I nyhetene (fra Scientific American): «Det er påfallende at det er så vanlig for celler fra ett individ å integreres inn i vevet på et annet distinkt individ. Vi ser vanligvis på oss selv som singulære, autonome individer – og disse fremmede cellene trekker denne oppfatningen i tvil og minner om at de fleste menneskene bærer levninger fra andre individer. Bemerkelsesverdig nok, viser resultater fra nyere forskning at celler fra andre individer også finnes i hjernen. I dette studiet ble mannlige celler funnet i kvinners hjerner og hadde levd der, i enkelte tilfeller, i flere tiår… «Vi anser alle kroppen som vår egen unike eksistens, så idèen om at vi kanskje huser celler fra andre mennesker i kroppen vår, synes merkelig. Enda mer merkelig er tanken på at selv om vi anser at våre handlinger og avgjørelser skyldes aktiviteten i våre egne individuelle hjerner, lever og fungerer celler fra andre individer i denne kompliserte strukturen. Miksing av celler fra genetisk distinkte individer er absolutt ikke uvanlig. Den betingelsen kalles chimerisme, oppkallt etter den ildpustende Chimera i gresk mytologi…

«Mikrochimerisme er vanligvis resultat av utvekslingen av celler via morkaken under svangerskap, men det finnes også tegn på celler som kan ha blitt overført fra mor til barn under amming. I tillegg til utvekslingen mellom mor og foster, kan utveksling av celler mellom tvillinger i livmoren forekomme og vi har også muligheten for at celler fra eldre søsken som finnes i moren, kan finne veien tilbake via morkaken til yngre søsken i neste svangerskap. Kvinner kan ha mikrochimeriske celler både fra sine mødre og fra sine egne svangerskap og det finnes til og med tegn på konkurranse mellom celler fra bestemor og spedbarn inni moren…

«Dette er et raskt utviklende nytt forskningsfelt med enormt potensial for hittil ukjente funn, samtidig som for praktiske bruksområder. Men det er også en påminnelse om vår gjensidige kobling.

Kategori: Nyheter, Samhold, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi trenger å bli ledet av det vi ser: vi må bruke våre sanser, vår kunnskap og vår fornuft. Og på den annen side finner vi prinsippet ”over fornuften,” og gjennom det utvider kabbalah søken etter hvordan man må passere på en riktig måte fra sin egen forståelse til å heve seg over fornuften.

Svar: Hele den øvre verden eksisterer over vår nåværende kunnskap, som betyr over egoet. På denne måten symboliserer ”over fornuften,” ikke for egoet.

Med dette dekker vi gapet mellom nivåene. Ved å avsløre nettverket av sammenhengen mellom alt, ser vi det som er grunnlaget for alle naturlovene. Det er som om naturen ”ligger” på dette nettverket, og vi begynner å observere dens deler i feltet, i mekanismer som aktiverer mennesker. Vi trenger igjennom slike lag, som i forhold til dem synes selv et atom som en grov ting. Intensjonen blir avdekket foran oss. Kreftene som inntreffer før materiet, som aktiverer atomene, bølgene og lysbølger.

I vår oppfattelse passerer vi nærmere begynnelsen og vi ser alt med en ny intensjon, i Ohr Hozer, i Ohr Hassadim, over vår nåværende kunnskap.

Fra den 4^de delen av Daily Kabbalah Lesson 12/14/12, “The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →