Spørsmål: I disse dager svirrer ryktene på internett om prognoser for noen ubehagelige begivenheter som kommer til å skje i desember 2012. Hva sier kabbalah om dette? Vær så snill og berolige verden!

Svar: Hvordan kan jeg berolige deg?

Jeg tror at alt avhenger av oss, deg inkludert. Jeg har ikke tenkt å berolige deg, men heller tvert imot. Vi eksisterer virkelig i en sylskarp fri vilje og desember – og hele neste år avhenger av oss. De tilstandene vi må gjennomgå, bestemmes bare av vår globale gruppe og ingen andre.

Derfor kommer jeg ikke til å berolige noen av dere. Dere er, tvert imot, nødt til å føle veldig tydelig at hele verden avhenger av dere. Dette må dere bevisst innse, det vil si at dere må ta oppgaven alvorlig og ha en konstant gjensidig motivasjon i hjertene deres.

Føler dere hvordan hjertene våre samles mer og mer til èn ball? Bare dette vil redde situasjonen og gjøre den vidunderlig. Den blir vidunderlig fordi vi vil huske at vi er nødt til å komme nærmere hverandre og forène oss mer, til vi klarer å samle hele hjertet vårt til ett. Da trenger vi ikke å frykte noen kalender.

Fra kongressen i Georgia, 6/11/12, Leksjon 3

Kategori: Bønn, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kongresser, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at misunnelse hjelper oss å avansere. Jeg forstår ikke hva vi trenger misunnelse for?

Svar: Jeg misunner alle. I går, da folk sang under måltidet, misunte jeg dem virkelig. Hvorfor kan ikke jeg synge sånn? Eller når noen raskt oppfatter materialet vi studerer, misunner jeg også ham. Hvorfor klarer han dette og ikke jeg? Er denne misunnelsen ille?

Tenk deg at det finnes folk her som ser ut til å befinne seg på et mye høyere nivå enn deg, det er selvfølgelig bra de har oppnådd noe. Men det har ikke jeg? Hvordan kan det ha seg? Hvordan kan de og ikke jeg?

Du kan si: “Så du vil ikke at de skal oppnå dette nivået, eller” Nei, jeg vil at de skal avansere enda mer, men jeg ønsker å avansere videre med dem. Noe som betyr at det er en positiv misunnelse som driver meg fremover. Jeg ønsker ikke å bringe dem ned, jeg vil følge de fremover, dette er et veldig viktig punkt.

Misunnelse betyr som regel at jeg ikke unner de andre hva jeg misunner dem for. Men for oss er misunnelse litt annerledes, det betyr at jeg ønsker det samme som jeg misunner.

Spørsmål: Jeg har aldri misunt noen. Hvordan kan jeg misunne en venn når jeg vet at Skaperen har gitt ham en viss egenskap?  Si at det er en god datamaskin og en dårlig datamaskin som ikke kan bli god. Dette er hvordan Skaperen har skapt det.

Svar: Nei, du beroliger deg selv med det, fordi du er lat. Nå må du synes det er synd at du er lat.

Spørsmål: Ja, jeg er lat. Jeg skjønner at det er min egenskap og det finnes ikke noe jeg kan gjøre med det, så jeg sier til Skaperen; ”Det er slik vi er, slik du har skapt oss, så hva er det du vil med oss?!”

Svar: Først av alt er alle spørsmålene en person spør legitime og riktige, da de stammer fra et ønske i ham, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Men hele gruppen burde vekke alle de andre, ellers vil de fortsette å sove. Det er her må vi spille.

Hvorfor organiserer vi forskjellige spill nå? Fordi jeg må vise mine venner at jeg befinner meg på et høyere nivå enn de gjør, og at det finnes noe annet i meg: ”Hva du ikke vet enda, vet jeg,” osv… Vi må lokke hverandre og hinte om at det finnes noe stort i spiritualitet. Hvis ikke, flytter vi ikke på oss. Skaperen vil forbli skjult til vi oppdager Han gjennom  vår likeverdige form. Så det finnes ikke noe vi kan gjøre, vi må misunne hverandre.

Misunnelse er en viktig egenskap. Alt ble skapt for en grunn. Under ingen omstendigheter bør du undertrykke noe i deg. Du skal føle misunnelse.

Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si at noen sitter og iakttar seg selv: «Jeg vil ha litt vann, etterpå vil jeg ha noe annet og jeg vet ikke hva det andre jeg ønsker meg er.» Kan et enkelt forsøk hjelpe ham til å innse at selve essensen til ønsket hans er nytelse?

Svar: Det vil han se hver gang nye ønsker opptrer hos ham. Han vet ikke hvor de kom fra; først vil han èn ting, plutselig vil han noe annet og deretter enda noe annet. 

På den ene siden, kan han programmere seg selv, som vil si å fokusere seg om visse ønsker og huske noe som pleide å glede ham. I det tilfellet utvikler han et så stort ønske om den nytelsen, at han begynner å lengte etter det igjen. «Hva er det jeg vil ha? Å, jeg hadde glemt at der er mer iskrem igjen i fryseren.» Han tar ut iskremen, eller han husker det var et interessant sted han ønsket å besøke, eller å treffe noen interessante mennesker, eller å lese en interessant bok, eller å se en film han ønsket og se… og så videre.

Det vil si at vi fremkaller ønskene våre, når vi ikke føler nytelse. Vi føler ikke nytelsen når vi fyller oss selv. Jeg er mett, som tilsynelatende vil si at alt er bra – men livet mitt er meningsløst. Selv når vi tilsynelatende har alt, mangler vi den ekstra oppstemtheten. Vi finner nye kilder for nytelse og stimuli, men det dreier seg faktisk om det samme egoet.

Fra KabTV`s «Samtaler med Michael Laitman», 3/11/12

Kategori: Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det mulig å oppfatte menneskeheten og samfunnet som en gruppe når du gradvis begynner å føle spiritualitet?

Svar: I sin helhet er det slik det skal være. I fremtiden er dette hva som vil skje.

Når vi snakker om en global menneskehet, om dens integralisering, mener vi at den er en integrert helhet. Bare fra den generelle helheten kan vi differensiere de 99% av folkene som er i gruppen, men som ikke forstår hvorfor og til hvilken hensikt; de kom til gruppen fordi de ble brakt dit, som betyr at de ble født inn i denne verden og er der fordi slik er skjebnen.

Vi må gradvis vekke dem til å delta mer aktivt og dette betyr at hele menneskeheten er èn gruppe.

Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Integrerende oppdragelse, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor kan ønsket vårt lokaliseres; er det i kroppen, utenfor den, i luften, eller ved siden av oss?

Svar: Det finnes overhodet ingen ønsker i kroppen. Vi kan erstatte alle kroppens organer og utføre så mange transplantasjoner som vi bare vil, uten at det har noen innvirkning på kroppen i det hele tatt.

Da professor Barnard fra Sør-Afrika utførte den første hjertetransplantasjonen for et halvt århundre siden, var alle bekymret over hva som kommer til å skje med pasienten og hva han kommer til å føle etterpå. Absolutt ingenting! Hjertet er simpelthen en mekanisme som pumper blod og ingenting mer.

Selv om vi utfører en hjernetransplantasjon, vil ingenting skje. Hjernen vår er et tankeinstrument; den former ikke tanker. Den er bare en formidler som setter oss i kontakt med det universale tankefeltet. Ønskene våre eksisterer innenfor det samme feltet og ikke i kroppen vår. Kroppen vår eksisterer tilsynelatende i det samme feltet og oppfatter det bare. Det livet vi fornemmer, er faktisk bare en liten induksjon som ble innsatt i oss.

Spørsmål: Kan vi da si at vi i den integrerte resonneringen, når vi går inn i det generelle feltet av kjærlighet, vil begynne å ta formidleren i bruk 100% og på den måten videreutvikle den?

Svar: Ja, men det blir ikke den samme hjernen som vi nå har!

Vi har bare et verktøy som ligner den induksjonsspiralen som fanger opp feltet utenfor og utløser visse strømninger i det. Og det vi oppfatter er disse strømningene, de som vi er istand til å identifisere, mestre og som vi er oppmerksomme på. Dette feltet som omgir oss, er i virkeligheten enormt kraftig og intenst.

Spørsmål: Utvider vi oppmerksomheten vår, ved å forsterke «spiralen» vår 100%?

Svar: Den utvides bare gjennom kontakt med andre. Så om vi ønsker å «utskyte» oss selv og forvandles til en driftsikker «solenoid» (en formidler som produserer et magnetisk felt når elektriske strømninger går gjennom den), må vi trenge gjennom og tilegne oss andre menneskers ønsker, nøye overveie og føle hvordan vi kan nærme oss andre og hjelpe dem til å nærme seg hverandre.

Fra KabTV`s «Samtaler med Michael Laitman», 3/11/12

Kategori: Integrerende oppdragelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vraker luriansk kabbalah de mystiske, okkulte metodene? Kan materialistisk-orienterte mennesker ta okkulte metoder på alvor? Eksisterer de, eller ei?

Svar: Ingen av de okkulte metodene er ekte. De har ikke noe som helst grunnlag. De er bare et uttrykk for folks innbilning, en fantasi. Mitt doktorat i filosofi (emnet for doktoravhandlingen min er «Filosofi, religion og kabbalah») gir meg grunnlag til å hevde med sikkerhet at kabbalah er en ekte vitenskap.

Siden filosofi og alle våre andre forsøk på å forstå virkeligheten ikke er basert på forskning, men ene og alene på fornuft, som i virkeligheten er basert på det ukjente, er de – ifølge regelen – basert på vår egoisme, uten at vi innser det.

Som resultat av dette, døde filosofien for lenge siden. Alle såkalte spirituelle metoder forsvinner gradvis, siden folk vokser fra dem og ser at de ikke fungerer. Det finnes ingen bekreftelse, eller bevis som underbygger seriøsiteten til disse spirituelle metodene. De er utelukkende basert på følelsene våre og som vi vet, kan følelser være så mangt. Derfor finnes det omtrent 2800 religioner og trosretninger og vi ser at de gradvis er iferd med å forsvinne.

Kabbalah er hverken for eller imot dem. Den står til side for dem; den utforsker naturen, som fysikk og annen forskning gjør. Kabbalahs hovedprinsipp er å undersøke naturen, bli lik den og seire. Kabbalah er en veldig konkret vitenskap; den omtaler ikke sjelen på samme måte som religionene gjør. Sjelen i kabbalah, er uttrykk for en ekstremt seriøs og dyp tilegnelse og innsikt i den verden vi nå lever i. Målet med denne innsikten er at vi holder oss flytende og beskytter oss fra en enorm storm som nærmer seg som svar på vår uvitenhet og manglende vilje til å følge naturlovene.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Filosofi, Kongresser, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Gruppen vår har eksistert i 3 år. Tidligere kom og gikk folk i gruppen, helt til den endelig tok form. Nå har vi nådd et punkt der vi ikke har tilførsel av nye krefter. Kan en grunn til dette være at vi har blitt så vant til hverandre, at vi føler oss som medlemmer av en familie? Har vi det så bra sammen at vi ikke lar noen andre slippe til?

Svar: Dette kan skje. Jeg er ikke fortrolig nok med situasjonen til å gi deg et svar. Men alt har sin tid, så du behøver ikke å bekymre deg. Dere bør bruke denne tiden til å studere mer og styrke dere selv. Jeg tror ikke at det er tid for massiv spredning akkurat nå. Så vidt jeg føler er situasjonen her ganske sløv. Det lønner seg nok å vente. I mellomtiden bør dere jobbe med å forbedre kontakten med oss. Prøv å jobbe mer med materialet, oversette bøker og å tilpasse materialet til den lokale befolkningen. Kanskje dere vil være i stand til å skrive artikler på nett, eller i små lokalaviser. Kanskje dere er i stand til å tilpasse dem for lokalbefolkningen? Jeg tror ikke at så mange mennesker vil bli med dere akkurat nå. Punktet i hjertet viser seg, tross alt, bare  når en person har oppnådd et visst nivå av egoistisk utvikling – og det har ikke skjedd her enda. Derfor bør dere jobbe mer med dere selv.
Fra Georgia Convention 11/06/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det mest utrolige og fantastiske ønsket vi kan ha, som vil få andre mennensker til å utbryte “Wow!”?

Svar: Vi er i stand til alt! Vi kan være udødelige, uendelige, allvitende, allmektige, men bare i den grad vi ønsker å formidle alt dette til andre, istedet for å holde alt for oss selv (for vårt ”interne bruk”), som betyr at vi blir enige om å bli ”formidlere”.

Kommentar: Jeg gikk på skolen med en smart fyr som sa han ønsket å være Gud. Han uttalte at han ønsket grenseløse gleder som ville utvide seg med eksponensiell akselerasjon. Eksisterer denne type avansement virkelig i dette området?

Svar: Selvsagt eksisterer det. Men det finnes ingen Gud! Det nivået vi oppnår i det  generelle styresettet er faktisk på Guds nivå, skaperens nivå. Er det vanskelig å være Gud? Kankje…, men det er helt klart mulig.

Kommentar: Denne fyren nevnte også at han ville skape ”sitt eget univers” med ekte mennesker som bor der…”

Svar: En er faktisk istand til å skape sitt eget univers, dessuten kan man skape en rekke universer som er innhegnet i hverandre. Til slutt vil man oppnå en tilstand av absolutt realisering og oppfyllelse. Det kalles ”en endeløs verden”, som det ikke finnes noen ønsker over. Det er der en må stoppe. Det er det!

Hva vil bli det neste? Vi kan ikke svare på dette spørsmålet da en endeløs tilstand befinner seg utenfor våre begrensede grenser. Vi snakker fortsatt om ”slutten”, alt vi kan gjøre er å lage begrepet ”enden”  litt bredere, skyve den litt lenger unna. Det er ikke noe slikt som ”hva blir det neste”. Kategorien av avstand og grenser vil forsvinne utover disse grensene.

Fra KabTV’s “Talks with Michael Laitman,” 11/3/12

Kategori: Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Enhver handling i vår verden kan realiseres på ikke mer enn to måter, og som en regel, ikke mindre. Rabash forklarer dette i artikkelen “A Short Path and a Long Path” (Shlavey HaSulam “Rungs of the Ladder” 1985/86, Artikkel 26).

Før valget i USA sa jeg at i henhold til alle tegn fra de to kandidatene kunne Mitt Romney presse verden til korrigering via en kortere og mer gunstig vei. Min mening har ikke endret seg i dag.

Jeg forklarte at saken ikke handler om den politiske støtten til Israel. Kun utifra samtalene om bevaring av en sterk stat i Israel, gjør at  Romney ville ha tillatt oss å utføre korrigering av verden herfra som ikke er mulig fra Amerika eller noe annet sted. Romney, ifølge hans handlinger, støtter utvilsomt denne prosessen.

På den andre siden, har Obama andre planer. Jeg har ikke tenkt til å gå inn i politikken og diskutere den, men vi har til gode å føle disse resultatene i Israel. Amerikanerne vil også føle dem fordi de går mot programmet til Skapelsen. De vil oppleve sterke slag som såvidt har begynnt. Dette er den andre veien.

Etter mitt syn er dette veldig naturlig. Helt til vi når enden av korrigeringene, vil vi oppleve hver gang vi prøver å gjøre noe positivt, enda mer alvorlige tilfeller av egosime. Det sies i Torah ”Kom til Farao, for jeg har herdet hans hjerte” Etter hver landeplage og handling fra Skaperen, klagde Moses og jødene at de ønsket å unslippe, å komme seg ut av disse forholdene.

Hva gjorde så Skaperen? Han fortsatte til neste handling, feks. han lot dem være uten halm til å lage murstein osv.. Dette er et naturlig  hendelsesforløp og det kan gjenta seg et par ganger, da vi enda ikke har realisert det onde nok til å flykte fra Egypt og å overvinne alle de som må komme ut med oss. Vi står tross alt i dag på terskelen til fullstendig forløsning av verden, ikke bare det Israelske folk.

Så det var naturlig for Obama å lykkes. For vår del måtte vi støtte Romney, og nå fortsette å  be om at dagens tilnærming avdekker så mange feil som mulig.

Jeg har allerede forklart at Obamas hensikt er å ikke støtte Israel. Kanskje han har rett fra alle synsvinkler. Kanskje han er istand til å bringe argumenter med gyldighet vi kan akseptere. Men jeg snakker fra et synspunkt om å korrigere verden. Obama vet ikke så mye om dette, men likevel for å korrigere verden, må Israels folk leve i sitt land, vokse til å bli det virkelige folket som de var før ødeleggelsen av tempelet. De må nå dette nivået for å korrigere verden som Baal HaSulam skriver på slutten av “Preface to The Book of Zohar.”

Så de neste verdensbegivenhetene og programmet til skapelsen samsvarer ikke med Obamas plan. Det er derfor jeg er imot at han skal ta beslutninger. I virkeligheten avgjør Skaperen alt og hjertene til herskerene er i Hans hender; men beslutningene som vil komme igjennom Obama vil bli som gjennom den””onde engelen”, og ikke gjennom den”gode engelen.”

I Romneys tilfellet var det motsatt. En enkel ting er motsatt her: Han vil at det Israelske folk skal leve i sitt eget land. Det spiller ingen rolle hva som motivere ham. Det viktigste er at det hjelper korrigeringen.

Jeg gjentar: Det er naturlig at Romney ikke ble valgt. Vi har tross alt ikke startet selve korreksjonen. Vi avdekker fortsatt det onde. Vi trenger absolutt en sterk ”katalysator” for å avdekke det onde, og nå vil vi få det.

Spørsmål: Var ikke vinneren i dette valget forutbestemt av Skaperen?

Svar: Jeg bryr meg ikke om det. Selv om jeg ble informert på forhånd, må jeg velge veien til korreksjon som synes kortere for meg. Jeg leker ikke ikke med hemmelig kunnskap, men utfører et spill med meg selv: Hva velger jeg? Mitt valg er totalt uavhengig av min politiske støtte til Israel, av farge, evangeliske, mormoner etc.. Det eneste kriteriet er at med Mitt Romney ville vi ha funnet oss selv nærmere korreksjon, enhet og spredning av vitenskapen Kabbalah fra landet Israel. Det er alt. Romney støtter det mer en Obama og ville dermed tillatt oss å  utføre korrigeringen. Det finnes ingen andre beregninger. Jeg bryr meg ikke om deres politikk eller image, jeg snakker kun om den interne hensikten til hver av dem.

Spørsmål: Nå som Obama er valgt, det vil si den langen veien, hva kan verden forvente?

Svar: Vi har først og fremst snakket om at verden går inn i dårligere tider. Men vi ønsker ikke å skremme folk, tvert imot er vårt mål å vekke og motivere dem til handling. Vi har snakket om kriseårene før de offisiellt begynnte, men verden var ikke klar til å høre det. For to år siden da alle snakket om at problemene var bak oss, sa vi at krisen ikke var over. I dag tror de det vil vare i ytterlige to, fem eller ti år. Det tar tid for at alt dette tullet skal forsvinne fra de ”kloke menn.”

Det vil være en stor forvirring over hele verden, i USA, Europa, Kina og Israel. Det er ikke bare en kamp mellom kapitalismen og sosialismen: verden akselererer mot en tøff, rask og vanskelig utvikling.

For jødene er det ingenting du kan gjøre, de lærer alltid av harde slag. Svake slag fungerer ikke for dem.

Jeg håper at amerikanske jøder til slutt vil føle nødvendigheten å være tilknyttet korreksjonen. I dag føler de seg først og fremst som amerikanere, deretter jøder, og til slutt føler de muligens en tilknytning til Israel. Dette er ikke bra, og ikke av noe nasjonalt hensyn, men i form av korreksjon av verden og kun det. Dermed vil de oppleve slag, for hva annet er det? For å komme ut av eksil må man kunne se alle dens former, som er motsatt befrielsen.

Du kan gå den andre veien gjennom oppmerksomhet, gjennom undervisning, for å forstå hva som skjer. Men de vil ikke høre dette, så de vil møte problemer… som hele verden vil.

Vi håper vi vil være i stand til å formilde og akselerere prosessen. Vi er tross alt ikke fornøyde med situasjonen. Vi må forstå at til syvende og sist er det opp til oss. Vi må spille vårt kort riktig, fordi vi har metoden og fordi arbeidet er betrodd til oss. Uansett hvor mye vi tenker Romeny og Obama, jøder, amerikanere og hele verden, så må vi først sjekke at vi gjør alt som er mulig å gjøre.

Vi trenger å formidle et veldig enkelt og optimistisk budskap til folket i Israel: Hvis Israel forenes vil hun bli et bindeledd mellom denne verden og den åndelige verden. Ingenting annet er nødvendig.

Et forstørrelsesglass kan fokusere solstråler for å starte en brann. Så det Israelske folket burde bli til et slikt fokus punkt, slik at det øvre lyset passerer gjennom dem og ”tenner” verden. Ingen vil gjøre dette, hverken Obama eller Romney.

Verden er som en uformelig masse, og Israel må befinne seg i midten, mellom den og Skaperen. Med andre ord må Israel inkludere begge faktorer- Skaperen og verden- å bringe dem sammen, koble dem sammen og ta vare på alle. Israel korrigerer seg selv,  tiltrekker og motiverer hele verden til å bringe glede til Skaperen, slik at han Han avdekkes i virkligheten. Baal HaSulam skriver om dette i artikkelen: “The Arvut (Mutual Guarantee),” Skaperen ønsker å bringe glede til hele verden, og det er vårt mål.

Dette er hva vi må innse. Så først av alt må vi fokusere på vårt indre arbeid og vie 99% av oppmerksomheten dit, og la det være igjen en prosent til spredning.

Jeg er veldig optimistisk, vi vil lykkes. Ting blir mer tydelige og fremtredende. Det samme med analysen og alt dette er for det bedre.

Fra den 4de delen av den  Daily Kabbalah Lesson 11/9/12, Shamati #115

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Krise, Politikk, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I vår virkelighet har vi lover vi må rette oss etter. Hvordan kan jeg kontrollere intensjonen min i praksis, for å se om den er egoistisk eller riktig?

Svar: Hvordan kan jeg sjekke intensjonen min i praksis og avansere? Du har rett, intensjonen er det aller viktigste. Men du er ikke istand til å avansere alene. Jeg kjenner ikke til noen som var istand til å studere læren om kabbalah på egenhånd. Du er nødt til å tilknytte deg oss. Uten en gruppe, en lærer, venner og assistanse, kommer du bare til å sløse bort masse tid. Til å begynne med kan du lese materiet for nybegynnere. Men hvis du virkelig er interessert og det som er viktig for deg er å endre intensjonen, er det et høyt nivå og allerede ganske seriøst.

Det er simpelthen sløsing av tid og du forvirrer deg selv med det. Du kommer til å bruke mye mer tid på å komme deg bort fra all forvirringen. Du bør koble deg sammen med oss. Vi er forberedt for alle situasjoner, på hvilket som helst språk; engelsk, georgisk, russisk, hebraisk… hvilket språk du skulle ønske. Vi har bøker utgitt på 27 språk.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →