Spørsmål: Hvis kjærlighet for vennene betyr å foretrekke deres ønsker mer enn mine egne, hvilke ønsker er det vi snakker om?

Svar: Som Baal HaSulam skriver i sin artikkel «The Last Generation» (Siste generasjon), må vi sørge for at hvert menneske i verden har det de trenger av nødvendige goder for å møte et normalt fysisk eksistensnivå. Hvis også vennen vil forholde seg slik til det, vil han ikke ha noen ekstrabehov.

Alt resterende må rettes mot å støtte vennen på den spirituelle veien. Så hva vil det si at jeg elsker vennen? Hvordan kan jeg imøtekomme ønskene hans? Hvis jeg sørget for mat og alt annet han trenger for sin eksistens, støtter jeg ham spirituelt: jeg viser ham min våkenhet og overfører skaperens storhet til ham og viktigheten av den spirituelle veien som vekker meg og fyller meg med kraft. Jeg oppfører meg mot ham som jeg gjør mot barnet mitt, som jeg ønsker å tiltrekke mot noe som gagner ham. Derfor viser jeg ham interesse, ønsket, at jeg setter pris på ham. På samme måte må jeg være et eksempel for vennen. Det vil si at jeg gir ham spirituell næring i tillegg til fysisk næring. Det vil si at jeg elsker ham.

Det er akkurat denne holdningen vi må utvikle i gruppen vår. Å gi vennen følelsen av målets storhet og mitt personlige eksempel av lojalitet mot den; dette kalles å elske vennen. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg tar hensyn til hva han trenger, de nødvendige fysiske behovene – og alt det resterende er mot hans spirituelle utvikling. Alt dette må jeg sørge for at han får.

Jeg må ha omsorg for at han har orden på livet sitt, hjelpe ham å finne jobb, osv. Og fra et spirituelt aspekt må jeg oppmuntre ham med målets storhet. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg har omsorg for hans utvikling og ikke min egen. Det beste for min egen utvikling er å ha omsorg for en venn. Men alt dette gjør jeg for å nå kjærlighet for Gud.

Man er nødt til å koble seg til èn enhet: Israel, Oraita og Kadosh Baruch Hu (Israel, Torah og skaperen). Ellers er det det samme som å elske vennen på en naturlig, egoistisk måte, slik jeg elsker barnet mitt.

Akkurat denne typen arbeid kalles «Guds arbeid». Hvis jeg forholder meg til en venn på denne måten, retter jeg meg mot skaperen gjennom ham. Kjærlighet for andre er nødvendig kun for å nå kjærlighet for Gud. Gjennom det avdekker mennesket skjulet som ble dannet av skaperen, så vi vil praktisere kjærlighet for andre og nå kjærligheten til Gud.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Kjærlighet - Inga kommentarer →

Hvis jeg ønsker å fokusere på skaperen, må jeg føle varme mot vennene – som en varm «kromosfære», en holdning der jeg vil la forholdet til vennen fortsette til et forhold med skaperen. Jeg elsker jo vennen fordi skaperen er i ham.

Skaperen viser meg hvem jeg er gjennom skapningene i denne verden, på måten han er skjult i dem. Hvis jeg kan føle kjærlighet mot denne verden, betyr det at jeg vil føle kjærlighet mot skaperen – mot den ENE som skapte denne verden og er skjult i den.

Spørsmålet er: «Hvorfor er skaperen skjult i verden og ikke i Torah?» Det er fordi denne verden er hans skjul og dersom jeg bruker lyset fra Torah, åpner jeg først opp for hva skaperen skjuler i verden og deretter oppdager jeg ham.

De etappene vi avanserer mot vennen, er etappene vi avanserer mot skaperen – og det finnes ikke noe annet enn det. Alt dette kalles kjærlighetens vei, i henhold til det endelige målet og i henhold til hva vi oppnår langs veien. Selv på laveste nivå oppdager vi hat – og deretter kjærlighet, i kontrast til det. Og slik fortsetter det, om og omigjen, på hvert nivå – hat og kjærlighet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →