I nyhetene (fra Science Magazine): «Periodiske gresshoppersvermer har en så merkelig livssyklus at enkelte hevder de kan telle og har en forkjærlighet for primtall. Dette fordi kullene deres dukker opp etter lange tidsintervaller; i Nord-Amerika opptrer de en masse fra under jorden hvert trettende eller syttende år. To forskere hevder nå at gresshoppers sykluser er satt for å «planlegge» antallet dødelige fiender –  rovfugler. I motsetning til det man kunne forventet, synker disse fuglenes antall drastisk samme året som gresshoppene kommer med all sin summende herlighet, rapporterer forskerne i siste utgave av The American Naturalist…

«Og mysteriet vedvarer. Vi har enda ingen god teori som forklarer hvordan gresshoppenes livsrytme forårsaker fuglenes antall til å droppe til et lavpunkt nøyaktig 13 og 17 år senere, sier Walt Koenig, en adferdsøkolog ved Cornell Universitet og avisens hovedskribent. «Dette får oss fortsatt til å klø oss i hodet.»

Min kommentar: Alt er kontrollert av det samme programmet vi alle er innbefattet i, som en helhet, der vi utfyller hverandre for å føre all eksistens til det samme målet, når hele massen – takket være menneskenes bevisste arbeid med å sammenkoble seg med sin egen art – hengir seg til den øvre ledelsen.

Kategori: Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Istedenfor å holde på prinsippet “ det er ingen andre enn Ham,” avhenger mine tanker av forskjellige faktorer, som jeg ser foran meg. Istedenfor å se fremover og forbi mennesker, forbi mekanismen, forbi alle de naturlige fenomener, og å se bare Skaperen og meg selv, Jeg, som en kortsynt person, ser på objekter som er meg nær og ser dem som faktorer min frihet avhenger av. Akkurat som Don Quixote, Jeg sloss mot vindmøller, livløst ”sceneteppe.”

Som et resultat  må Skaperen intensivere det onde og lidelser, så jeg må ta en bedre titt på hva livet mitt avhenger av. Han gjør det slik at jeg ikke vil være i stand til å stoppe dette søket.

Vi ser dette i eksempelet av staten Israel: Ahmadinejad, Hamas, trusler, rakketter, Mubarak istedenfor Sadat, Mursi i stedenfor Mubarak…Skaperen herder Faraos hjerte konstant. Hvorfor er det slik? Fordi det Jødiske folket ikke vil se den egentlige årsaken til det som skjer. I mellomtiden var alle de små årsakene ment for èn ting – å bringe Israel til Skaperen, så vi må være takknemlige til dem for det. De er bare midler.

Følgelig er folk pålagt å være litt mer smarte for å se hvem de arbeider med og hvem som leder verden. Problemene bare minner oss på hva målet er, og det er lett å bli kvitt dem hvis vi snur oss mot Skaperen. Men vi snur oss ikke mot han for å motta ”belønning”, men for å korrigere oss selv, for å følge Ham og ved dette bringe Ham tilfredshet. Da vil dagens ”påminnelser” bli annulert og ”Døds Engelen” vil bli til den ”Hellige Engel.

Spørsmål: Så hvem er det vi jobber med, gruppen eller den eksterne verden?

Svar: Hele virkeligheten, inkludert den eksterne verden, inkludert meg og gruppen, finnes i skaperen. Den eksterne verden gir meg en negativ impuls (1), ved å konstant vekke meg til å vende meg mot Skaperen (2). Men jeg vet at jeg ikke kan vende meg mot Han direkte. Først må jeg vende meg mot gruppen, og så sammen med den til Skaperen. Bare da vil jeg ha en beholder, et ønske for det, mens ingenting vil hjelpe meg hvis jeg jobber individuelt.

Fra 3^rd del av den Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Rabash 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →