser at jeg er tiltrukket av de samme ønskene og de samme nytelsene.

Svar: Det vil synes som det er det samme hver gang, så lenge det ikke er fyllt med det nødvendige målet med anstrengelse. Det er som om du går inn i kongens skattekammer og selv om du tar noe med deg derfra, sløses det og du har ingenting igjen.

Ingenting annet er igjen enn sorg, til alt blir til en stor sorg – og ved det løfter du en enda større bønn, MAN, til den når den riktige forespørselen, med den riktige intensiteten – og da avdekkes alt. Du mottar alt du har samlet opp i disse to årene og mer enn det, i alle de små omgangene dine, alt på èn gang.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

De siste nedskrevne kildene tilhørende læren om kabbalah er datert omtrent 500 år tilbake i tiden. Dette er bøkene til the Holy ARI. Ca. 20 volum av hans skrifter viser detaljert hele systemet av denne virkelighetens ledelse og dens gjensidige vekselspill med den høyere virkeligheten.

ARIs bøker forklarer ikke bare hvordan denne virkeligheten kontrolleres av høyere krefter, men også vår innflytelse på dem, den motsatte innflytelsen – og hvordan denne påvirkningen så trigger handlingene til de høyere kreftene overfor oss. ARIs bøker beskriver hele dette vekselspillet mellom de høyere kreftene og oss, vår frie vilje, vår skjebne, tidligere reinkarnasjoner osv. De gir oss en seriøs og detaljert beskrivelse av alt som finnes.

Allikevel skulle det vise seg å ikke være tilstrekkelig. I det 20. århundrede (4-500 år etter ARI), kommer en annen kabbalist, Baal HaSulam («Stigens Mester»), på teppet. Hvorfor? Fordi han beskrev i detaljer «stigen» man må bestige når man klatrer fra denne virkeligheten, den nåværende tilstanden som alle folk befinner seg i, til toppnivået av ens utvikling.

Det handler hverken om fysisk vekst, eller om intellektuell utvikling. Vi kan se at det ikke er så mye å skryte av i denne verden. Det handler snarere om den avanseringen vi alle er nødt til å gjennomføre: å tilegne oss den høyere virkeligheten, styresettet. Det handler om tilegnelse av den evige, perfekte virkeligheten, som ennå er utenfor vår oppfattelsesevne. Baal HaSulam presenterte en moderne metodologi som vi nå anvender.

Hans sønn Rabash, videreutviklet farens metode og har gjort den mer praktisk. Han laget en konkret skritt-for-skritt instruksjon, som er beskrevet i mange artikler. Disse artiklene viser tydelig hvordan vi, ved å forandre oss, ved å utvide sanseorganene våre, kan begynne å oppfatte det skjulte universet – som bare våre egne begrensninger skjuler for oss.

Det er allmenn kunnskap at vi er begrenset. Vi hører bare  innenfor en viss rekkevidde av lyder, vi ser kun et begrenset lysspekter osv. Alle våre sanser – syn, hørsel, lukt, berøring og smak – er med andre ord begrenset. Men her snakker vi om andre oppfattelsesorganer og ikke om de vi har nå.

For å forbedre våre følelsesorganer har vi oppfunnet mange instrumenter, som teleskop og mikroskop for øynene, flere typer radare, lokaliseringsinstrumenter osv. Men det viktigste for oss er å finne ut hvilke tilleggsorganer for oppfattelse vi trenger for å fornemme virkeligheten rundt oss.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Kabbalastudier, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, «Love of Others» (Kjærlighet for andre): Jeg ser på et lite punkt som kalles kjærlighet for andre og jeg tenker på det: Hva kan jeg gjøre for å glede allmennheten. Siden jeg ser på hele allmennheten, ser jeg de individuelle lidelsene, sykdom og smerte og individenes lidelser fra hele allmennheten, som betyr krig mellom nasjonene. Jeg kan ikke gi noe annet enn en bønn – og dette kalles «å ha medlidenhet med allmennheten.

Folk i denne verden har forståelse for at vi vanligvis hjelper hverandre på ulike måter i vanskelige tider. Vi tar imot folk som er nødt til å forlate hjemmene sine; vi sender hjelp og nødvendige varer for å gjøre livet lettere for folk som befinner seg under ekstreme omstendigheter. Alle forstår at vi må sørge for mat og husrom og støtte til de vanskeligstilte. Slik har det vært hos alle kulturer og folkeslag opp gjennom historien.

Kabbalah har en annerledes innfartsvinkel til dette. Det betyr ikke at vi diskvalifiserer ordinær gjensidig hjelp. Vi ser at opp gjennom historien, selv fra Abraham og de andre forfedrenes tid, at de inviterte gjester og hvor viktig gjestfriheten var for dem, både fysisk og spirituelt.

Men spørsmålet er hva vi bør gjøre når vi befinner oss under en konstant trussel, som vi føler i disse dager og opp gjennom hele historien. Tenker vi logisk på det, viser det seg at Israel ikke har noen sjanse til å klare seg her, omringet av fiender hvis eneste ønske er å utslette oss fra jordens overflate.

Hvordan kan vi, på trass av alt dette, fortsette å leve i dette landet under denne konstante trusselen; hvor lenge? Fra et logisk perspektiv er det umulig og kanskje vi burde bygge staten vår et annet sted, slik Uganda en gang ble foreslått?

Men det eneste som kan hjelpe oss er det kabbalister forteller oss om stedet virkelighetenes utvikling har sitt utspring og det spirituelle budskapet, om den høyere energien som er koblet til oss og som er med oss. Vi arbeider sammen med den, i èn retning og slik kan vi endre vår skjebne.

Først må vi innse at alt som skjer, er gitt oss som assistanse. Da blir det mer tydelig at vi må arbeide på dette stedet – og bare her, under disse spesielle omstendighetene, kan vi avansere og oppfylle skapelsens mål. Det er ingen tilfeldighet at vi befinner oss i en så fientlig omgivelse, men ifølge et visst mål, i overensstemmelse med den høyerestående planen.

Det lille punktet av kjærlighet som Rabash snakker om, er gnisten i oss. Vi må ordne denne gnisten, styrke den, støtte den og innstille den til å oppnå kilden – roten vår. Slik vil vi bli istand til å oppfylle skapelsestanken for alle nasjonene.

Så vår rolle, med alle de vanskelige betingelsene den høyere kraften presenterer oss med, er å reagere raskt, motiverte for kontakt, samhold og gjensidig garanti, til vi oppnår en tilstand av «elsk din neste som deg selv». Til sist vil hele verden sammenføye seg til denne kjærligheten, slik det sies: «og hele verden skal strømme til ham» – og ved det vil vi oppfylle skapelsestanken.

Alt dette oppnås ved bønn, som vil si ved vårt arbeid i hjertet.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi leser Zohar i denne spesielle tiden for Israel, tenker vi på korreksjoner slik at de vil forekomme på en spesiell måte, i overensstemmelse med behovene til tiden vi lever i. Det er for at de skal føre oss til perfeksjon, som vil føre til fred.

La denne skyen, denne «skystøtten», bli til gledesskyer. Forskjellen på dem er at det er ikke skyen som kommer over oss og skjuler den høyere energien fra oss, men vi skjuler den selv, med vår skjerm, med vår innskrenkning, med det tilbakevendende lyset – og hever oss på den måten over skyene.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →