Spørsmål: I artikkelen «The Peace» blir det sagt: «Butikken er åpen og butikkeieren selger på kreditt. Boken er åpen og hånden skriver. Alle som ønsker å låne kan komme og låne. Og samlerne kommer fast tilbake, dag for dag og samler fra et menneske bevisst og ubevisst.» Hva er kreditten?

Svar: Og hva er mottakelse? Hva får du i butikken? Stjeler du det, ved ikke å vite det?

Hele livet ditt, alle tankene dine, alt som kontinuerlig passerer gjennom deg, får du fra butikken – fra det første atomet, til den absolutt siste store oppnåelsen. Du er skapt på en viss måte, med særskilte fysiske, interne, psykologiske, spirituelle, mentale egenskaper, slik at du forvandler deg selv. Du har fått denne kunnskapen og betingelsene. Du befinner deg på et sted med forvandling. Før deg selv nærmere likhet med skaperen. Slik betaler du for det du mottar.

Ellers gjør man det ufrivillig, under konstant, gjentatt motstand og lidelse. Men lidelsen betaler ikke for noe. Man innser bare at man er nødt til å betale; man er nødt til å forandre seg. Det kan ta ytterligere 100 år.

Du har muligheten til å begynne å forandre deg nå og rettferdiggjøre eksistensen din, som er hva du får fra butikken. Betalingen utføres i henhold til våre overkommelige handlinger, rettet mot å bli som skaperen – som er måten jeg forvandler virkeligheten til likhet med ham. Jeg endrer ikke bare holdningen jeg har til alt, men også undervisning, oppdragelse, disseminasjon, hele verden – men først og fremst meg selv.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 6

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger sier vi at den verden vi lever i er et helvete. Hva er forskjellen mellom konseptet «helvete» i det spirituelle og den fysiske tolkningen av det?

Svar:  I henhold til læren om kabbalah kalles følelsen av flammende hat mot andre for «helvete». Det er en følelse av avvisning fra vennene og skaperen som avdekkes i «Malchut» (i ønsket), som i forhold til vårt spirituelle nivå oppleves som flammer. 

Nå fornemmer vi ikke følelsen på den måten: «Jeg vil ikke se på ham, vil ikke snakke med ham, jeg liker ham ikke og derfor avviser jeg ham». Vi befinner oss ennå ikke i en tilstand der vi elsker eller hater. Helvete er en tilstand av hat som viser seg på spirituelt nivå.

Men en enda dypere følelse av helvete er en tilstand av å være frakoblet kontakt med skaperen. Det er den største straffen, men ikke i forhold til vårt nåværende nivå.

Fra det grunnleggende kabbalahkurset, 23/12/2012

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi overkomme folks negative holdning i prosessen av disseminasjon, fordi de misliker de utvalgte?

Svar: Folk liker virkelig ikke de utvalgte, men de trenger dem. Hvis du når ut til mennesker med kjærlighet, som en lege til en pasient, vil en aura av omsorg stråle fra deg og folk vil ikke føle arroganse eller at de blir oversett. De vil forstå deg riktig.

Du må behandle dem som dine barn, som du elsker og kjærligheten din krever at du står lavere enn dem. Det betyr at ønskene deres bestemmer over deg. Barn føler dette og har makt over voksne, som på den ene siden har autoritet over dem – og på den andre siden må sørge for dem med alt. Så alt avhenger av hvordan vi innstiller oss.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 6

Kategori: Antisemittisme, Kjærlighet, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en samlet bønn?

Svar: En samlet bønn er en tilstand der jeg er knyttet sammen med gruppen og vi har ett ønske, èn intensjon, ett mål, som ble særskilt formet i alle – men generelt sett er dette èn helhet. Og gjennom denne ene helheten, i vårt delte ønske, intensjon og mål, ønsker vi å avdekke skaperen.

Det er ikke mulig at «jeg er alene.» Uansett bør vi ikke forestille oss at vi er alene. Å føle dette «jeg» er spirituell død. Det finnes ikke noe «jeg» i den spirituelle virkeligheten, bare «vi.»

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 6

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken intern, emojsonell tilstand skal jeg strebe etter i enhver situajon, som en mann av den fremtidige sivilisasjonen?

Svar: Hver og en av oss skal føle et ansvar for å sørge for at denne sivilisasjonen er realisert spirituelt, så menneskeheten vil fullføre sitt arbeid med å bli et sted for åpenbaringen av Skaperen!

Fra Novosibirsk Convention 12/9/12, Leksjon 6

Kategori: Kongresser, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lever i en fysisk verden hvor det er mange fristelser. Vi er bare i stand til å gi hvis vi mottar. Hvordan er det mulig å dirigere ønskene for kroppslige nytelser til giverønsket?

Svar: Hvis det er en riktig intensjon i tankene dine, kan du gjøre hva du vil, da du ikke vil være i stand til å gjøre noe galt. Du vil gjøre hva du trenger for å kunne heve kropp og sjel. La oss anta at du trenger å spise to lunsjer om dagen fordi kroppen din krever det, så spis, men sammen med dette må du ha riktig intensjon

Spørsmål: Vil ønskene mine forstyrre mitt spirituelle arbeid?

Svar: Men hvis du har den riktige intensjonen, hvordan kan de da forstyrre? Det finnes ingen handlinger uten den riktige intensjonen, da intensjonen bestemmer betydningen av handlingen. En person kan gjøre alt hvis han har den riktige intensjonen.

I prinsippet forbyr Kabbalah alle typer restriksjoner. Hvis du klamrer deg til skaperen, og du holder deg fast i Ham som en bulldog, vil du gjøre resten av tingene. Du gjør dem fordi det er nødvendig for fremgangen din.

Fra  Novosibirsk Convention 12/9/12, Leksjon 6

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si å forberede våre spirituelle beholder?

Svar: Det betyr å forberede beholderen for mottak av fyllet. Det er som å ta med seg en plate, en bøtte, en slags beholder. En beholder er en mangel der du kan motta en fylling. Det er ikke noen slags matrett, men ønsket ditt.

Er dette ønsket rettet mot akkurat det du fortjener å motta i henhold til rekkefølgen til nivåene? Hvis det ikke matcher vårt mål, finnes det ingenting du kan ta med for å få en fylling. Det blir som du tar med en striesekk som du har tenkt å fylle med vin. Dette er selvfølgelig umulig da det er en beholder som ikke er egnet for væsker.

Ønsket må være rettet mot den riktige fylling, som betyr mot en sterkere forbindelse mellom oss. I forbindelsen mellom oss skaper vi et ønske om en enda større sammenheng, slik at Skaperens kjærlighet vil bli avslørt der, og det vil vekke i oss den samme kjærligheten til Ham.

De forberedene stegene for å oppnå kjærlighet for Skaperen er å oppnå følelsen av frykt. Frykt er korrigeringen av giverønsket, GE og kjærlighet, som er korreksjon av ønsket om å motta, AHP.

Beholderen eksisterer ikke av seg selv. Den er et resultat av vår forbindelse på minst ”10 personer” som trengs for å oppnå en hel beholder. Beholderen vil være komplett hvis vi lengter så mye vi kan etter å koble internt, ved å ville oppdage i den egenskapen et gjensidig giverønske, der vi kan nå kjærlighet til Skaperen.

Vi må la lyset jobbe med noe. Vi gir den ikke sin sjangse. Dette kalles ”Jeg har kommet og det finnes ingen.” ”Det finnes ingen” fordi vi ikke har skapt dette bildet med vår tilkobling. Vi er ikke tiltrukket av det, vi glemmer det, det ser ikke relevant ut og går ikke inn i våre hoder eller hjerter. Men hvis vi ikke har den rette intensjonen er det bortkastet tid å studere, siden vi ved det ikke vil være i stand til å heve oss over det livløse nivået.

Så vi forblir på det livløse nivået ved å gjenta det samme dag etter dag, som døde mennesker.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/27/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Wisdom of Kabbalah and Philosophy»: Det overnevnte ligner mye på en fabel våre vismenn forteller: Asmodeus (djevelen) kjørte Kong Salomo fire hundre parsa (et lengdemål) fra Jerusalem og forlot ham uten penger og støtte til livets opphold. Så satte han seg på Kong Salomos trone, mens kongen tigget ved dørene. Hvert sted han kom sa han: «Jeg er Predikeren!» – men ingen trodde ham. Slik gikk han fra by til by og erklærte: «Jeg er Salomo!»… Kong Salomo kunne ikke  demonstrere sin kunnskap overfor de lærde på sitt sted i eksil og måtte komme til Jerusalem, setet for Sanhedrin – som studerte og kjente Kong Salomo og avla vitnemål for dybden av hans kunnskap.

Slik er det med læren om kabbalah: den krever store vise menn som ransaker sine hjerter for å studere læren i tyve, tredve år. Kun da vil de være istand til å avlegge vitnemål for den.

I dag er alt helt annerledes. For det første, har vi nå Baal HaSulams bøker som er tilpasset vår generasjon. Dette påskynder prosessen enormt. Baal HaSulam forberedte den vitenskapelige delen for oss, kunnskapen – og Rabash forberedte den praktiske delen. Slik er trinnene våre langs den spirituelle veien blitt mye hurtigere. Det tar fremdeles flere år – men ikke tiår.

Menneskets generelle tilstand spiller dessuten en viktig rolle. Tidligere var ikke kabbalister avhengige av den eksterne utviklingsrytmen; de utførte sitt arbeid og la ned et «rør» slik at læren om kabbalah kunne flyte i en paralell kanal. De trengte ikke å avdekke den for sin generasjon. Vi, derimot, lever i oppfyllelsens æra, som betyr at vi må oppfylle den generelle oppstigningen og er derfor avhengige av hele verden. I den grad den utvikler seg, får vi også noe å holde oss til og nye avdekkelser og avansement.

Det betyr at vi må forberede oss selv til å stå til tjeneste for verden. Jeg kjenner dette fra min egen utvikling: Jeg måtte «tygge» på disse tingene, repetere dem, gå inn i dem, selv om jeg ikke trenger dem for min egen fremgang. Se for deg at en som ble forsker også må læres opp til å være forskolelærer og lærer i barneskolen.

Dette er faktisk hva dagens generasjon krever og det blir ikke tatt noen andre hensyn til mennesker enn plassen deres i det generelle systemet. Der er ingen vits i å oppdra noen alene. Selv de store kabbalistene ble oppdratt kun for å utføre arbeidet de måtte gjøre på et visst punkt i den generelle prosessen, slik at resultatene kunne tjene andre.

I dag er vi alle avhengige av verdens fremgang. Derfor kan vi, for eksempel, bli stående på et visst nivå til den tar neste skritt. Positiv forandring vil bare komme i henhold til rytmen av de generelle globale endringene. Men det betyr ikke at vi nå kan sette oss ned og vente og si; «Vi har gjort nok. Nå kan vi vente på dem.» Nei, arbeidet vårt er gjensidig; korreksjonene våre «tømmes» inn i alle andre folkeslag og det er deres avansement som hjelper oss.

La oss håpe at 2013 vil bli et godt år for oss. Vi må gjøre både intern og ekstern innsats for å nå de fjerneste stedene, inkludert land som befinner seg i seriøs krise og selve eksistensen deres står i fare, som Hellas eller Spania. Vi må finne og ta ibruk alle mulige hjelpemidler for å disseminere læren om kabbalah overalt. Dette vil seriøst påskynde den eksterne utviklingen og gjøre oss istand til å utvikle oss internt.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/12/12, «The Wisdom Of Kabbalah and Philosophy»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati, Arikkel 38 “Frykten for Skaperen er Hans skatt”: Våre vismenn sa: ”Alt er i Guds hender, bortsett fra frykten for Gud,” fordi Han kan gi alt bortsett fra frykt. Dette er fordi hva Skaperen gir er mer kjærlighet, ikke frykt.

Vårt mål er å nå adhesjon med skaperen. Adhesjon oppnås ved likeverdig form. Likverdig form oppnås ved å nå Guds kjærlighet, til samme grad skaperen gjør.

Dette betyr at vi må oppnå kjælighet. Skaperen legger stadig til denne kjærligheten på sin side, og som et resultat føler vi at vi avanserer gjennom lidelse, fordi vi ikke legger til noe fra vår side.

For å nå kjærlighet må en person bygge sin spirituelle beholder som kalles ”frykt”, frykt for at han ikke kan føle kjærlighet til Skaperen.

For å kunne oppnå denne frykten trenger en person Toraen, Lyset som Reformer, Mitzvot (bud), og den rette intensjonen til å oppfylle dem. Hvis ikke vil han forbli på nivået av den urørlige naturen. Han trenger sine omgivelser til å minne han på den rette intensjonen i løpet av Tora og Mitzvot studiet, så andre vil holde han i den rette intensjonen og ikke la han glemme at skaperen er god. Så Toraen og Mitzvot ble ikke gitt til et individ, men til mange, og overalt står det ”du” i flertallets forstand, og ikke i entall mening.

Det er umulig å avansere uten intensjonen å oppnå skaperen, kjærlighet til han. Dette må være grunnen som alt begynner med, og som forplikter alle handlinger.

Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 12/27/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det blir sagt at det sterkeste lyset er i boken Zohar. Men vi sier hele tiden at vi må tiltrekke lyset som endrer. Så hva er det vi gjør i Zohar-leksjonen? Tilføyer vi lyset som endrer til Zohars lys?

Svar: De er ett og det samme. Lyset er ett. Det finnes ikke mangfoldige lys; der er ett enkelt lys, noe som vil si at det inkluderer alt i seg. Dette fordi det har èn egenskap, èn tilbøyelighet, ett mål, kun å gjøre godt.

Siden skapningen eksisterer i mange ulike former, virker det som om der er mange ulike handlinger fra lysets side og som om lyset har mange kilder, tusenvis av lys.

Jeg gjennomgår mange tilstander. Derfor synes det for meg som om der er mange lys som påvirker meg og som om hvert lys kommer fra en egen kilde: Dette er godt, det er ikke så bra, et er barmhjertig, det andre er strengere og slik fortsetter det i tusen nyanser. Derfor synes virkeligheten så variert for meg, som om jeg blir påvirket av uendelige eksterne faktorer. Jeg ser simpelthen ikke at der er èn kilde bak dem, som om det finnes et mangfold av guder, eller i det minste to, èn god og èn ond. Bare når vi når det høyeste nivået, ser vi at det er èn unik kraft.

Det er forskjellen mellom læren om kabbalah og alle andre trosretninger, religioner og ulike doktriner som bøyer seg for forskjellige falske kilder. De ser også èn kilde som er splittet i flere kilder, slik Baal HaSulam forklarer i artikkelen «The Wisdom of Kabbalah and Philosophy« og «The Peace». Men alt dette kommer fra det fakta at mennesker ikke oppdager den reelle, ultimate og fremste årsaken. De oppdager snarere mange mellomliggende former som er ment for å stabilisere oss. Derfor kommer ulike lys til oss i ulike tilstander og vi er forvirret, som om det finnes mange årsaker – men bak dem kan vi identifisere èn kilde. Hvis du avanserer riktig med den kabbalistiske metoden, vil du helt fra starten av begynne å gjenkjenne at det ikke finnes noen annen enn Ham – og du oppdager Ham mer og mer.

Derfor sier kabbalister fra begynnelsen at «Herren er vår Gud, Herren er èn.» Dette må være vårt mål.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/12/12, «The Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →