Spørsmål: Indikerer oppvåkningen av punktet i hjertet hos et menneske slutten på materialistisk utvikling?

Svar: Jeg vil ikke påstå at det er slutten på materialistisk utvikling, selv om et menneske, uansett hva han driver med i dag, kanskje føler at han har kommet inn i en blindgate i alle handlingskjeder i vår verden.

I virkeligheten er ikke dette en blindgate for utvikling, men en blindgate for dagens paradigme. Om vi endrer den, vil vi helt naturlig begynne å fornemme et totalt annerledes nivå av universet. Men i en egoistisk, individuell bevissthet, uten samhold, der vi kjemper mot hverandre, ser vi at vi ikke kan oppnå mer og er ute av stand til å avansere videre.

Neste nivå på menneskehetens utvikling – er globalt samhold og dannelse av en felles tropp for oppnåelse. Derfor kan ikke mennesker fortsette å utvikle seg individuelt. Det ser vi i alt som skjer med oss. Vi har nådd en blindgate, ikke bare innenfor vitenskapen, men også i alt annet. Det vil si at vi har nådd en viss grense. Bak den blir alt tåkete, som om det forsvinner. Våre egoistiske sanseorganer, som kun er rettet mot mottagelse, kan ikke ta imot noe mer. For at de skal kunne utvide seg, er vi nødt til å begynne å koble dem sammen.

Hver og èn av oss har et punkt i hjertet, en aspirasjon mot en større, eller såkalt «utenfor denne virkeligheten», ikke-egoistisk oppnåelse, ønsket om å gå fra å være individuell til å bli et fellesskap. Hvis vi begynner å sammenkoble disse punktene, å skape en forbindelse mellom oss, vil forbindelsen av minst ti punkter sørge for energisensoren som er istand til å oppfatte neste tilstand: den høyere virkeligheten. Denne tilstanden etterfølges av videre utvikling, som ikke foregår individuelt, men i en felles bevissthet og forståelse. I det ligger forskjellen mellom vår virkelighet og neste nivå. Kun i dette!

Om vi i dag har nådd en blindgate, er det derfor kun en blindgate for individuell oppnåelse av virkeligheten. Ved å sammenkoble aspirasjonen mot den høyere virkeligheten, kan vi skape et nytt sanseorgan for neste nivå.

Derfor presser dagens virkelighet oss ut fra oss selv; den viser oss at vi må bli integrerte, gjensidig avhengige og forente. Derfor avdekkes så mye samhandling og gjensidig avhengighet i verden. Gjennom alt dette blir vi gradvis presentert for det neste og realiserer gradvis neste nivå av vår virkelighet.

La oss håpe at vi kan oppnå det nivået. Vi må da lære dette til alle. Akkurat nå befinner vi oss i startfasen på tilnærmingen til den neste sfæren.

Fra Den virtuelle leksjonen, 2/12/12

Kategori: Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en gruppe? Er de fysiske kropper eller min indre holdning?

Svar: Det er å foretrekke at jeg ser på dem som fysiske legemer. Det er ønskelig at jeg oppfatter dem i mine fem sanser.

Når vi trer inn i det neste nivået, og befinner oss på et ekte bevisst nivå av gjensidig forbindelse, vil avstander være meningsløse. Dette betyr at vi vil nå et nivå som fysikere snakker om som eksisterer utenfor tid og rom, der visse krefter og verdener opererer. Og sånn fungerer det faktisk! Forskere nærmer seg denne barrieren og innrømmer: ” Ja, det er mulig at det er noe utover denne barrieren, men hva? Det vet vi ikke. Der forsvinner følelsene og det blir umulig å studere ting.”

I vårt tilfelle, skjer ikke dette. Hvis vi går inn i det samme området, betyr ikke avstander eller følelser noe for oss. Jeg trenger ikke å se noen, jeg føler en persons form, hans giverønske og hvordan jeg er koblet til han i et gjensidig giverønske. Han kan være mer og jeg kan være mindre (det spiller ingen rolle), men vi er allerede på et annet nivå av forbindelse mellom oss.

Da betyr ikke avstand noe for meg, og jeg føler heller ikke om det er en mann eller kvinne, en voksen eller et barn; dette spiller ingen rolle om vi er koblet sammen på denne måten. Jeg føler de tidligere generasjoner av kabbalister som befinner seg i dette systemet, som utviklet seg selv og forblir der. Jeg har allerede en annerledes følelse, ulike briller.
Fra Novosibirsk Convention 12/7/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen på spiritualitet og varmhjertelighet? Det finnes varme mennesker som er veldig behagelige og det finnes spirituelle mennesker som kan være veldig ubehagelige. Hva er forskjellen på dem?

Svar: I dagliglivet kaller vi varmhjertede mennesker for «gode sjeler», hyggelige mennesker som er parate til å strekke hånden ut for å hjelpe andre på kort varsel. Det er et medmenneske som forstår deg, er sympatisk og empatisk, har medfølelse, hjelper deg, osv.

Et spirituelt menneske er noen som arbeider hardt med seg selv, «knekker tennene sine», kjemper mot seg selv under stort press, for å utvikle noe helt forskjellig fra et menneske i vår verden, giveregenskap, som ikke eksisterer i vår virkelighet. Denne egenskapen utvikles ved enorm innsats, fokusert intensjon og massiv konsentrasjon av anstrengelse, oppmerksomhet, konstant arbeid og veldig streng selvkontroll.

En som når denne tilstanden, har en egen holdning til andre som ikke nødvendigvis oppfattes som varm, vennlig, kjærlig, eller snill, fordi tankene hans dreier seg om hvordan han kan forvandle oss til spirituelle mennesker, som vil si mennesker med sjel. Dette involverer seriøs anstrengelse av et menneske mot seg selv, under press, med hardt arbeid. Derfor er disse menneskene ikke nødvendigvis behagelige, eller hyggelige. Oppdraget deres tvinger dem til å forholde seg til oss, små, svake mennesker, på en målrettet måte.

Dette har jeg selv erfart. Læreren min, Rabash, anså meg som leire, som han måtte forme. Han estimerte graden av hvor mye denne leiren kom til å klage, men ville tillate seg selv å bli formet. Slik følte jeg det da. På den andre siden er det en stor kjærlighet, en indre deltagelse og forståelse, men samtidig er den eksterne uttrykksformen meget spesiell. En som virkelig vet å sette pris på det, er et menneske som forstår målet foran seg, studentens egenskaper og lærerens arbeid.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 7/12/12, Leksjon 2

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det generelle egoet vokser under kabbala studiet. Det viser seg at vi ser ut til å akselerere veksten av egoet. Og så lenge vi utsetter forbindelsen mellom oss, blir menneskeheten mer og mer egoistisk.

Svar: Egoet blir ikke overført fra oss til menneskeheten. Det utvikler seg veldig betydelig, men det befinner seg i oss. I den grad du streber og lengter etter kjærligheten til venner, vil du føle at du hater og blir avvist av dem. De som ikke lengter etter spiritualitet føler heller ingenting. De har de ordinære kroppslige, dyriske og egoistiske lystene, og ikke noe mer enn det..

Hvis jeg sterver fremover til “pluss” med venner og oppnår la oss si ”pluss en,” vil jeg med en gang føle ”minus en.” Men hvis jeg er på nivå null, det første kroppslige nivå, er jeg bare et dyr. Dette betyr at det er et vanlig kroppslige ego.

Åndelig ego er en helt annen sak, det vises bare for å presse meg til en enda sterkere tilknytning til venner i gruppen. Først så alt helt greit ut, ”La oss koble folkens!” Vi leier et sted, alle brenner, alle jobber. Plutselig føler vi at vi ikke engang kan se på hverandre. Dette betyr at et negativt åndelig nivå har startet, og det er en god ting.

Nå er det på tide å heve seg over det, for å stige til neste nivå “pluss to.” Så vil igjen ”minus to” vises. Og slik går det om og om igjen. Uten sikksakk ville vi ikke utviklet oss.

Kan du forestille deg hva slags ego mennesker som stiger har, som feks Rabbi Shimons studenter som skrev de var klar til å brenne hverandre?

Når du når et slikt nivå vises disse attributtene i deg. Da må vi etablere et miljø. Du vil ikke være i stand til å oppnå dette nivået uten en sterk gruppe til å støtte og veilede deg.  Det ”rister” deg når det er nødvendig, slik at du våkner opp og ser hvor du er, det forplikter deg og de andre til å utføre dine oppgaver i konsernet, trekker deg til formidling, vekker deg opp om natten osv.. Det er umulig å avansere uten.

Først vises et lite ego i gruppen. Men hvis venner ikke legger merke til det, hvis det ikke er noen som kan hjelpe dem, faller gruppen fra hverandre. Det finnes mange slike grupper, jeg hører om det av og til.

Så vi bør faktisk være glad for at alvorlige tegn for åndelig utvikling vises. Dette er allerede åndelig egoisme.

Fra Novosibirsk Convention 12/7/12, Leksjon 1

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at sjelen er alturisme, det vil si egenskapen som er tilgjengelig for noen få mennesker. Når vi engasjere oss i korreksjonen og hever hele verden med oss, deler vi med verden den sjelen vi har tjent, eller gror verdens- sjelen med det korrigerende Lyset som kommer ned til oss?

Svar: Vi skaper ikke noe nytt. Vi har små, dyriske og egoistiske begjær, og Lyset som vi kan manipulere hvis vi blir som det.  Vi tiltrekker påvirkningen av Lyset på oss selv, og Lyset fører til enda større egoistiske ønsker i våre egoistiske begjær, som vi hver gang korrigerer.

La oss anta at ønsket om å motta er lite, som en prikk, med en minimum kapasitet lik en. Lyset, egenskapen til giverønsket eksisterer der.

Lyset går inn i dette begjæret: Egenskapen til giverønsket pumper denne prikken med sitt giverønske, med varme, kjærlighet og medfølelse. Prikken svulmer og et sterkt begjær fremkommer i den. Og deretter, kraften av Malchut er lik, la oss si, tusen. Hvorfor fikk den slikt et enormt begjær for å motta? Det er fordi Lyset fyllte det på den måten.

Vi sier at det er Aviut (tykkelsen av begjæret) i Lyset. Hva betyr det?  Slik jeg tilbød deg en kake, ga deg litt godteri, en pute og foreslo noe varmt til deg. Jeg pumpet min holdning til deg slik at du begynner å begjære alt dette. Min gode holdning mot deg er omgjort til et begjær, hvis du ikke mottar dette fra meg, vil du begynne å lide. Dermed dyrker jeg et begjær i deg. Dette er hva Lyset gjør mot oss i likhet med hva vi gjør mot et bortskjemt barn. Dermed bygger det oss under nedstigningen ovenfra og ned.

Deretter under oppstigningen nedenfra og opp, gjør den det motsatte, men nesten det samme. Den påvirker vår egoisme, irriterer den, som om den knuser det. Under påvirkning av Lyset svulmer egoet og blir større og større. Dermed vokser vi.

De egoistiske og alturistiske komponentene vokser parallelt, og i hver tilstand, i hver verden er de motsatt og må utfylle hverandre til vi når nivået av uendelighet.

Lyset gjør alt, det utvikler stadig negative begjær i oss. Når du studerer har du små begjær. I morgen begynner du å hate andre, og deretter noe annet osv. Slik er det med Skaperen, i dag er du redd å si noe mot Ham, i morgen vil du hate Ham, og dagen etter i morgen vil du skrike til Ham. Tiden vil komme, du vil vokse opp og finne ut at slik er det.

Fra  Novosibirsk Convention 12/7/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →