Vi leser så mye fra forskjellige kabbalistiske kilder, vi ser oss selv og verden i forskjellige potensielle situasjoner, og det ser ut til at korreksjon er en svært kompleks og vanskelig ting som praktisk talt er umulig.

Det er slik det ser ut helt til en person forstår at alt han trenger å gjøre er å sjekke etter og identifisere korrupsjonen så mye han klarer for å spørre etter deres korrkesjon. Vi trenger ikke tenke på hvordan det vil bli korrigert siden dette er noe vi aldri kan forstå, heller ikke forestille oss hvilket nivå som vil komme istedenfor det korrupte. Vi trenger bare å ville å korrigere hvert eneste nivå.

Vårt problem er bare i hva vi mener med begrepet korreksjon. Anta jeg har en bil og jeg ser forskjellige feil på den: den har flatt dekk, et problem med stempelet eller en annen del. Min anmodning burde ikke handle om å fikse bilen, men om å bruke den. Da vil jeg oppdage at den er fikset.

Vi må korrigere vår intensjon og ikke handlingen. Dette er hva vi glemmer, fordi vi ønsker å se det korrigerte nivået. Men ting kan korrigeres kun i henhold til hvordan vi kan og ønsker å bruke det riktig, i riktig retning, i de riktige handlingene. Ellers befinner bilen seg på kanten av en klippe og jeg må si hvilken retning jeg ønsker å kjøre den. Den vil forbli i ustand hvis jeg ikke velger den riktige retningen, fordi vi ”hever oss i hellighet og ikke synker i hellighet.” Dette er den eneste måten!

Det er veldig viktig å vite dette: Vi korrigerer ikke handlingen men intensjonen. Dette er et helt annet nivå av oppfatning; det er som om jeg velger forskjellige briller for å se på livet, i det deriverte. Hvis dette er hvordan jeg begynner å se på ting, er ikke korrigeringen i seg selv vanskelig lenger. Det er ikke et problem i det hele tatt, da det ikke er mitt ansvar. Jeg må kun velge hvordan å  bruke riktig hva som blir korrigert. Det sies: ”Gjør dine begjær til Hans begjær”; hvis min intensjon i å bruke denne delen av begjæret er helt identisk med skaperens intensjon, blir den korrigert umiddelbart, Lyset fullfører alt.

Til en viss grad er dette litt rart. Se på det på denne måten og det vil hjelpe deg å skille mellom handling og intensjon, siden dette er en feil som konstant drar oss til handling og konstant tar oss til et nivå som er helt irrelevant for oss, til et ”legemelig” nivå, og ikke til det ”menneskelig” nivå. Det ”menneskelige” nivået er lik skaperen, og hvis det er likt, da er verten og jeg ved bordet og bordet er den eneste grunnen for å kobles mot hverandre. Det viktigste er intensjonen, forholdet mellom oss, og ikke alle delikatessene på bordet.

Så ikke se på verden som noe vanskelig å korrigere. Tvert imot er sensitivitet i å identifisere hva som trenger å bli korrigert, som må korrigeres på min del, er det som er hele problemet.

Fra den 2^de delen av den Daily Kabbalah Lesson 01/01/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Vi bør alltid hjelpe, støtte og respektere en venn selv om han så vidt jobber med å korrigere sin egoisme; vi trenger fortsatt å oppmuntre ham til å spille sammen som et lite barn.

Når vi godkjenner og støtter ham føler han inspirasjon og selvtillit, som et resultat er han i stand til å gjøre en rekke ting. I motsettning til når vi undertrykker  ham og tar hans selvtillit bort, vil han lide, visne og miste evnen til å realiserer seg selv.

Derfor må vi alltid gi støtte og oppmuntring til våre venner.

Fra den Virtual Lesson 12/23/12

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg holde på riktig intensjon når jeg ikke er i det rette miljøet, feks på gaten?

Svar: Det er veldig vanskelig å holde på intensjonen når du ikke befinner deg i miljøet ditt. Her trenger du virkelig vennenes hjelp. Når du er ute på byen eller begynner å foreta deg eksterne ting, dukker ulike problemer opp. Du distraheres og hvis andre fløyter eller plystrer mens du kjører bil, feks, forsvinner alt, fordi du ennå ikke klarer å være i to virkeligheter. Du trenger derfor konstant å føle støtten fra vennene, som om du er under innflytelse av din egen, eller hvilken som helst annen gruppe i verden.

Vår felles omsorg for hverandre, Arvut (gjensidig garanti), bør manifesteres her; ellers blir vi ikke istand til å nå den øvre virkeligheten. Hvis vi ikke har omsorg for hverandre, er vi ikke den generelle Kli (beholder), som skrevet står: «Hver og èn skal hjelpe sin neste.»

Fra Den virtuelle leksjonen, 23/12/12

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →