Spørsmål: Hvis jeg har forstått deg riktig, er kabbalah en metode som hjelper oss å avansere. Kan vi si at alt er i våre hender og at det som kommer til å skje avhenger av oss? Livet avhenger, med andre ord, ikke av tilfeldigheter, men heller av vår innsats, våre intensjoner og vårt arbeid?

Svar: Det finnes ingen tilfeldigheter i livet. Jo mer vi penetrerer inn i denne virkeligheten, skjønner vi at ingenting er tilfeldig. Som små barn kjenner vi simpelthen ikke naturlovene, når vi utbryter: «Opps! Plutselig falt den og knustes!» Det er ingen tilfeldighet, siden vi er uvitende om årsakene som forårsaket hendelsen.

Så det finnes ingenting som kan kalles «uhell» i naturen, fra de minste partikler, til de mest kompliserte konstruksjoner. Alt er forhåndsbestemt og i overensstemmelse med naturlovene. Vi bør lære dem og følge dem; da kommer alt til å ordne seg.

Det finnes en veldig enkel løsning på dette problemet. Naturen viser oss problemene av vår ubalanse med det, i form av kriser. Problemstillinger! La oss si at jeg har høyt blodtrykk; dette er et problem. Det finnes en normal betingelse og en unormalitet som jeg kan måle og sammenligne med hva som er normalt og oppnå balanse. Vi kaller det behandling av sykdom ved å gjenoppnå balanse, selv om det utføres kunstig.

Det samme gjelder her. Vi befinner oss i en tilstand av ubalanse med naturen, som vi anser som ulike kriser: innen forskning, kultur, finansverdenen, økonomien, det menneskelige samfunnet, terrorisme (for å nevne noen få…), den økologiske krisen innbefattet. Vi er nødt til å komme i balanse med naturen. Det er absolutt det samme systemet: «Det som er på innsiden, er som det som er på utsiden.»

Kabbalah lærer oss å forbli i balanse med naturen. Vi observerer absolutt harmoni i naturen. Kabbalah hjelper oss bare å lære raskere. «Nedskjæring» av lidelser (å kvitte seg med dem), er det eneste vi lærer her. Vi vil uansett komme til det punktet. Men problemene kan også løses på veldig dramatisk vis, mye mer intenst enn orkanen vi nettopp overlevde.

Forestill deg en orkan et annet sted, ikke i New York, men i et av mange underutviklede land. Hvordan takler et slikt land etterdønningene? Det kastes tilbake til Middelalderen og det blir umulig å hjelpe dem. Muligens får de bare etpar flylaster med mel.

Dette er ting vi må ta i betraktning. Det er synd at folk ikke skjønner hvor effektiv «spirituell medisin» kan være i bekjemping av seriøse sykdomssymptomer.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Som et resultat av tusenvis av år med utvikling, er menneskeheten kommet til et vendepunkt. Verden vet ikke hvor veien går – og er allikevel nødt til å heve seg til neste nivå.

Den globale krisen markerer en spesiell prosess. Det er ikke bare en endring av økonomiske paradigmer – det finnes ingenting å erstatte dem med. Ingen er istand til å oppfinne noe. En stund vil vi fortsette å overleve på den smuldrende grunnvollen; men Adam Smiths teori, som var originalen for moderne kapitalisme, nærmer seg slutten. Sosialistisk fordeling av nødvendige goder vil være til hjelp for å utsette det uunngåelige, men middelklassen er iferd med å forsvinne og den vestlige levestandarden vil raskt dale.

Det finnes ikke noe svar. Og her kommer turen til Israels folk, som jeg vil snakke på vegne av. I dag må vi fortelle hele verden om gjensidig garanti, samhold og en global menneskehet i en global virkelighet. Det er naturens tvingende nødvendighet – og det er på høy tid å innse at naturlovene er bindende. Tiden er kommet og det er vi som har nøkkelen. Det er bare vi som har kunnskap om kabbalah.

Det handler ikke om hvor vellykket den ene eller andre militære operasjonen er. Vi må gå til roten på problemet og forene oss rundt løsningen. Den er i våre hender. La oss gjenoppbygge oss selv ordentlig; og med en gang vi begynner å forene oss, vil vi øyeblikkelig begynne å merke positive resultat. Det er ikke bare et psykologisk rollespill – vi vil slik fremkalle de indre kreftene som er innplantet i oss. Vi vil plutselig fylles med en spesiell følelse mot folket, landet, sikkerheten og oss selv. Det vil være en dyp, fundamental og sterk følelse som vi aldri tidligere har opplevd.

Israelerne vil aldri klare å bli som andre folkeslag. Uansett hvor hardt vi forsøkte, kom ingenting utav det. Tvert imot, andre folkeslags innstilling til oss demonstrerer konstant at vi ikke er som andre. Der er to muligheter: enten kontrollerer de oss, eller vi kontrollerer dem. Israel vil aldri bli likeverdig.

La oss se enkelt på det: Vi er verdens ideologiske eksempel. Vi la ned grunnvollen for religioner og livsinnstilling, som kan ses i eksemplene til filosofene fra Antikken og Middelalderen, som skriver at alt har utspring fra læren om kabbalah, fra vår lære. Ubevisst har verden alltid behandlet oss som et slags grunnlag. Det begynte med Abrahams tid, selv om vi ikke føler denne historiske tråden.

Så valget er enkelt:

– Enten lar vi folk styre over oss, fordi vi har mistet vår grunnvoll og har ingenting å gi dem;

– Eller vi gir dem den grunnleggende plattformen, metoden, formålet – selvfølgelig bare innenfor den idealistiske sfæren – og da styrer våre ideer verden.

Dette «styret» av Israels folk, vil si at nasjonene innfører dette budskapet om samhold, spesielt nå, når tiden er kommet for implementering av korreksjonsmetoden, samhold og gjensidig samhold over hele verden. Det er sagt: «Alle skal kjenne meg, fra de yngste til de eldste», «Mitt hus skal kalles et hus av bønn for alle folkeslag» «og alle folkeslag skal strømme inn dit.» I dag, når vi står overfor den generelle krisen, må også løsningen være universal. Og behovet for den, vil fokuseres mer og mer på oss.

Om vi derfor ikke kommer med løsningen vår til alle, vil de komme og tvinge oss med makt. Selvfølgelig skjer dette ubevisst, som en konsekvens av menneskelige utvikling og uunngåelig evolusjon og ingen skjønner hendelsesforløpets natur. Men uansett vil de enten få oss til å fullføre oppgaven ved lidelse, eller vi vil reise oss og vise og forklare alle hva som må gjøres. Det er ingenting å frykte, for denne energien fører til suksess.

Kategori: Israel, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Historien lærer oss ett enkelt fakta: Når vi står sammen, er vi sterke – og når vi  er atskilte, er vi svake. Dette er vår nasjons essens; å ta ansvar for hverandre, å være gjensidig ansvarlige. Med en gang vi misligholder samholdet vårt, blir vi angrepet av fiender. Dette er vår særegne skjebne: Gjennom historien har vi faktisk blitt tvunget til å holde sammen.

Tempelet ble ødelagt på grunn av ubegrunnet hat. Mangelen på jevnbyrdighet forårsaket pogromer og deportasjon, hver gang. Selv i dag, er vi fremdeles ikke en nasjon. Mottoet vårt er at vårt flagg er vårt samhold. Om vi ikke korrigerer denne «feilen», får vi til og med våpenhviler, for at vi skal ha nok tid til å forene oss under enklere omstendigheter.

Den overhengende faren vokser og vi er omringet av fiender, som stadig blir smartere og mer besluttsomme. Verden utenfor presser oss konstant og krever flere konsesjoner av oss. Så om vi ønsker å overleve her i Israels land, er vi nødt til å forstå hva dette landet er. Det er umulig å overleve her, uten samhold. Vi har alltid visst at det rette er å være sammen. Så la oss vende tilbake til røttene våre. Slik vil vi, ikke bare beseire fiendene våre, men samtidig fremkalle fred til oss selv og til hele verden.

Kategori: Antisemittisme, Israel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Verden vil ikke anerkjenne viktigheten av kabbalah før den har nådd behovet for korreksjon. Men dette behovet er ennå ikke avdekket og det er dette som skjer i dag. Vi har nådd en blindgate og står presset opp mot en vegg, hjelpesløse, uten å vite hva vi skal gjøre.

Til nå har vi alltid klart å overvinne problemene med at vi forbedret våre liv, men i dag finner vi det motsatte. Vi synker ned i en endeløs krise som bare vokser.

Dette indikerer at folk allerede har begynt å oppdage behovet for en reell endring.

Her blir vi møtt med spørsmålet om meningen med livet, som vi tidligere ikke spurte om. Alle tidligere generasjoner håpet på mer, å forstå mer, føle mer, fly til månen, dykke ned i havet etc… Omsider vil alt vi bygger bli ødelagt og situasjoner blir så ille at døden noen ganger kan synes mer fristende. ”Hva skal vi med dette livet?” I dag er dette et generelt spørsmål , som stadig kommer til å finslipes.

Her kommer behovet for korreksjon, og det kan kun oppfylles av lyset som skapte det.

Metoden som tillater oss å tilkalle lyset som korrigerer ønsket, kalles kabbalah. Den forbinder lyset som skapte ønsket og som kan korrigere og oppfylle selve ønsket. Så når det ikke finnes noen andre løsninger, blir menneskeheten til slutt nødt til å  oppdage denne metoden og å anvende den i henhold til sin skjebne.

I mellomtiden, i overgangsperioden, vet verden enda ikke om dette. Vi vet ikke mye, men vi prøver i det minste å lytte. Vi må forstå essensen av kabbalah så fort vi kan og presentere den så godt og så mye vi kan til alle. Da vil verden nå korreksjon.

Per definisjon er kabbalah avdekkingen av skaperen til det skapte vesen, eller en endring av hans ønsker, der han vil motta skaperens form og oppdage Ham. Punktet vi forklarer dette aspektet fra, er enten fra lyset, eller fra beholderne. Vi snakker enten om avdekkelsen av lyset til beholderen, eller om en beholder som lyset vil bli avdekket for i den grad de har likhet i form. Det ikke lyset som blir åpenbart i beholderen, men beholderen som mottar en form lik lyset, som kalles ”Skaperen.” Slik blir lyset avdekket for skapelsen og dette er målet.

In the meantime, in the period of transition, the world doesn’t know about it yet. We don’t know much, but we are at least trying to hear. We have to understand the essence of the wisdom of Kabbalah as fast as we can and present it as well and much as we can to everyone. Then the world will reach correction.
Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/14/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Kabbalastudier, Krise, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Det finnes bare èn løsning: å innse at løsningen er inne i oss, å forene oss til ett folk, ved å heve verdien av samhold over alle ulikhetene.

Vi må ikke bli like, vi må bare bli en familie – der alle er forskjellige; der alle ser ulikt på livet, men overalt har vi noe som forener oss til èn helhet.

Det har ikke noe å si om vi er uenige om noe, så lenge vi respekterer hverandre og utvikler oss sammen ved å holde paraplyen av samhold høyt over hodene våre. Hele Israel har ansvar for hverandre. Det er det vi må aspirere mot. Alt vil bli korrigert, om vi tar denne medisinen. I dag er det simpelthen uunngåelig.

Vi kan undre oss på hvordan de eksterne farene forbindes med samhold, men vi er ikke en rasjonell nasjon i utgangspunktet. Hva kan vi gjøre, dette gjenspeiles i historien. Så er det ikke på tide at vi lærer av det vi har – og ikke av det vi ønsker å se? Vi har en formula og gjennom den kan vi antyde hvordan fremtiden blir. I dag er det tydelig at dette ikke handler om et stort prosjekt som krever penger og anstrengelser; vi må simpelthen overholde betingelsen av samhold.

Kategori: Integrerende oppdragelse, Israel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Vi må ønske å forene oss.Dette handler ikke om Gasa-stripen. Det handler om samhold oss imellom. Det er løsningen på alle problemer. Folk inviterer i dag mennesker fra sør til å komme og være hos dem – og det er flott – men det kommer ikke til å vare. Vi må gjenoppbygge nasjonen; vi vil at samholdet skal fortsette. Det er dette som gjør oss til folket. Gjensidig kjærlighet må bli et instinkt.

Gjensidig garanti må nøres. Vi kommer ikke til å se fred uten det. Til vi forener oss, er vi som nøtter i en sekk. Vi har faktisk ikke noe annet sted å bo. Over alt vil vi møte de samme problemene: Vi gjør ikke jobben vår. Den aktuelle krisen er ikke bare en rampestrek. Menneskeheten må i dag bli «rund», integrert – og det er vi som må sørge for dette, med den riktige metoden.

Hver eneste jøde har ansvar. Og selv om han, eller hun ikke skjønner hvorfor folk hater dem, forlanger verden faktisk èn viktig ting av oss: korreksjon av menneskesamfunnet. Før eller siden vil vi utføre denne oppgaven. Poenget er å spare oss for lidelse. Så snart vi tar det på alvor, kommer verdens holdning overfor oss til å forandres. Media kommer til å forholde seg annerledes og ingen kommer til å si at Israel ikke er eksistensberettiget. Vi er særegne; det har vi alltid vært – og det er viktig at vi skjønner løsningen som etterspørs i dag.

Kategori: Antisemittisme, Gjensidig garanti, Israel, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelser i Sør-Israel

Vi har en liten verden. I dag kan vi allerede se hvordan naturen presser oss fra alle kanter. Du kan ikke unnslippe denne «globusen». Vi kan ikke lengre gjøre hva vi vil, brenne olje og slippe karbondioksyd ut i atmosfæren.

Naturlovene er uforanderlige. Men vi mangler kunnskap om lovene som gjelder det menneskelige utviklingsnivået. Barnets utvikling forstår vi, men vi overraskes stadig av menneskehetens utvikling. I dag ser vi plutselig at vi er alle sammen blitt èn familie.

Dette bekreftes av studier i ulike felt, selv om vanlige folk ikke er klar over hva som skjer. Verden er gjensidig sammenkoblet og avhengig. Problemene i et land spres videre til andre land. Og hvilket som helst land kan paralyseres av sanksjoner, selv om det har alt det trenger for å overleve.

Derfor finnes loven om det felles legemet, den samlede familien – og ingen rømningsveier eksisterer. Å sørge for en tilstand av gjensidig garanti på globalt nivå, er derfor uunngåelig. Bare slik kan vi oppnå harmoni med naturen – ved å styrke gode forhold oss imellom. I dette gir naturen oss frihet til å vokse uavhengig. Men gjør vi ikke det, får vi motgang: krisen, krig, naturkatastrofer.

Det er ingen tilfeldighet at forholdet vårt til USA blir kjøligere. Det er dessuten veldig megetsigende. Og avgjørelsen ligger medfødt i Israels folk. Vi har nøkkelen. Følgelig er vi istand til å oppnå samhold, gjensidig garanti. Vi er adskilte, vi svikter hverandre, vi viser bare solidaritet i krigssituasjoner og vanskelige tider…

Det er på tide å si: «NOK!» Ingen kommer til å slutte fred med oss før vi slutter fred oss imellom. Hvordan? Gjennom undervisning. Det er dette enkle budskapet vi må gi videre til alle mennesker: Det finnes ingen fremtid uten samhold. Vi er nødt til å la luften fylles med dette budskapet, før vi raser videre nedover i militære konflikter, for situasjon forverres stadig.

Så la oss begynne. Det finnes allerede mennesker som skjønner og fornemmer dette. Vi har en undervisningsmetode og den bør gjennomføres. Samhold må læres – det skjer ikke av seg selv. Tyngdeloven inntrer automatisk. Samhold, derimot, skapes av systematisk arbeid. Vi kan sammenligne det med hvordan ytre påvirkning får folk til å slutte å røyke. Når jeg kontinuerlig hører fra alle kanter at jeg skader både meg selv og andre, begynner det å påvirke meg.

Samhold føles ikke så behagelig i førstningen. Men gradvis fyller det livet og vi kommer ikke til å klare oss uten det. Vi kommer ikke til å skjønne hvordan vi levde tidligere. Først leker vi med det, som barn. Og så, plutselig, begynner vi å føle det, siden vanen blir til vår andre natur, siden leken blir til virkelighet. Før eller siden blir jeg ikke istand til å gjøre ting annerledes, uten gode forbindelser. Alt avhenger av oss.

Kategori: Gjensidig garanti, Integrerende oppdragelse, Israel, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelser i Sør-Israel

Hvert individ endrer virkeligheten ved sin innstilling. Hele poenget er å organisere støtte til samhold. Vi må undervise oss selv. Ingen andre kommer til å gjøre det. Entusiasmen for gjensidighet bør ikke forårsakes av raketter, men av det indre samarbeidet vårt. Det finnes ingen andre muligheter. Vi er nødt til å oppdage noe spesielt, en god fremtid, i gjensidig garanti. Hvorfor skal vi være som ulydige barn, som bare lærer av straff?

Kategori: Gjensidig garanti, Israel, Krise, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi vurdere tilstanden gruppen befinner seg i, og er det verdt å gjøre det?

Svar: Når en person er trist, sint eller opplever sterke følelser, sier vi til ham: ”slapp av, hev deg over dette”, og så videre. Som betyr at vi alltid ber ham om å heve seg over sine følelser.

Vårt arbeid i gruppen må hele tiden baseres på at vi stiger over egoet vårt. Vi forstår og setter pris på det, fordi det er nettopp dette som skyver oss fremover og gjør alt som er mulig for oss, slik at vi hever oss over det. Derfor blir egoet kallt ”hjelpen mot”. Som betyr alle tanker, ønsker og intensjoner som dukker opp i oss hvert øyeblikk, alt vi har på innsiden, alt som flyter i oss i en uendelig strøm, er der kun så vi kan heve oss over og”svømme” over det.

Når en person har fått tak i og forstår dette og begynner og jobbe med det, oppnår han målet svært raskt. Dette gjelder i gruppen og også personlig for hver og en av oss. Som betyr at vi i gruppen må behandle hverandre på denne måten, også mot den generelle tilstanden i gruppen, som omfatter alle mulige former for dømmekraft.

Hva slags dømmekraft kan finnes i en gruppe hvis vi ikke hever oss over oss selv? Er vi som skandaløse naboer i en bygning som begynner å snoke rundt i forholdet, eller slurvete sjåfører som argumentere seg imellom?!

Vi må heve oss over, få kontakt og etterpå avklare hva problemet er. Det kan tenkes det ikke er noe problem i det hele tatt, men faktisk en spesiell assistanse som hjalp oss med å oppnå kontakt. Uten forbindelse finnes det ikke noen gruppe eller kabbalistisk dømmekraft, men kun en krangel, en vanlig daglidags tilstand.

Derfor må vi først og fremst skape en forbindlese og koble oss til hverandre.  For at dette skal skje kan en tredje person være til hjelp, eller en form for ytterligere betingelse. Men uten forbindlese vil vi aldri avklare noe, det vil alltid finnes noen som har rett og noen som har feil.

Jeg snakker om vår gruppes relasjoner, og ikke formidlingsarbeid. Som i enhver bedrift er det de som forstår mer, ledere og ansatte som er underordnet dem. I en gruppe kan vi løse alle problemer kun utfra synspunktet av tilkobling og samhold.

Når vi kobler oss sammen i det punktet av enhet og holder på det (da dette er det viktigste for oss og Skaperen forsettelig ordnet alt for oss slik st vi vil oppnå denne tilkoblingen og holde på den), vil vi se hva som er dårlig, hva problemet er og ikke glatte over det, men prøve å forstå dets essens.

Dette er nødvendig bare for å innse at tilkoblingen løser alle problemene, ”kjærlighet vil dekke over alle synder.” Som betyr at i prinsippet er ingenting nødt til å fikses, fordi alle krangler og motsetninger finnes bare slik at vi kan heve oss over dem og koble oss sammen. De finnes ikke for noen annen grunn. Du trenger ikke å vende deg  til dem, du vil uansett ikke finne noen sannhet der.

Det er forresten på samme måte i en familie. Hev dere over alle problemene og koble til!  Hva vil skje med det som var før? Det var ingenting, i alle fall ville du ikke vært i stand til å hjelpe. Hver og en av oss er i motsetning til hverandre og viktigst av alt, alltid forkjelllige.

Hva er poenget med å starte en krangel om noe? Skaperen arrangerte bevisst for deg slike motstridende egenskaper som ikke engang kan forestilles. Alle våre liv er sammensatt av dem. Alt som vi ser rundt oss er som en film hvor alle våre uforenligheter blir vist til oss, som dette bildet av verden er sammensatt. Når du begynner å heve deg over, vil du ”svømme” på et helt annet plan, i enhet.
Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon  2

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har ett hjelpemiddel for å oppnå skapelsens mål, det er – læren om kabbalah. Alle andre mål vi har i livet, kan vi oppnå på egenhånd. Men vi har ikke krefter til å klare å oppnå skapelsens mål og ingen som helst mulighet til å forstå det. Vi er i utgangspunktet ikke skapt slik at vi kan identifisere dette målet og oppnå det.

Men en tilstand ligger forankret i utviklingsløpet vårt, der vi får en dårlig følelse uten å oppnå skapelsesmålet, selv i våre ordinære fysiske liv, som tilsynelatende ikke har noen som helst forbindelse med det øvre målet. Men vi eksisterer faktisk i denne fysiske virkeligheten, for at vi skal kunne heve oss over den og oppnå målet for skapelsen.

Dermed kommer vi til et slikt stadie i utviklingen vår, der vi plutselig føler at det er nok. Vi kan ikke fortsette på denne måten. Vi er nødt til å finne meningen med dette livet. Og fra det øyeblikket av, begynner vi å lete etter meningen.

Dette spørsmålet dukker opp hos enkeltmennesker og hos hele folkegrupper, eller faktisk over hele globen. Vanskeligheter, som oppleves som lidelse – ifølge menneskets nåværende oppfatning – hjelper selvfølgelig på; det vil si vanlige fysiske problemstillinger som har med mat, sex, familieliv, penger, ære og utdannelse å gjøre. Folk begynner å merke en så stor mangel på oppfyllelse av de fysiske ønskene sine, som de ikke klarer å tilfredsstille, at de begynner å spørre: «Hva er meningen med livet?» Man mister lysten på livet i så stor grad at man ikke skjønner hva vitsen med å leve er, hvis man ikke greier å finne ut målet med det.

Her er det nødvendig å anvende den kabbalistiske metoden, for å oppnå skapelsesmålet. Hele menneskehetens fysiske liv er rettet mot dette ene målet.

For noen skjer dette tidligere og for andre skjer det senere, i overensstemmelse med roten til hver sjel. Men før eller siden, vil alle måtte oppnå målet, ved å endre sin natur slik at alle våre egoistiske behov skrus ned til det nødvendige.

Dette fysiske nivået kalles » hverken til opphøyelse, eller til fornedring», fordi alle nødvendige fysiske behov kun skal dekkes for å kunne oppfylle det spirituelle målet. Og all styrke vi har, setter vi inn for å nå det målet.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, «Introduction to TES», 13/11/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →